(procycling.no): Lieuwe Westra brukte kortison gjennom store deler av sin karriere. Stresshormonet får kroppen til å presse seg forbi smerteterskelen, og er forbudt å bruke i sykkelsporten.
Ryttere kan søke om fritak fra reglene, gjennom en såkalt TUE, også kalt medisinsk fritak. I sin selvbiografi skriver nederlenderne om hvordan han misbrukte dette systemet.
– Jeg nøt det: å få oppmerksomhet etter en god prestasjon. I min første sesong som proff så gikk det opp for meg at det ikke ble noen seier kun gjennom hardt arbeid. Om du ville være en av de store gutta, så måtte du presse grensene for hva som var tillatt, skriver Westra ifølge nederlandske Leeuwarder Courant.
Simulerte skade
Noen dopingsak ble det aldri rundt 35-åringen, som la opp etter 2016-sesongen. Han kunne alltid vise til medisinske frittak, skrevet ut av lagets lege. Men det var ikke noe galt med den tidligere Astana-rytteren.
– Det medisinske fritaket jeg fikk var ofte fordi jeg simulerte en skade. For eksempel en betennelse i kneet. Det tok flere år å fikse den skaden. Ifølge journalene så slet jeg med kne-problemer i flere år. Dette gjorde at jeg kunne starte på en kortison-kur på viktige høydepunkter i sesongen, forteller Westra.
Ville ha falt for EPO-fristelsen
Lance Armstrong var en av mange som også benyttet seg av kortison i årene før Westra selv ble proff. Amerikaneren og hans konkurrenter bedrev også bloddoping, noe Westra ikke tok del i.
– Jeg er glad for at min profsejonelle karriere startet i 2009. Hadde jeg tatt overgangen fra amatør-nivå tidligere, så ville fristelsen blitt for stor for meg. Hendene mine ville grepet etter epo, eller en variant av det, konstaterer den tidligere proffsyklisten.
– Etter noen måneder som proff la jeg merke til at ryttere misbrukte kortison. Det ble pratet om i hemmelighet. Du følte ingen smerte etter en slik injekson, og kunne grave dypere og mestre kroppen i større grad. Alle ryttere som har et stort navn søkte om fritak før klassikere eller andre store ritt, hevder Westra.
35-åringen kjørte som proff for nederlandske Vacansoleil fra 2009 til 2013, før kasakhstanske Astana ble neste arbeidsgiver.
– Jeg tror lagledelsen ikke ville vite hva som skjedde de årene. De visste ofte om det, men de pratet ikke åpent om det. Vi måtte prestere, og det spilte ingen rolle for dem, så lenge vi ikke ble tatt. Uvitenhet er lykke, skriver Westra som ikke angrer på TUE-bruken.
– Jeg kan fortelle historien om kortison-injeksonene åpent, fordi jeg føller ikke jeg gjorde noe galt. Nesten alle fra min generasjon arbeidet mot toppformen på denne måten, hevder Westra.
