(procycling.no): Katusha-laget utviste tillit og la mye av ansvaret på 28 år gamle Jacopo Guarnieri i den avgjørende fasen av Milano-Sanremo.
Peter Sagans tidligere rekkekompis fra tiden i Liquigas, bor ikke langt unna casinobyen, og hadde ved flere anledninger i løpet av vinteren kjørt rekognosering over Cipressa og Poggio.
Det kunne man også se underveis i rittet. Måten han manøvrerte laget fram i bunnen av Cipressa, var intet annet en strålende utført arbeid.
– Milano-Sanremo er et ritt med høyt tempo. Det er viktig å kjenne veiene, slik at man ikke ødsler med kreftene. Det var best å holde seg på venstresiden, fordi det kom sterk vind inn fra sjøen. Laget ventet på signal fra meg inntil vi tok fronten. Angel Vicioso kom opp, og vi sparte energi på å ligge helt der framme, forteller Guarnieri til procycling.no.
Fulgte Paolinis skisse
Ved Poggio skjedde det samme. Team Sky hadde to mann foran Ben Swift, før Guarnieri fulgte etter med Kristoff på bakhjulet.
Utførelsen var ikke ulik det den eminente Luca Paolini gjorde i 2015-utgaven av rittet.
– Vi kunne faktisk ha kjørt et enda tøffere tempo i bunnen av Poggio, sier Guarnieri.
– Du sparer mye krefter på å være i forkant, men det er ikke alltid så lett å bruke hjernen etter sju timer på sykkelen, legger han til.
Ved toppen er man kun 4,6 kilometer unna målstreken. Derfor angripes det jevnt og trutt oppover den 3,7 kilometer lange bakken.
På etterskudd over toppen
Ved denne utgaven hadde Katusha og de andre spurtkonstellasjonene tilsynelatende grei kontroll. Det var bare Michal Kwiatkowski som klarte å åpne ei skikkelig luke bakover.
I gruppa nærmest polakken var sterke navn som Fabian Cancellara, Peter Sagan, Greg Van Avermaet og Vicenzo Nilbali plassert. Guarnieri maktet likevel oppdraget ved å holde det – mer eller mindre – samlet over toppen av Poggio.
– Det kom et angrep like før vi nådde toppen, og jeg reagerte ikke med en gang. Det ble en liten luke og jeg var nødt til å gjøre en jobb der. Det gjorde at jeg var en av de siste rytterne som faktisk passerte toppen. Jeg håpet at det ville stanse litt opp i bunnen, og at det ville foregå en slag opptelling, men det skjedde ikke denne gangen. Alle var så slitne i denne perioden, forklarer han.
Kritikken fra Kristoff
Det som så skjer, har fått mye fokus i etterkant av rittet. Vi vet alle at Kristoff endte på 6.-plass, og at ikke følte han fikk hjelpen han trengte mot slutten av monumentet.
• Les også: – I dag bommet vi, dessverre
Guarnieri kjørte seg opp til gruppa der spurtere hadde fått kontakt, ropte på nordmannen som la seg på hjul foran de avgjørende svingene inn mot oppløpet.
– Dessverre gir han ikke beskjed om at han er helt på limit. Jeg roper at han skal kjøre fram, men det skjer ikke noe. Da blir jeg felt av mitt eget lag i dag, dessverre. Vi kom for langt bak i den siste svingen. Han burde ha gitt meg et tegn om jeg skulle kjøre selv, sa Kristoff til procycling.no etterpå.
Ser man opptaket av avslutningen på nytt, ser man duoen jobbe i bakkant av Arnaud Démares gruppe. Der sitter også Jens Debusschere, Ben Swift, Arnaud Demare, Jurgen Roelandts, Arnaud Démare og Sonny Colbrelli.
Kristoff aldri på skuddhold
Spurterne har tatt opp jakten på Edvald Boasson Hagen som angrep like før kilometersmerket.
Van Avermaet fulgte, og Fernando Gaviria tettet luka med Sagan på hjul. Cancellara er sistemann til å få kontakt, før spurterne følger (de får egentlig et flott opptrekk av «Spartacus» slik at det samles).
Når Gaviria så velter, er både Sagan og Cancellara nødt til å gjøre en unnamanøver. Roelandts åpner spurten, Van Avermaet følger – og Bouhanni feilgirer i det han skal sette inn støtet.
Kristoff forlater hjulet til Guarnieri rett etter at Gaviria går ned. Han forsøker i stedet å utnytte dragsuget bak Colbrelli. Likevel får han ikke kontakt med Swift og Démare.
Nordmannen er hele veien på etterskudd, og rekker i realiteten aldri å starte spurten sin. Franske Démare krysser streken med armene over hodet, mens Guarnieri synker skuffet sammen på sykkelen inne på oppløpet.
– Hva har dere lært av dette til neste gang? ble Kristoff spurt av NRK i Sanremo.
– Jeg visste at jeg skulle være foran i svingen, så det husker jeg til neste gang og. Men jeg må i hvert fall være klinkende klar på at hvis han (Guarnieri, vår anm.) ikke føler seg bra, så må han si ifra, lød svaret.
