COL DU TOURMALET: Rytterne på vei opp Col du Tourmalet i 2015. FOTO: Tim de Waele/Getty Images

Fjellene som forandret touren for alltid

Knut Andreas Lone
Tips meg @knut_lone

Publisert 27.07.18 09:35

Del på    

Historisk sus over avgjørende Tour-etappe.

(procycling.no): Fansen foretrukne kamparena har gjerne vært Alpene. For Tour-arrangøren har dette også vært preferansen, spesielt de seneste årene, hvor Alpene stort sett har figurert som den avgjørende fjellkjeden i rittet. Ikoniske klatringer som Alpe d’Huez, Col du Galibier og Col du Izoard har gjerne virket uovertrufne, samtidig som Alpene er synonymt med folkefest.

Det var imidlertid i Pyreneene i 1910, at det ble et paradigmeskifte i Tour de France, som forandret rittet for alltid og var med på å forme rittet til dets moderne karakter.

Suksessfullt, men kaotisk

Da avisen L’Auto og redaktør Henri Desgrange etablerte og arrangerte det første Tour de France i 1903 skulle det være en episk test av styrke og utholdenhet. I løpet av seks etapper over 2428 kilometer, mellom 1. og 18. juli, skulle rytterne kjempe om seieren på humpete, fransk landevei.

Den første etappen gikk mellom Paris og Lyon, og var 467 kilometer lang. Maurice Garin, som etter hvert skulle vinne den første utgaven av La Grand Boucle, krysset målstreken først, etter 17 timer og 45 minutter. Noe slikt ville vært uhørt i 2018.

Mens de to første Tours de France ble avgjort på rytternes totale tid, måtte man gjøre endringer etter den andre utgaven. Den første utgaven ble en enorm suksess og publikum ble besatt av rittets helter. I 1904, på den andre etappen, ville publikummet hjelpe den lokale helten Antoine Fauré på Col de la République. De planla å banke og knivstikke rittets ledere, og angrep Garin og italienske Giovanni Gerbi da de passerte. Italieneren endte opp med brukne fingre og måtte forlate rittet.

(artikkelen fortsetter under bildet)

TOURENS FØRSTE VINNER: Maurice Garin var tourens første store stjerne og vant den første utgaven.

I tillegg til å være en kamp mellom rytterne, ble det også en kamp mellom dem og publikum, ettersom bråket fortsatte gjennom touren. Etter en rekke konflikter og sammenstøt med tilskuerne vant til slutt Garin igjen, men i desember ble han og de tre neste rytterne i sammendraget diskvalifisert for juks – blant annet for å ha tatt toget. Dermed ble 20 år gamle Henri Cornet stående som vinner, og franskmannen er fremdeles den yngste vinneren av rittet.

Desgrange ser mot fjellene

Med juks og involvering fra publikum var rittet i krise og Desgrange gjorde en dramatisk endring. Rittet skulle avgjøres på poeng i stedet for på tid. Man fikk poeng utifra etappeplassering og den med lavest poengsum vant rittet. Han økte også antall etapper og hadde færre kilometer per etappe.

Allerede i sin første utgave gikk rittet over Col de la République, som er den første stigningen over 1000 meter over havet, i rittets historie. Stigningen er imidlertid svært enkel og overkommelig, selv med datidens primitive utstyr. Hovedsakelig foregikk rittet på flate veier på den tiden, men i 1905 skulle touren ta et nytt steg.

På oppfordring fra en i redaksjonen, Alphonse Steinès, skulle man besøke Vogesene og Ballon d’Alsace, som ble tourens første ordentlige fjell. Med 12,5 kilometer à 5,2 prosent stigning, med ti prosent på det meste, ble det en stor omveltning. Reglene på den tiden sa at man måtte fullføre på den samme sykkelen man startet med, men rytterne fikk dispensasjon til å bytte sykkel i bunnen av klatringen, til en sykkel med lettere utveksling, ettersom syklene på den tiden bare hadde ett gir – i tillegg til fastnav.

Over toppen var det – som på Col de la République i 1903 – Hippolyte Aucouturier som var førstemann over og han holdt unna til mål i Besançon. Videre på den fjerde etappen forserte rytterne også Col Bayard (7,5 kilometer à 6,8 prosent) og Côte de Laffrey (8,7 kilometer à 6,2 prosent), en etappe Aucouturier også vant.

For Desgrange var inklusjonen av klatringene i touren bensin på bålet i å forme touren ytterligere i retning dens premiss: en test av utholdenhet og styrke. Steinès hadde argumentert med at klatringene ville gjøre rytterne enda mer heroiske og han fikk rett i dette. Siden den gang har Tour de France og fjell levd i en symbiose.

