FEM AV GJENNOMBRUDDENE: Pogacar, Dygert-Owen, Hagen, Wiebes og Evenepoel. Foto: Justin Setterfield/Luc Claessen/Tim de Waele/Getty Images (Montasje)

Årets gjennombrudd 2019

Theis Magelssen
Tips meg @TheisMagelssen

Publisert 31.12.19 09:44

Del på    

Fem ryttere som virkelig tok et steg seg i sesongen som gikk.

(procycling.no): Har 2019 vært ungdommens år i sykkelsporten? På sett og vis.

Unge ryttere har vist seg fram både i Grand Tours, klassikere og i mesterskap. procycling.no-redaksjonen har kommet fram til fem ryttere vi mener tok store steg i 2019-sesongen.

Nederst i saken kan du gi din stemme til den du mener har vært «Årets gjennombrudd 2019»!

Artikkelen fortsetter under bildet

FØRSTE SEIER I EN GRAND TOUR: Vuelta a España 2019 var Tadej Pogačar sitt aller første treukersritt. Foto: Justin Setterfield/Getty Images

Tadej Pogačar – 21 år – UAE Team Emirates

Kunne konseptet Grand Tour oppstått i 2019? Det er et spørsmål som er vanskelig å besvare. Jeg tror jeg heller mot nei som svar på det spørsmålet. Oppgaven som står foran enhver rytter ved starten av et treukersritt er formidabel. For et vanlig menneske fremstår det nærmest umulig.

Men for et slovensk unikum så gikk det som en lek allerede på første forsøk.

Forventningene var høye til Tadej Pogačar da han tok steget opp til WorldTouren etter seier i både Tour de l’Avenir og Fredsrittet i 2018. Men i et UAE Team Emirates som hadde både Fabio Aru og Dan Martin på lønningslista var spørsmålet om han kom til å få slippe til allerede i 2019.

Det fikk han.

Etter sammenlagttriumf i både Volta ao Algarve og Tour of California kom Grand Tour-debuten i Vuelta a España. Fabio Aru var uttalt kaptein. Uttalt er nøkkelordet der.

For på de spanske veiene var det ingen tvil om hvem som var best. Allerede på første fjelletappe var han fjerde best av favorittene. Til Mas de la Costa tapte han noe tid, men inn i den andre uka så han bare bedre og bedre ut.

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

På kaosetappen til Cortals d’Encamp kom den første triumfen. Etter et grusparti før siste stigning snek Quintana seg av gårde med Pogačar på hjul. Med omlag tre kilometer igjen klinket sloveneren til. De snart 21 år gamle beina viste ingen svakhetstegn. Seier. Opp på femteplass i sammendraget.

Så kom dagen som må ha vært en av de største i slovensk idrettshistorie: Alliansen på Los Machucos. Tre kilometer igjen og Roglic klinker til. Kun Pogačar følger. De to landsmennene jobber sammen helt til mål. Roglic spurter ikke. Pogačar tar seier nummer to og klatrer opp til tredjeplass i sammendraget.

Men en Grand Tour-drøm kan knuses på et øyeblikk. Når som helst gjennom de tre ukene kan noe skje som ødelegger alt. Podiumdrømmen brast nesten på den 17. dagen.

En vanvittig etappe i vinden med over 50 kilometer i snitt endte med Nairo Quintana som den store vinneren i sammendraget. Han tok over fem minutter på rivalene og dyttet Pogačar ned på fjerdeplass. Dagen etter passerte også Lopez Superman. Ned på femteplass.

Så kom det fryktløse siste kapittelet i sammenlagtkampen. Signert Tadej Pogačar .

38 kilometer igjen til målstreken på 20. etappe. Opp Puerto de Peña Negra angriper rittets yngste rytter. Med sammenbitte tenner klatrer han opp til sin tredje etappeseier. Og opp til tredjeplass i sammendraget i sin aller første Grand Tour.

