Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den som regel kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Det er slik man kjører seg til ny kontrakt, Hoelgaard
Det var helt herlig å se Daniel Hoelgaard spurte seg inn til andreplass under lørdagens etappe i Vuelta a Andalucía. Rittet samlet riktignok ikke et like bra spurtfelt som klatrefelt, men prestasjonen var likevel god.
For det var en tydelig forskjell på den lovende nordmannen og rytterne som ikke er like utpreget spurttyper. Man så det på hvor bestemt Hoelgaard var. Ikke bare når han tråkket til, men flere kilometer før mål. Til tross for lite hjelp fra laget hadde han bestemt seg for å ligge topp fem-ti de siste tre kilometerne.
Helikopterbildet viste tydelig hvordan FDJ-rytteren hoppet fra hjul til hjul. Der han måtte ta litt vind, tok han vind, men ellers cruiset han fra opptrekkstog til opptrekkstog.
På slutten var det tydelig at han hadde lagt en plan for hvor han skulle starte spurten. Gjennom den siste sjikanen tråkket han seg forbi konkurrentene og åpnet spurten fra front, mens resten tålmodig ventet på at Direct Energie skulle gjøre ferdig opptrekket for Bryan Coquard.
Resultatet ble en langspurt for nordmannen, men det var kun Coquard som kunne følge. Andreplass i dette selskapet er bra, selv om rytterne bak Hoelgaard alle er ryttere han på en god dag skal slå i spurten.
Men det er dette det handler om når du er tidlig i karrieren. Du vil få mange oppgaver som handler om å være hjelperytter for dine lagkamerater. Du vil slite og svette for at andre enn deg selv skal vinne etapper og ritt. Så vil det på et eller annet tidspunkt komme en sjanse eller to til å få til noe på egenhånd. Det kan være planlagt lenge, eller komme brått på. Da må man gripe sjansen. Gripe den slik at tiden frem til neste gang du får muligheten ikke blir så lang.
TOK SJANSEN: Daniel Hoelgaard beviste at han fortjener flere spurtsjanser i årets sesong. Foto: RAUL CARO CADENAS (Scanpix/EPA)
Daniel Hoelgaard gjorde nettopp det i fjor, da han spurtet inn til sjuendeplass i World Tour-rittet Bretagne Classic – Ouest France, og han gjorde det igjen nå i Spania. Det er slik innsats, hvor du griper de mulighetene som dukker opp, som bygger tillit i laget. Det er det som gir flere sjanser, og det som gir deg en ny proffkontrakt.
De siste par årene har vi hørt nordmenn komme tilbake fra profflivet med erfaringen om at de skulle vært litt mer kyniske, da oppofrende sykling for lagkamerater ikke har vært nok til å sikre ny kontrakt. Daniel Hoelgaard er heldig som har et vinnende våpen i sin spurt, men han utnytter det også. Han griper sjansen, og selv om kalenderen viser februar og resultatlista viser laber motstand, så er det fryktelig viktig for hans fremtid.
2. Et ritt det er verdt å ta vare på
Rittene som har kommet i Midtøsten har fått en relativ god status på kort tid. Startlistene er gode, og oppmerksomheten stor. Det til tross for at ikke alle rittene er fantastiske.
Mangelen på lokalt engasjement og tilskuere er kanskje den største utfordringen, men også det faktum at etappeprofilene er ganske kjedelige har vært kilde til kritikk. Det med rette. For ikke å snakke om utenomsportslige ting.
Når det gjelder det sportslige, synes vi nylig avsluttede Tour of Oman er det positive avviket fra Qatar (hvor rittet i år ble avlyst, og delvis ble reddet av sidevind tidligere), Dubai og De forente arabiske emirater.
FRODIG ØRKEN: Oman har i tillegg til et bra ritt litt natur å by på. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Det er et ritt som egentlig har det meste. Flate spurtetapper som likevel innbyr til offensiv kjøring, én ren klatreetappe, og et par etapper som passer alt fra klassikerryttere til gode puncheurer. Legg til fare for sidevind, og det er et actionpreget ritt.
At norske ryttere har gjort det meget bra, er selvsagt et pluss for oss, men dette rittet handler om mer enn det. Dette er et ritt hvor ryttere som satser mot brosteinsklassikerne får god matching, det samme kan sies om de som har forhåpninger i Ardenner-klassikerne.
Når vi i tillegg får se noen få bilder av tilskuere langs løypen, blir det nesten for mye av det gode. Det er langt fra det beste rittet på kalenderen, men i haugen av ritt fra Midtøsten skiller det seg i våre øyne ut som det klart beste.
Derfor håper vi det blir mer TV-bilder og presse fra rittet i fremtiden. Der de andre rittene virker til å bruke mer penger, scorer Oman litt på sjarm hos oss.
