(procycling.no): Anita Stenberg er for tiden i Glasgow, hvor hun forbereder seg til å kjøre sitt aller første verdenscupritt på bane. Verdenscupdeltakelse har vært 24-åringens mål siden hun begynte å satse for fullt, og endelig har hun samlet nok poeng til å få prøve seg mot den ypperste verdenseliten.
Søndag kjører hun omnium i den skotske storbyen.
– Jeg er veldig spent på nivået, for jeg kjenner ikke så mye til rytterne fra andre kontinenter. Men jeg har et mål om å ende på øvre halvdel. Kanskje jeg klarer en plassering blant de åtte beste, det ville i så fall vært fantastisk, sier Stenberg til procycling.no.
Imponerte i EM
Forrige gang hun kom med en lignende spådom, traff hun spikeren på hodet. I forkant av europamesterskapet i oktober, sa hun nemlig at en plassering blant de seks beste var målet. Og i omnium endte Stenberg til slutt på en femteplass – etter å ha ledet etter første øvelse.
– Det var utrolig stort. Å ende blant de fem beste var en drøm som gikk i oppfyllelse, sier Stenberg.
Men Stenberg har flere drømmer. Én av dem var å delta i verdenscupen, de to neste er VM og OL i Tokyo i 2020.
– Presterer jeg godt i verdenscupen, vil jeg nærmest være sikret en VM-plass. Og kommer man til VM, så er veien kort til OL, sier Hero-syklisten.
– Hvor realistisk er det?
– Jeg tror timingen er bra. Jeg har fire år på meg nå, så hvis jeg fortsetter utviklingen min skal det være mulig.
OL-fordelen
I tillegg gir en formatendring Stenberg en kjempefordel. For omnium, som er hennes sterkeste disiplin, er blitt forkortet fra å være seks øvelser over to dager til å bli fire øvelser på én dag. De to individuelle startene er fjernet, og igjen står fire fellesstarter.
Det er midt i blinken for det norske håpet.
– De har fjernet de to svakeste øvelsene mine. Å kjøre fire fellesstarter på én dag passer meg bedre både fysisk og mentalt, forklarer hun.
Det er sykkelforbundets sportssjef enig i.
– Det kan virke som små detaljer, men det er en stor fordel for henne, sier Hans Falk, som mener OL er godt innenfor rekkevidde.
– Jeg er usikker på hvordan kvalifiseringskravene til Tokyo er, men om hun utvikler seg ytterligere, bør det være en mulighet. Vi har vært langt unna å få noen OL-deltagere i banesykling en stund, men Anita har en kjempesjanse.
Bor og trener i Danmark
Det vil i så fall være en enorm prestasjon, for her til lands er vilkårene for banesyklister stusslige. Mangelen på en velodrom gjorde at Stenberg, i 2013, måtte dra til Danmark for å satse. Der har hun kombinert studier med å få etterlengtet treningstid på bane.
– I Danmark har hun tilgang på de samme fasilitetene som de danske rytterne. Det har vært helt avgjørende for henne, sier Falk, og legger til:
– Skal man konkurrere på OL-nivå, så er man avhengig av å ha tilgang til regelmessig trening. Mange bruker Knut Knudsen som et eksempel på det motsatte, men det har skjedd en del i sporten på 40 år. Å gjøre det han gjorde, ville vært mye vanskeligere i dag, sier svensken, som refererer til Knudsens OL-gull i 1972.
Selv om hun nå er ferdig utdannet ernæringsfysiolog, er det uaktuelt for Stenberg å flytte hjem til Norge. Det er tross alt i Danmark hun har sine treningsfasiliteter, trenere og treningskamerater.
Må ha deltidsjobb
– Så vurderer jeg nå å få meg en deltidsjobb her nede. Det er nødvendig for å få det til å gå rundt, sier Stenberg.
For selv om treningsfasilitetene er de samme, er likevel forutsetningene til Stenberg og de beste danske rytterne helt forskjellige. Ifølge Falk har danskene et budsjett for banesykling på flere millioner, mens Stenberg ikke får stort mer støtte enn det som er nødvendig for å dekke reise og overnatting i forbindelse med ritt.
– Hun får ingenting fra Olympiatoppen, eller noe sånt. Vi gir henne personlig støtte på litt over 100.000 kroner, som hun kan bruke utover det ordinære landslagsprogrammet. Hun kan jo ikke bare kjøre et par ritt i året, sier Falk.
– Så jeg må nok få meg en jobb for å kunne dekke utgifter på mat og husleie. Jeg forsøker også å finne noen egne sponsorer, sier Stenberg.
Veiviser
Men selv om flere av konkurrentene i verdenscupen er heltidsproffer, bruker ikke drammenseren krefter på å klage. Hun har allerede bevist at man kan oppnå mye selv med begrensede forutsetninger, og har ingen planer om å gi seg med det første.
Falk tror og håper at Stenberg kan bli en foregangsfigur for banesykling i Norge.
– Hun kan bli en rytter som viser vei for andre. Uten velodrom må man gjøre som henne – flytte utenlands for å satse. Man kan selvsagt bo i Oslo og fly utenlands to-tre ganger i måneden, men det krever unødvendig bruk av krefter. Det er mye enklere å flytte, og Anita kan vise flere at det kan være smart, sier han og legger til:
– Så håper vi jo at vi har en velodrom i Norge om noen år, slik at ungdom også kan få regelmessig trening på bane. Vi er avhengige av bredden for å skape toppene.
Glasgow er den første av totalt fire destinasjoner for årets verdenscup. Allerede neste helg skal Stenberg delta i omniumen i Apeldoorn, Nederland. I februar avsluttes sirkuset med runder i Colombia og Los Angeles.