Artikkelen fortsetter under bildet

SEIERSMASKIN: Lorena Wiebes har vært favoritt i de fleste spurter hun har kjørt i år. Foto: Luc Claessen/Getty Images

Lorena Wiebes – 20 år – Parkhotel Valkenburg

2018 ble en litt underlig sesong for Lorena Wiebes. Fire seirer ble det, men alle kom i små ritt. Det som kanskje huskes best fra hennes første sesong etter juniorlivet var fadesen i Glasgow. Der det nederlandske stjernegalleriet kjørte inn sin egen Anna van der Breggen og skulle kjøre opptrekk for nettopp Wiebes. Opptrekket stokket seg fullstendig og Marta Bastianelli tok EM-gullet foran Marianne Vos.

I 2019 er det ikke knotete opptrekk eller underlige taktiske valg som assosieres med navnet Lorena Wiebes. Skal man velge seg ett ord, så blir det fort seier.

Hun har vært den raskeste kvinnelige spurteren i sykkelsesongen 2019. Så enkelt kan man si det.

Landsmann Dylan Groenewegen var mestvinnende mann i 2019 med 15 triumfer. Lorena Wiebes endte på samme antall. Men mens Groenewegen tok sine 15 på 73 rittdager hadde Wiebes kun 44 rittdager.

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

Mijdrecht-syklisten vant altså mer enn en tredjedel av sykkelrittene hun tråkket seg gjennom i 2019. Det er en uforskammet uttelling som få er i nærheten av. Åtte andre- eller tredjeplasser kan også legges til på lista over toppresultater.

Nederlandsk kvinnesykling har nok en gang fostret fram noe helt spesielt. Men denne gangen er det dog et skjær i sjøen: Hva skjer i 2020?

I 2018 forlenget hun kontrakten med Parkhotel Valkenburg helt ut 2021-sesongen. Men i høst virket hun mindre lysten. Nå nekter hun å sykle for det nederlandske laget i 2020 og håper å få bli fristilt fra kontrakten. Om så ikke skjer så kan det fort gå lang tid før vi ser henne i ritt igjen.

Hun var en av de unge stjerne som skinte aller sterkest i 2019. Det vil være trist om stjernen skal begynne å falme når den kun er 20 år gammel.

Artikkelen fortsetter under bildet!

SIDE OM SIDE MED DE BESTE: Carl Fredrik Hagen sto i 2019 for historiens beste norske sammenlagtplassering i en Grand Tour. Foto: Luis Gomez – Pool/Getty Images

Carl Fredrik Hagen – 28 år – Lotto Soudal

Når skal Norge få en Grand Tour-rytter? Et spørsmål som har blitt stilt igjen og igjen siden norsk sykkelsport begynte å skyte fart med Thor Hushovd på starten av 2000-tallet. I år fikk vi svaret: Vi har allerede en.

Etter fylte 27 år så fikk Carl Fredrik Hagen endelig sin første sesong som sykkelproff. Sesongen begynte forsiktig. Noen frie roller her og der førte til 16. plass i Volta ao Algarve, 15. plass i Romandiet rundt og 10. plass i Tour of Norway.

For mange var nok siste etappe i Critérium du Dauphiné den første gangen de merket seg navnet Carl Fredrik Hagen. Dylan van Baarle slo Jack Haig i kampen om seieren, men bak de to kjempet Hagen om tredjeplass på etappen. Tempoet han satt i siste stigning var så høyt at Julian Alaphilippe ble kjørt av.

Nettopp Dauphiné var det lengste etapperittet Oppegård-syklisten hadde fullført da han startet på Vuelta a España. Gjennom de første syv dagene av den spanske Grand Tour hang Lotto Soudal-rytteren brukbart meg og sluret rundt 20. plass i sammendraget. Men da han beveget seg inn i det ukjente begynte han virkelig å skinne. På den åttende etappen stakk han av gårde i bruddet og klatret opp til 7. plass. Han holdt seg på topp ti helt til Madrid.