HVEM ER KONGEN AV OMAN? Alexander Kristoff selvsagt. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
3. Klassikerkongen er tilbake i toppslag
Det er flere ryttere som har imponert oss i sesongåpningen, men én mann gir oss spesiell grunn til å rope et lite varsku i uken vi går inn i starten av klassikersesongen.
John Degenkolb var klassikerkongen av 2015 med triumf i Milano-Sanremo og Paris-Roubaix. Så kom den fryktelige ulykken før sesongstart i fjor, og hele 2016 ble en nedtur.
Foran 2017 byttet han lag. Trek mistet Fabian Cancellara, og John Degenkolb ble erstatteren. Det kan virke som et lykkelig valg, både for det amerikanske laget og for den tyske stjernen.
Så langt har han kjørt to ritt, Dubai Tour og Volta ao Algarve. Det er de to rittene med kanskje sterkest spurtfelt så langt i år. Da er det imponerende av Degenkolb å stå med femteplasser som dårligste plasseringer. Det ble etappeseier i Dubai, en prestasjon han bare var millimeter unna å kopiere i Portugal.
Lagarbeidet mellom Degenkolb, Jasper Stuyven og Edward Teuns virker også til å sitte som et skudd. Det som før sesongen virket som et spennende klassikerlag, fremstår enda sterkere enn vi hadde forestilt oss.
SÅ NÆRE: Men med den formen han er i nå, tviler vi på at Algarve-missen sitter i lenge for John Degenkolb. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Så er det vanskelig å si for mye om klassikerformen til Degenkolb utifra noen massespurter, men tyskeren har alltid vært et lite knepp bedre i de lange sliterittene enn i rene massespurter.
Når Mark Cavendish, André Greipel og Marcel Kittel alle får tøff motstand i spurtene av Degenkolb, da er det ikke vits i å fundere på om fjorårets skade fortsatt plager Degenkolb eller ikke. Det er tydelig at Trek-kapteinen er mye nærmere 2015-formen enn det nivået han hadde i fjor.
Greg Van Avermaet og Peter Sagan var de store stjernene i fjor, men i år spørs det om ikke John Degenkolb må inkluderes, slik at vi har en trio som stiller med det største favorittstempelet foran klassikerne.
4. Den norske sykkeluka
Det har vært en uke med mange nordmenn i aksjon, her er vår oppsummering.
Andalucía: Daniel Hoelgaard fikk endelig mulighet av FDJ og grep den med to hender. Han var strålende i posisjoneringen, herlig offensiv og meget sterk. Når man så vidt blir slått av en Bryan Coquard med nærmest perfekt posisjon, har man strålende trøkk i beina.
Kunne dessverre ikke kjempe om seieren på siste etappe grunnet bruddet, men kommer positivt ut av Andalucía. Forhåpentligvis har hans franske arbeidsgiver nå innsett at nordmannen fortjener flere sjanser på egenhånd. Denne uken var i alle fall en god søknad.
Også Sindre Lunke kan være fornøyd etter sesongdebuten. Den første etappen var meget bra, da han satt inn i gruppen snaut to minutter bak fronten. Leverte også jevnt godt gjennom hele rittet. En 22.-plass sammenlagt i dette selskapet går ikke ubemerket hos oss.
Bueno!
Alexander Kristoff: Som vi tok opp i forrige blogg var ikke motstanden i Tour of Oman særlig tøff. Da første og siste etappe endte i spurt, var Kristoff den soleklare favoritten. Det er imidlertid ikke bare-bare å hanke inn seirer på dette nivået, og man skal fortsatt time det godt, sitte i posisjon og være sterkest. Det klarte Katusha-rytteren to av to ganger.
Mest imponerende var uansett den midterste etappen. Den var mer kupert enn de øvrige og det var ikke gitt at Kristoff skulle sitte med hele veien. Uten TV-bilder er det vanskelig å vite akkurat hvor god prestasjonen er, men så vidt vi har skjønt var forholdene på Kristoffs side. Derfor velger vi ikke å ta helt av, men det er tydelig at nasjonens beste syklist er i form. Oman ble nok også bra trening før klassikerne.
Sondre Holst Enger fikk dessverre en kjedelig start på sesongen med sykdom. Måtte Abu Dhabi bli bedre.
OVERLEGEN: Alexander Kristoff gjorde som forventet og vant den siste etappen av Tour of Oman. Rittet ble en suksess for nordmannen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Algarve: Dimension Data kom til spurtene med både Mark Cavendish og Edvald Boasson Hagen, men kom ut uten resultater. Førstnevnte prøvde å trekke opp Boasson Hagen på første etappe, men det var et veikt forsøk.
Nordmannen viste dog at formen var til stede da han ble nummer åtte på tempoen. Foruten å bli slått av Arnaud Démare, som har hatt en vanvittig sesongstart, var det rundt der man kunne håpe at han skulle plassere seg. På den siste etappen klatret han sterkt, men det ble litt for tøft til slutt. Vår nasjonale mester viste lovende takter i sesongåpningen, og klatret bra på den siste etappen.
