Årets beste kvinnelige rytter

(procycling.no): Sykkelsesongen 2019 er for godt forbi og 2020 er her, med en ny sesong bare noen uker unna. I julen har procycling.no presentert fem forskjellige ritt/hendelser i «Årets øyeblikk» og «Årets gjennombrudd», og nå er tiden kommet for å kikke på hvem som utmerket seg som årets beste rytter.

Vi sitter igjen med fem ryttere som har utpekt seg som de aller beste og nederst i saken kan du også gi din stemme til den du mener har vært «Årets kvinnelige rytter 2019»!

PS: Sjekk også ut «Årets mannlige rytter 2019» her!

Annemiek van Vleuten

Det nederlandske unikumet var verdens beste, kvinnelige syklist i 2018 og er vanskelig å komme unna i 2019 også. 37-åringen leverer nok en bunnsolid sesong fra ende til annen.

Etter den stygge velten under VM-fellesstarten i Innsbruck i fjor høst måtte hun ta seg litt tid til rekonvalesensen og syklet sitt første ritt i starten av mars, da hun var på startstreken i Omloop Het Nieuwsblad, men veteranen satte standarden umiddelbart med en fjerdeplass.

Allerede uken etterpå skulle hun stå øverst på pallen, da hun gikk seirende ut av Strade Bianche. Hun angrep på siste grussektor og på sedvanlig vis holdt hun unna alene og kunne strekke armene i været på Piazza del Campo.

Gjennom vårklassikerne fortsatte hun taktfast med andreplass i både Flandern rundt, Amstel Gold Race og Flèche Wallonne, før det hele kulminerte i Liège-Bastogne-Liège. På ikoniske La Redoute gikk hun til, drøyt 30 kilometer fra målstreken og igjen ble det en soloseier, over halvannet minutt før nummer to.

(artikkelen fortsetter under bildet)

LA REDOUTE: Annemiek van Vleuten på vei opp den ikoniske stigningen i Liège-Bastogne-Liège. FOTO: Luc Claessen/Getty Images

En liten dupp gjennom mai og en sjetteplass i Women’s WorldTour-etapperittet Emakumeen Bira, før hun ble nasjonal tempomester, like i forkant av ett av sesongens hovedmål: Giro Rosa. Etter å ha vunnet med fire og et halvt minutt i sammendraget i 2018-utgaven, var hun overveldende favoritt foran 2019-utgaven.

Da rittet entret fjellene satte hun umiddelbart tonen, med en maktdemonstrasjon som fikk Elisa Longo Borghini til å omtale henne som «et romvesen». Opp til Lago di Cancano på den femte etappen distanserte hun tidlig konkurrentene og økte hele veien til toppen. To minutter og 57 sekunder var gått før toer Lucinda Brand krysset streken og rittet var på mange måter avgjort. En ny seier fulgte den påfølgende dagen, på den individuelle bakketempoen og ingen kunne gjøre noe med henne videre.

Etter å ha krysset en ny Giro av på sjekklisten var det fullt fokus mot VM. Mitchelton-Scott-rytteren kunne bli historisk og tangere Jeannie Longos tre seire på rad (1995-97) i temporittet og var igjen storfavoritt. Denne gangen dukket imidlertid et annet romvesen opp. Det unge og mer ubeskrevne bladet Chloe Dygert-Owen sjokkerte alle, og henviste Anna van der Breggen og Van Vleuten til henholdvis andre- og tredjeplass.

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

Sjokkbølgene hadde imidlertid ikke lagt seg før Van Vleuten leverte en ny, utenomjordisk prestasjon på kvinnenes fellesstart. Allerede med to gull på temposykkelen og etter skuffelsen på fellesstarten i Innsbruck hang et gull på fellesstarten nok aller høyest, men den mest krevende stigningen lå over 100 kilometer fra målstreken i Harrogate.

I den bratte åssiden opp Cray Hill gikk Van Vleuten imidlertid fryktløst til og igjen var konkurrentene sjanseløse til å holde tritt. Over toppen var luken nærmere minuttet til en sterk forfølgergruppe, men med landskvinnen Van der Breggen i gruppen bak holdt hun farten oppe, for å gi henne en billig reise.

Taktikken bar frukter og med sin enorme kapasitet fortsatte Van Vleuten å øke. Konkurrentene bak ble utålmodige og samarbeidet var dårlig. Plutselig var luken tre minutter. Kilometer for kilometer ble forsert, og etter 104 kilometer alene i front var Annemiek van Vleuten verdensmester – kronen på en ellevill sesong.