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

De første fjelletappene ble litt for eksplosive og utfordrende. Men da sliteregenskapene ble viktigere den tredje uka så fikk Hagen vist hva som bor i han. Selv har han sagt at han bare følte seg bedre og bedre. Det er den siste uka som virkelig gir norske sykkelfans grunn til begeistring og håp for årene som kommer. For der var det ikke taktiske brudd og smart kjøring som sørget for at han hang med. Han hang med fordi han da var en av de aller beste i rittet.

På den 18. etappen kom det siste kunststykket. Han ble nummer seks på en knallhard fjelletappe og kom i mål med Nairo Quintana og Tadej Pogacar. I samme øyeblikk klatret han opp til 8. plass i sammendraget. Å klare å avansere i en Grand Tour, så sent i siste uke, er en bragd i seg selv.

Det første proffåret taklet han alle utfordringer som ble kastet mot ham. Gjennom sesongen skjønte også Lotto Soudal at de ved å ta en sjanse på en 27 år gammel lyslugg fra Norge så hadde de funnet en liten diamant. Som en fortsatt relativt fersk syklist er Hagen en mann som fortsatt kan bli bedre. Til tross for at han har passert 28.

Neste år skal han støttes av Lotto Soudal i Giro d’Italia og Vuelta a España. Det er bare å glede seg.

Artikkelen fortsetter under bildet!

SLO DE USLÅELIGE: De to nederlandske supersyklistene Van Der Breggen og Van Vleuten ble begge smadret av Chloé Dygert-Owen i tempo-VM. Foto: Tim de Waele/Getty Images

Chloé Dygert Owen – 22 år – Sho-Air TWENTY20

Basketball var egentlig idretten til Chloé Dygert Owen. Men en skulderskade ødela ambisjonene til amerikaneren. I 2013 begynte hun å sykle litt mer. Seks år senere er det nettopp den unge syklisten fra Indiana som står for årets kanskje største skrell.

For før temporittet i VM i Yorkshire pratet alle om Annemiek van Vleuten. Romvesenet har blitt et slags kallenavn på 37-åringen. Det stammer fra Lago di Cancano-etappen i årets Giro Rosa der hun vant med tre minutter. Bakketempoetappen i samme ritt vant hun med nesten minuttet ned til Anna van der Breggen. Det nederlandske mesterskapet vant hun med 1:35 ned til Ellen van Dijk. At Van Vleuten skulle ta sitt tredje strake tempo-gull var nok det tipset i VM som ga lavest odds. Men det var en blek utgave av romvesenet som tråkket seg gjennom de 30,3 kilometerne i kampen mot klokka gjennom åsene i Yorkshire.

Denne dagen var romvesenet fra USA.

42:11 var tiden hun dundret over målstreken med. Hun forbedret ledertiden med tre minutter. Halvveis ut i temporittet kjempet Van Vleuten og Van der Breggen med kun ett sekund mellom dem. Men de var begge 1:10 bak Dygert Owen.

Van der Breggen vant til slutt kampen om sølvmedaljen, 1:32 bak den amerikanske 22-åringen. Van Vleuten endte 1:52 bak.

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

Chloé Dygert Owen kuppet tempotronen. Men det virket nesten ikke som om hun var preget av det i det hele tatt. I seiersintervjuet var hun selvfølgelig fornøyd. Men det var ingen ekstase, ingen overraskelse, ingen sjokkerte jubelrop. Det virket nesten forventet. Hun hadde jobbet hardt, var selvfølgelig fornøyd. Men allerede i seiersintervjuet var fokus rettet fremover mot OL i 2020.

Det er enda en imponerende faktor ved seieren hennes. Hvor lite hun dveler ved den. Kun dager senere var det originale romvesenet tilbake i praktslag. Van Vleuten vant VM-fellesstarten etter 104 kilometer alene i brudd. Men mot slutten var det kun én kvinne som våget å forsøke å ta opp kampen mot det uoppnåelige. Chloé Dygert Owen startet jakten, og feilet. Fjerdeplass.

Men at hun prøvde sier mye. Ikke bare om hennes fysiske potensiale, men om en vanvittig vinnerskalle.