I 1907 fortsatte Desgrange å utforske fjellene og sendte rytterne inn i de vestlige Alpene, hvor Col de Porte skulle bekjempes. Klatringen stiger til 1326 meter over havet, i løpet av 18,2 kilometer à 5 prosent. Emilé Georget var raskest opp og vant etappen, 30 minutter foran den Lucien Petit-Breton, som vant touren til slutt.

Den moderne touren skapes

Touren fortsatte å besøke både Ballon d’Alsace, Col de Porte, Col Bayard og Côte de Laffrey i 1908 og -09, men Steinès ville ha mer og hang over Desgrange. Han ville ha touren til Pyreneene, som var i en helt annen liga enn de ovennevnte klatringene – dette var virkelige fjell.

Dermed ble Steinès sendt til Pyreneene på rekognosering to måneder foran starten på utgaven i 1910. På vei opp Col du Tourmalet måtte han stoppe, da en snøfonn hindret bilen i å fortsette. Han forlot bilen, fortsatte til fots og gikk seg vill på kveldstid. Det endte med at han falt ned i en ravine. Til slutt ble han funnet av et lokalt søkemannskap klokken tre på natten.

Den svært dramatiske hendelsen endte likevel opp i en helt annen ordlyd i telegrammet som nådde Desgranges hender. «Ingen problemer med å passere Tourmalet. Veiene tilfredsstillende. Ingen problemer for syklister.»

Desgrange, som alltid var redd for å inkludere utfordringer han fryktet rytterne ikke kunne håndtere, fikk blod på tann. Dermed ble det to brutale etapper i Pyreneene, på den 9. og 10. etappen i 1910-utgaven. Den 9. etappen gikk over Col de Port, Col de Portet-d’Aspet og Col d’Ares, en svært tøff prøvelse etter datidens referansepunkter.

(artikkelen fortsetter under bildet)

OPP I SKYENE: Col du Tourmalet var i 1910 et uprøvd monster. FOTO: Tim de Waele/Getty Images

På den 10. etappen tok man det imidlertid til ukjente høyder, da Col de Peyresourde (1569 meter over havet), Col d’Aspin (1489 meter over havet), Col du Tourmalet (2215 meter over havet) og Col d’Aubisque (1709 meter over havet) stod på programmet. En etappe som i dag anses som en svært tøff etappe. I 1910 var det helt ekstremt.

Desgrange, redd for å ha brukt opp lykken sin, turte ikke å følge rittet selv og overlot ansvaret til sine assistenter. Frykten hans ledet til at man begynte med en feiebil (broom wagon), som skulle plukke opp de rytterne som ikke klarte å fullføre. På denne tiden hadde også såkalte flip-flop hubs dukket opp. Fremdeles hadde man bare ett gir, men på disse hjulene kunne han ha et tannhjul på hver side av navet, ta av hjulet og snu det, for å få lettere eller tyngre utveksling ifølge med terrenget.

Da starten på etappen gikk klokken halv fire om natten satte Octave Lapize avgårde og var først over Peyresourde, Aspin og Tourmalet, mens ukjente François Lafourcade var først over Aubisque, utmattet og apatisk – ute av stand til å ytre et eneste ord. Ett kvarter senere kom Lapize gående. «Dere er mordere, mordere», ropte han til Steinès og assistenten Victor Breyer.

I utforkjøringen kjørte Lapize imidlertid formidabelt, tok igjen Lafourcade og suste inn til seier i Bayonne. Noen etapper senere overtok Lapize ledelsen i rittet og stod til slutt igjen som vinner i Paris, den 31. juli 1910.

Det påfølgende året fulgte Desgrange på med Alpene og Col du Galibier, og voila; touren slik vi kjenner den var skapt.

Fra Lapize til …?

Når rytterne fredag legger ut på den 19. etappen i Tour de France 2018, skal de også forsere de samme stigningene som Lapize strevet seg over for 108 år siden.

Den 17. etappen i årets ritt gikk over Col de Peuresourde, mens fredagens etappe går over Col d’Aspin, Col du Tourmalet og Col d’Aubisque, på det som kanskje er rittets kongeetappe – akkurat som i 1910.

Den gang var det Octave Lapize, François Faber, Émile Georget, Pierino Albini og Louis Trousselier, som i heroiske åndedrag var en del utformingen av tourens mystikk, drama og lidelse. Fredag er det Geraint Thomas, Tom Dumoulin, Chris Froome, Primoz Roglic, Nairo Quintana, Romain Bardet, et.al. som skal kjempe om heder og ære på hellig Tour-grunn.

Kilde: The Story of the Tour de France av Bill og Carol McGann

Tagget med: , , , , , ,

Les også disse