Fikk ikke kjeft av Kristoff
At Guarnieri gjorde en manns jobb – og mer til, er det i hvert fall ingen tvil om.
– Jeg forsøkte å plassere Alexander nærmere teten, men jeg var skikkelig sliten. Det gikk en velt på oppløpet, og i en av de siste svingene oppsto det en luke mellom Matteo Trentin og rytterne foran oss. For å oppsummere det, gikk ting ikke helt slik vi hadde sett for oss. Jeg er glad for måten vi syklet på, men det stemte ikke på de siste to kilometerne. Jeg synes ikke resultatet reflekterer innsatsen, jeg, Alexander og laget la ned underveis.
– Hva sier Kristoff etterpå?
– Han var veldig skuffa, men han var ikke sint på meg. Han ville så gjerne ha vunnet og han følte seg bra. Jeg synes han fortjente en plass på podiet etter måten vi kjørte på. Det er naturlig at han var utslitt og skuffet rett etterpå.
– Føler du at du ødela hans sjanser mot slutten?
– Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Jeg vet jo ikke hvordan det hadde gått om han hadde sittet på et annet hjul. Han hadde ikke god nok posisjon mot slutten. Jeg lå på venstresiden etter utforkjøringen og ba ham følge meg. Jeg forsøkte å bringe ham til fronten. Vi tok noen plasser, men ikke mange nok. Kanskje hadde det vært bedre å gå ut til høyre, men der var alle de andre. Det var nok mer motvind ute til venstre, forklarer Guarnieri.
Katusha savnet noe – men er det Guarnieris skyld?
Kristoff er en utpreget ledertype og svarer alltid ærlig på spørsmålene han får.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SAVNET: Hadde utfallet blitt annerledes om Marco Haller hadde holdt seg på sykkelen? Foto: Tim de Waele/TDWSport.com
Selv om han også ga Guarnieri mye ros for jobben han gjorde under Milano-Sanremo, ble overskriftene sentrert rundt feilen italieneren gjorde og at laget hadde blitt felt av sitt eget lag.
I det store bildet er den kritikken ganske unyansert.
Noe manglet i Katusha-laget. Men hva?
Var det Luca Paolinis suspensjon som hjemsøkte dem – eller var problemet at Marco Haller veltet 33 kilometer unna mål, ikke var i nærheten over Poggio og gikk i mål over 11 minutter bak vinneren?
– Jeg var nødt til å starte jobben fra bunnen av Poggio, og det ble aldri tid til noe hvile. Det er klart jeg savnet Marco på slutten der. Med to mann i avslutningen, i tillegg til Alex, hadde det vært noe helt annet.
– Hvordan reagerer du på Kristoffs utsagn at om «dersom jeg hadde stolt på meg selv, kunne jeg kanskje gjort det bedre i dag»?
– På den ene siden er jeg veldig glad for at han stoler på oss. Det er en bra ting 99 prosent av gangene, selv om det ikke fungerte nå. Det er slike ting som skjer, men det var synd at det skjedde under et av monumentene. Alexander stoler alltid på oss, også i massespurtene. Vi kan ligge dårlig posisjonert, men likevel komme oss fram og løse oppgaven vår. Jeg er selvsikker foran rittene som kommer. Vi skal begynne å vinne igjen. Måten å gjøre det på er å stole på hverandre. Det er alltid det som vil gi best uttelling, sier Guarnieri.
– Følte dere savnet av Paolini under Milano-Sanremo?
– Selvsagt gjorde vi det. Jeg synes vi manøvrerte oss godt fram som et lag, men vi savnet styrken hans mot slutten. Han kunne ha gjort samme jobb som Simon Spilak opp Poggio, men også hatt krefter igjen til finalen. Nå er det Marco og meg som har det ansvaret, og vi blir også sterkere og bedre med årene.
Guarnieri om terroren: – Triste nyheter
På grunn av et mindre inngrep i foten, er det ikke sikkert Guarnieri er ved Kristoffs side under fredagens E3-Harelbeke.
28-åringen er likevel trygg på at Katusha snart slår tilbake og igjen står på toppen av podiet under sykkelritt.
– Det er bare å se hvordan vi presterte under søndagens som helhet. Vi hadde seks mann i feltet i bunnen av Poggio. Det viser styrken vår. Nå er vi bare nødt til å spille kortene vår riktig i rittene som venter.
– Det var terroranslag mot Brussel i går. Tenker du mye på det når du nå skal vende tilbake til klassikerne?
– Det var virkelig triste nyheter og jeg var bekymret fordi jeg visste at noen av lagkameratene mine var på vei til Belgia for å kjøre ritt. Når det kommer slike nyheter, går det opp for en at livet handler om mye mer enn sykkelritt. Jeg synes hendelsene i Frankrike, Tyrkia, Syria og nå i Belgia er vonde øyeblikk. Jeg er ikke superglad for å måtte reise tilbake. Jeg vil ikke si at jeg er redd, men kanskje er det ikke den beste tiden å reise dit på. Vi får stole på at politiet og myndighetene kan beskytte oss. Idretten vår bedrives midt i gatene, så det vil være umulig å kontrollere alt som skjer. Jeg håper det ikke vil ramme det vi holder med på, avslutter Guarnieri.
