(procycling.no): Etter at Thomas Dekker ble tatt for EPO-bruk som Silence-Lotto-rytter i 2009, har han vært blant feltets mest snakkesalige røster om juks og dopingbruk.
Sånn sett var det heller ingen overraskelse at boka med den historisk destruktive tittel, «Mijn gevecht» (Min kamp), skulle bli av den ærlige sorten.
Ad.nl har trykket utdrag fra boka som igjen er gjengitt av cyclingnews.com. Her forteller Dekker blant annet om debuten hans i Tour de France i 2007.
Sammen med lagkamerat Michael Boogerd var alt lov, til og med å bestille eskortepiker opp til hotellrommet.
– Michael og jeg var litt skuffet: De var mye mindre vakre i virkeligheten enn de var på bildene på nettsiden, skriver han i boka.
Doping med menneskeceller
Men framfor alt dreide det seg om doping. Masse doping.
Dekker skriver at Boogerd var del av «Human Plasma Blood Bank» via sin manager Stefan Matschiner. Østerrikeren hadde også Michael Rasmussen og Bernhard Kohl blant klientene sine.
Det dreide seg om bloddoping. I tillegg brukte rytterne Dynepo som skiller seg ut fra andre EPO-varianter ved at det blir laget ved hjelp av en kultur av menneskeceller, og ikke dyreceller.
Derfor skulle det også være vanskeligere å avsløre for antidopingjegerne.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
IDYLLEN BRAST: Michael Boogerd og Michael Rasmussen var gjennomdopet da de ankome Tour de France i 2007. Foto: Joel Saget / Afp / NTB scanpix
Det gikk også sport i å benytte smutthull via medisinske fritak (ofte omtalte som TUEs).
– Hver dag tok vi kortison. Produktnavnet var Diprofos. Det hadde vi medisinsk fritak for. Jeg visste ikke en gang hva det skulle brukes til, det var bare juks. Men med kortison kunne man grave dypere. Dessuten gjorde det meg slank og fin. Jeg veide 68 kilo fordelt på 188 centimeter. Jeg hadde aldri vært så tynn før, skriver han.
– Han var en risiko
Idyllen, hvis man skal kalle det det, skulle ikke vare.
Legene var på tåhev på grunn av høye blodverdier foran Tour de France-starten i London det året.
Dekkers hematokrit lå på 45, mens Boogerd pushet 50.
– Han sitter på kanten av stupet. Han er en risiko: Et poeng høyere og han stryker dopingkontrollen. Laglegene foreslo at man klokka seks hver morgen, før antidopingjegerne kunne banke på døra, skulle man kjøre en sprøyte med vann inn i årene. Det vil gjøre at hematokriten faller med to-tre poeng.
Kastet ut lagkapteinen i gul trøye
Med på laget var også Michael Rasmussen. Lagkameratene visste det ikke da, men dansken var også proppet full av doping.
– Vi spurte ham ikke om noen ting, men vi hadde respekt for ham. Rasmussen var smart, akkurat som Boogerd. Han utnyttet systemet til sin fordel, og det fungerte åpenbart ettersom han syklet i den gule trøya. Det var enkelt nok. Doping er overalt. På vårt lag, på andre lag. Dynepo, kortison, blodposer, intravenøse drypp og sovepiller. Dersom du er omringet av alt det absurde, føler du at det er normalen til slutt.
Rasmussen tok overtok den gule trøya fra Linus Gerdemann foran den 8. etappen.
Han kjempet blant annet en hard kamp mot Alberto Contador om ledelsen i rittet, men hadde nærmest avgjort duellen til sin fordel etter at han vant den 16. etappen.
Så kom sjokket. Rabobank valgte selv å ta Rasmussen ut av rittet etter at det ble klart at han hadde løyet om hvor han oppholdt seg i oppkjøringen til touren.
– Vi trodde ikke at Mexico-affæren ville ha alvorlige konsekvenser for ham, helt til Rasmussen banker på døra på hotellrommet til meg og Michael. Når han entrer rommet ser jeg at han har grått:
«Jeg blir kastet ut av touren», sier han.
«Boogerd sier: – Hva? Hva mener du?»
«Rasmussen svarer: – Theo (de Rooj) gjorde det. Theo kastet meg ut av touren».
Thomas Dekker sonet selv en toårig utestengelse for doping i 2009. Han fikk siden kontrakt hos Garmin-Cervélos utviklingslag, før den påfølgende sesongen hos Garmin-Barracuda ble hans siste på toppnivå i 2014.
Han forsøkte siden å sette ny timesrekord på bane i Mexico. Dette mislyktes han med og endte i stedet karrieren.