Sven Erik Bystrøm var anonym gjennom rittet. Han har ikke fått den flyvende sesongstarten vi hadde håpet på, men det er først nå brosteinen og sidevinden kommer. Det er da han er på sitt beste.
Eiking: Anonym på resultatlisten var også Odd Christian Eiking i Haut Var. Det er dog ikke overraskende, da han syklet sammen med Arthur Vichot. Det betyr umiddelbart små muligheter for 22-åringen. Neste uke er det mer håp for egne muligheter.
I Tour Cycliste International La Provence bør han være blant FDJs beste kort. Anthony Roux virker ikke til å være i godt nok slag, og da håper vi nordmannen får sjansen. Dessverre er ikke løypeprofilene helt tøffe nok, men på den siste etappen er det kanskje et lite håp. Vi krysser fingrene for at han kan ta «en Hoelgaard».
FÅR HAN MULIGHETEN? Odd Christian Eiking får forhåpentligvis sykle for egne sjanser denne uken. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
Spådom: Stjernene seirer i den belgiske festen
Sykkelsesongen har allerede bydd på flere herlige ritt, prestasjoner og dueller. Men det er først når vi tenker på neste helg vi får gåsehud.
Omloop Het Nieuwsblad er noe helt eget. Årets første virkelige folkefest, årets første smak av brostein, Belgia og klassikere. Sykkelsporten inntar sitt Mekka.
Muur van Geraardsbergen, Boonenberg (Taaienberg) og Eikenberg. Ingenting kan måle seg med sykkelgale Belgia denne åpningshelgen.
Startlisten står i stil til rittets unike posisjon på kalenderen. Greg Van Avermaet vil nok mer enn gjerne forsvare seieren, men må bryne seg med nesten alt som finnes av klassikerutfordrere.
Peter Sagan er tilbake på europeisk jord etter å ha besøkt varmen i Australia. Tom Boonen jakter triumfen som har veket unna gang på gang. Sep Vanmarcke starter en klassikervår han håper ender med sin første monumentseier.
Så har vi selvfølgelig vår egen Alexander Kristoff, den dobbelte vinner Ian Stannard og mange, mange flere. Det ligger han til å bli en heidundrende fest.
SEDVANLIG SYN: Tom Boonen og Taaienberg har nærmest blitt synonymer under Omloop Het Nieuwsblad. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Historien viser oss at det ofte er en underdog som seirer til slutt, men da finalen flyttet i forbindelse med fjorårets ritt, var det Van Avermaet som triumferte. Det eneste som er sikkert, er Tom Boonens sedvanlige angrep på høyre siden opp Taaienberg.
Da vet man at finalen er i gang. Det er da favorittene kommer til å dundre løs på hverandre, mens outsiderne kommer til å se snitt til å ta en av karrierens fineste seirer.
Her kan alle fra Gianni Moscon og Yves Lampaert til Peter Sagan og Tom Boonen vinne. Å spå utfallet og utviklingen av et så komplekst ritt som Omloop, er rett og slett forferdelig vanskelig.
Om det blir regn, som en del spår, vil det åpne rittet for outsidere, da en del kapteiner vil reservere seg litt for velt med Flandern rundt og Paris-Roubaix i bakhodet.
Likevel tror vi i tråd med utviklingen i årets sesong at det blir en av favorittene som stikker av med seieren.
For Peter Sagan og ikke minst Bora-Hansgrohe kommer til å være ivrige etter å vise seg frem fra første pedaltråkk. Slovaken er en fantastisk syklist, og vi tror andreplassen fra i fjor forbedres i år.
I FJOR: Peter Sagan måtte ta til takke med andreplass i 2016. I år tror vi verdensmesteren går helt til topps. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Men vi skal ikke glemme at en helg består av to dager. Kuurne-Brussel-Kuurne er et mindre ritt enn Omloop, både på grunn av kjedeligere rute og det faktum at det ikke er en del av Flanders Classic-paraplyen, men arrangeres av en lokal sykkelklubb.
I fjor var dog søndagen vel så bra som lørdagen grunnet Stuyvens vanvittige solostunt. Også i 2014 ble vi servert et fyrverkeri av et ritt.
Siste bakke kommer fem mil fra mål, og det virker per nå som at vinden ikke kommer til å være sterk nok til å splitte feltet. Mye kan selvfølgelig skje, men vi tror rittet avsluttes i en massespurt.
Konkurransen er tøff, men vi tror Alexander Kristoff får revansje etter fjorårets andreplass og tar sesongens femte seier.
SPURTET FRA RESTEN: Men kampen om seieren var avgjort lenge før oppløpet i fjor. Alexander Kristoff får sin revansje til søndag, spår vi. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)