(artikkelen fortsetter under bildet)

ENDELIG VERDENSMESTER: 37 år gammel kunne endelig Annemiek van Vleuten ikle seg regnbuetrøyen som verdensmester i landeveisrittet. FOTO: Tim de Waele/Getty Images

Marianne Vos

I det stjernespekkede, nederlandske landslaget, så var Marianne Vos hode også tungt investert i VM-fellesstarten, men sykkeldronningen ble sittende litt i bakleksa, så personlig ble det en sjetteplass på henne, men selv om ikke det ble en fjerde verdensmestertittel har hun fremdeles en strålende sesong.

Ikke bare er hun tiårets og tidenes beste kvinnelige syklist, men hun har også for alvor funnet seg selv igjen i 2019 og er den mestvinnende rytteren i verden, med 19 seire. Etter å ha tatt 0, 6, 8 og 8 i sesongene 2015 til 2018, hevet «Kannibalen» seg til gamle høyder igjen i 2019.

Klassikerkampanjen gikk nok ikke helt slik hun hadde ønsket, men i løpet av våren tok hun en sterk seier i Trofeo Alfredo Binda, og formen steg jevnt og trutt frem til Giro Rosa i starten av juli. Foran det italienske etapperittet hadde hun tatt fire seire så langt gjennom sesongen. Med andre ord hadde hun en helt forrykende sommer og høst i vente.

(artikkelen fortsetter under bildet)

OVERLEGEN: Ingen kunne matche Marianne Vos på den siste kilometeren av La Course. FOTO: Chris Graythen/Getty Images

I de korte bakkeavslutningene var hun utilnærmelig og raket med seg hele fire etappeseire i rittet. Videre til La Course i Pau, like i bakkant av giroen, så vant hun på den mest Vos-esque måten man kan tenke seg. Med sitt karakteristiske nådestøt i knekkeren inne på den siste kilometeren var hun igjen i en egen klasse tok en klar seier.

I etapperittene Ladies Tour of Norway og Tour Cycliste Féminin International de l’Ardèche hadde hun en utrolig rekke. Etter å ha blitt nummer fem på den innledende etappen i førstnevnte, vant hun de tre siste og tok sammenlagtseieren. Videre inn i det franske etapperittet fortsatte hun dominansen da hun vant de tre første etappene der, og sto altså med seks seire på rad. Deretter ble det en 17. og en andreplass, før hun igjen var på toppen av podiet på de to siste etappene, og vant igjen sammendraget.

19 seire og vinner av Women’s WorldTour-rankingen ble det i 2019, for evigunge Vos.

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

Marta Bastianelli

I likhet med Vos hadde også italienske Marta Bastianelli en formidabel rekke resultater. Verdensmesteren fra 2007 i Stuttgart innledet sesongen med andreplass i Omloop Het Nieuwsblad, og når hun først var inne blant de ti beste skulle hun ikke ut igjen på en god stund.

Frem til første etappe i Lotto Thüringen Ladies Tour i slutten av mai var hun ikke utenfor topp ti i et eneste ritt og leverte 16 resultater blant de ti beste. Det er i og for seg meget bra, men hun sto også øverst på pallen i flere.

Det ble seier i både Spar – Omloop van het Hageland og WWT-rittet Ronde van Drenthe, før hun skulle ta en ny karrieredefinerende seier. Opp Oude Kwaremont skaper hun den avgjørende seleksjonen. 32-åringen har initiativet og flyr opp den ikoniske brosteinshellingen. Kun Annemiek van Vleuten og Cecilie Uttrup Ludwig makter å følge henne.

(artikkelen fortsetter under bildet)

SEIER I FLANDERN: Marta Bastianelli slipper jubelen løs på podiet i Oudenaarde etter å ha vunnet Flandern rundt. FOTO: Tim de Waele/Getty Images

Den mer klatresterke duoen forsøker begge å riste henne av seg, men den eksplosive og raske italieneren lot seg ikke vippe av pinnen. Trioen holder sammen til den siste kilometeren og Bastianelli blir tvunget i front opp på oppløpet i Oudenaarde. Van Vleuten gir det et forsøk i spurten, men er sjanseløs og iført europamestertrøyen tar Bastianelli en enorm seier.

Videre gjennom sesongen fortsatte hun å hente seire her og der, og avsluttet sesongen med seier på hjemmebane, i Gran Premio Bruno Beghelli. Det sørger for elleve seire totalt, i hennes beste sesong i karrieren.