Stortalentet hadde kun tre rittdager utenfor USA i 2019. En var temporittet i panamerikanske lekene i Peru (som hun selvfølgelig vant). De to andre var i Yorkshire.

For amerikanere er alltid OL størst. Farlige veier og trange gater i Europa får nok neppe lov til å sette OL-drømmen til Chloé Dygert Owen i fare. Så kanskje får vi ikke se VM-trøya hennes på europeiske veier før i 2021. Men når hun først reiser over dammen, så må selv nederlandske romvesener vokte seg.

Artikkelen fortsetter under bildet!

YNGSTEMANN: Remco Evenepoel var både yngst og best blant rytterne i Clásica San Sebastián. Foto: David Ramos/Getty Images

Remco Evenepoel – 19 år – Deceuninck-QuickStep

Du har generasjonstalenter og så har du de talentene som er enda sjeldnere. De som dukker opp kanskje en gang hvert tiår. Og så har du et siste nivå. De talentene som nesten ikke virker å være ekte. Som du, om du er heldig, får se om du lever på rett tid. Remco Evenepoel er et sånt talent.

Forventningene var, mildt sagt, enorme. Tenåringen vant 23 sykkelritt som junior i 2018. De to VM-gullene tok han med 1:24 ned til sølv på tempoen og 1:25 ned til sølv på fellesstarten. Talentet var udiskutabelt. Han var allerede mer enn god nok for U23-klassen. Men kampen om noe så sjeldent som denne belgieren førte til at profftilbudene kom allerede. Som 18-åring signerte Remco Evenepoel for Deceuninck-QuickStep. Men var dette kun for at det belgiske storlaget ikke skulle miste han til andre lag? Eller var han faktisk god nok. Kunne virkelig en tidligere fotballspiller født i år 2000 være konkurransedyktig mot de aller beste i verden?

Ja. Er det enkle svaret på det spørsmålet.

Sporene var der tidlig. Tredjeplass på tempoen i Vuelta a San Juan. Fjerdeplass i Tyrkia rundt. Så herjet han i Hammer Series før han skulle hjem til Belgia rundt.

På den andre etappen bruker han samme taktikk som han gjorde i juniorklassen: Angrip. Kun Victor Campenaerts blir sittende med tenåringen. Lotto Soudal-rytteren velter ut av rittet, men sier etter målgang at han aldri har opplevd så intens kjøring. Han klarte nesten ikke å holde hjulet til sin landsmann. Evenepoel tar sin første proffseier. Tre dager senere vinner han rittet sammenlagt.

Men den yngste ulven var fortsatt sulten.

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

Seier nummer to minner om juniortriumfene den også. 2:13 foran Gilbert vinner han den tredje etappen i Adriatica Ionica Race. Nøyaktig en uke sener sykler han sitt aller første endagsritt på WorldTour-nivå.

Han blir distansert på Mendizorrotz-klatringen. Men i utforkjøringen plukker han opp noen flasker og jobber seg tilbake til kaptein Enric Mas. Så kommer innkjøringen til Morgil Tontorra. Før den harde siste bakken angriper Toms Skujins. 19-åringen våkner til og går etter. I det bratteste partiet distanserer han den latviske mesteren. Ved bunnen av bakken hadde duoen 40 sekunder. Evenepoel har nesten ikke tapt noe tid i det han kommer seg over toppen.

De to siste sykkelbragdene til 19-åringen i 2019 kommer på mesterskapstempoer. I Alkmaar hedret han sin landsmann Bjorg Lambrecht som mistet livet tre dager før Evenepoel tok EM-gull. Enda mer imponerende var sølvmedaljen i Yorkshire. Kun en fandenivoldsk Rohan Dennis klarte å slå Evenepoel i kampen om gullet.

Når man skal oppsummere ungguttens første sesong som proff er det ikke lett å skrive noe som ikke allerede har blitt skrevet.

Han er ikke så god som alle trodde han var. Han er enda bedre.

[poll id=»22″]

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

Tagget med: , , , , ,

Les også disse