(procycling.no): Onsdag fortsatte Odd Christian Eiking sin gode sesongstart. I debuten for Wanty-Groupe Gobert i GP La Marseillaise ble nordmannen nummer to. Tour of Oman ble årets første etapperitt, men det var en hemmet Eiking som stilte til start i ørkenrittet. Mot slutten av januar falt askøyværingen i en trapp, og fikk et lite brudd i foten.
Allikevel klarte 23-åringen å henge med de beste på den andre etappen i Oman. Kun 14 ryttere kom i mål med første gruppe, på etappen som ble vunnet av Nathan Haas (Dimension Data).
Eiking trillet i mål som tolvtemann, og er nå nummer syv i sammendraget ti sekunder bak Haas.
– Det var veldig varmt, men det gikk greit det. Jeg var litt spent før etappen i dag, og var spent på om jeg var dugenes eller om jeg måtte ta det med ro. Mot slutten så kicket adrenalinet inn, sier Eiking til procycling.no.
To uker etter det uheldige beinbruddet, er det fortsatt meget merkbart for Wanty-rytteren.
– Jeg merker det hver gang jeg tråkker at det er noe vondt der. Men når jeg sitter så kjenner jeg det ikke så mye. Når jeg står så merker jeg det, forteller nordmannen som ellers er i fremragende form.
– Jeg hadde gode bein, og klarte å sitte med opp bakken. Det er bra det, men spurten er vanskelig.
Keitete avslutning
Spesielt i den slake motbakken opp mot mål merket Eiking at benbruddet hemmet avslutter-egenskapene på sykkelen.
– Det ble en sittende, stående spurt om hverandre. Med kun en fot som tråkket ordentlig, så det ble litt skeivt, forteller vestlendingen.
Skaden like etter GP La Marseillaise har preget treningsarbeidet, men Eiking merker at formen er intakt.
– Den var jo veldig bra i Marseillaise. Jeg har holdt det sånn noenlunde selv om det har vært lite trening. Jeg trodde jeg skulle være litt dårligere, men ble positivt overrasket.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
NESTEN: Alexandre Geniez vant GP La Marseillaise like foran Odd Christian Eiking. Foto: AFP PHOTO / ANNE-CHRISTINE POUJOULAT
Dårlig utnyttelse av god form
Når hele kroppen er i slag, bortsett fra én fot, merker nordmannen at han gjerne skulle fått mer ut av kapasiteten.
– Det er egentlig veldig kjipt. Jeg var veldig skuffet i dag, da jeg kom i mål. Det var deilig å sitte med, og føle at jeg er i bra slag. I en gruppe sånn som i dag. Jeg skulle vært topp fem, og med maks uttelling kunne jeg kanskje vært på pallen, konstaterer Askøys sykkelelegant, som endte på plassen foran Vincenzo Nibali på onsdagens etappe.
Etter målgang merket han at foten hadde reagert på all syklingen på samme måte som på dag én av Tour of Oman.
– Det er den samme greia hver dag. Foten er ganske hoven etter målgang, så vi er klare med en ispose rett etter mål.
Nå blir hovedfokuset å komme seg gjennom de fire kommende etappene.
– Det er greit å kjøre Oman. Jeg får belage meg på å bare komme meg gjennom, og ta det som trening. Men jeg kjente at det blir bedre og bedre. Det verste er å gå på foten. Å sykle er ikke det verste.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
LIKE BAK: Nathan Haas spurtslo Greg Van Avermaet i Oman, med Eiking litt lenger bak i gruppa. Foto: Bryn Lennon
Ser mot kongeetappen
Etter én spurtetappe, og en mer krevende dag to, venter to puncheur-etapper i Oman. Til tross for at ambisjonene ikke er helt på topp, så håper Eiking litt på konteetappen.
– I morgen blir nok en puncheur-avslutning som vanligvis passer meg som hånd i hanske, konstaterer Wanty-taletnet, men innser at det blir vanskelig å nå helt opp.
– Sånn som det var i dag med spurten, da gikk det helt i dass. Så det ser mørkt med tanke på spurten i morgen.
For sammendraget blir nest siste etappe, med målgang på Green Mountain, den viktigste.
– Vanligvis skulle jeg hatt håp om topp ti i sammendraget. Men nå er jeg usikker hver dag. Jeg var usikker helt til jeg kom inn i siste bakken i dag. Det kunne slå begge veier. Det er litt annerledes på Green Mountain, så jeg håper at jeg klarer noe liknende som i dag.
Men noen ambisjoner om å kjempe helt i toppen har han ikke.
– Jeg har fortsatt bare som mål om å komme meg gjennom og å ta tiden. Og at foten blir 100 prosent igjen. Selv om det tar én, to eller tre uker. Jeg håper det går fort.