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

Lorena Wiebes

Den unge spurteren kom inn i sin andre proffsesong med fire seire i sekken og bare 19 år gammel da sesongen startet – samt syklende for et relativt lite lag i Parkhotel Valkenburg – var nok ikke forventningene enorme til Lorena Wiebes.

20-åringen grep tøylene fra innledningen av sesongen og ved enden av året kan man konkludere med at han hun var 2019s beste spurter og har etablert seg i verdenstoppen.

Det startet med sesongens første seier den 20. mars i Danilith Nokere Koerse og sluttet med seier på den andre etappen i Boels Ladies Tour i starten av september, og ved opptelling hadde hun stukket av med hele 15 seire i løpet av sesongen. Blant seirene finner vi Prudential RideLondon Classique og det nasjonale mesterskapet, som gjorde at hun kunne ikle seg den nederlandske mestertrøyen i den andre halvdelen av sesongen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

STJERNESKUDD: Lorena Wiebes var først over streken mange ganger i 2019. Her på den første etappen av Boels Ladies Tour. FOTO: Luc Claessen/Getty Images

Med 44 rittdager i 2019 hadde hun med sine 15 seire en formidabel avkastning. Altså vant hun med andre ord en tredjedel av rittene hun stilte opp i. Det gjør henne vel fortjent til en plass i kåringen blant de beste kvinnerytterne i 2019.

Det henger imidlertid en sky over henne for øyeblikket, da hun går en usikker fremtid i møte. Hun signerte i 2018 en langtidskontrakt med Parkhotel Valkenburg, som binder henne til laget ut 2021-sesongen. Hun mener dog at hun har vokst seg for stor for det nederlandske utviklingslaget og ønsker seg bort. Laget selv ønsker naturligvis å beholde diamanten sin og for øyeblikket nekter Wiebes å sykle videre for laget. Dermed er det usikkert hvor mye vi får se henne på startstreken i 2020.

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

Anna van der Breggen

29-åringen har vunnet det meste som kan vinnes på landeveissykkelen, med VM og OL-gull, to Giro Rosa, to Liège-Bastogne-Liège, fire Flèche Wallonne og  en triumf i Flandern rundt, for å nevne noe. Anna van der Breggen klarer imidlertid fortsat å motivere seg for å legge ned arbeidet som kreves for å innkassere nye triumfer.

Etter et par sesonger som den kanskje beste nederlandske syklisten for noen år siden har hun imidlertid havnet litt i skyggen av Vos og Van Vleuten igjen, men er stadig helt i toppsjiktet.

For å holde motivasjonen og sulten ved like går hun kanskje litt uortodoks til verks, men etter sesongstarten på landeveien med Omloop Het Nieuwsblad og Strade Bianche, tok hun frem terrengssykkelen fra garasjen. Sammen med Anika Langvad gikk turen tl Sør-Afrika, hvor duoen deltok det svært krevende etapperittet Cape Epic.

(artikkelen fortsetter under bildet)

NUMMER FEM: Anna van der Breggen fløy som vanlig opp Mur de Huy. Boels-Dolmans-rytteren har vunnet rittet hver gang siden 2015-sesongen. FOTO: Luc Claessen/Getty Images

Innsatsen der krevde imidlertid at hun måtte stå over Flandern rundt, for å hente seg inn igjen til Ardennerklassikerne, hvor hun hadde en stor oppgave foran seg. I Flèche Wallonne hadde hun nemlig vunnet de fire foregående utgavene og kunne ta en historisk femte seier på rad, og tangere Marianne Vos og Alejandro Valverdes fem seire i rittet.

Den regjerende verdensmesteren tok initiativet tidlig i Mur de Huy og selv om konkurrentene forsøkte, maktet ingen å utfordre henne. I den siste knekkeren før det flater ut akselererte hun på ny og selv om Annemiek van Vleuten kom raskt på slutten var hun for sent ute, og Van der Breggen kunne juble for den femte på rad i klassikeren.

Videre i sesongen ble det sammenlagtseier i Amgen Tour of California, andreplass i Giro Rosa bak den utilnærmelige Van Vleuten, før hun tok en flott seier i GP de Ploay på høsten. Formen var svært solid inn i verdensmesterskapet i Yorkshire, men også her led hun under romvesenes invasjon. Det endte imidlertid med to strålende sølv som konklusjonen på nok en god sesong.

 Loading ...

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!