Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Et fantastisk sykkelritt
Onsdagens Dwars Door Vlaanderen var et ypperlig eksempel på at man ikke trenger mange stjerner på startstrek for å lage et heidundrende sykkelritt. Det var nemlig en ren fest å følge rittet i Flandern.
Det begynte cirka fem mil fra mål i vidunderlige Taaienberg. Edward Theuns ga oss muligens et blikk inn i fremtiden da han tok kommandoen opp «Boonenberg». Som nummer tre satt Fernando Gaviria, vidunderbarnet fra Colombia som fikk sin første opptreden på brosteinen.
Derfra og inn var det angrep etter angrep etter angrep. Forhåndsfavorittene Greg Van Avermaet og Tiesj Benoot var i trøbbel mens unge, spennende ryttere og hjelperyttere fikk en sjelden sjanse. Ryttere som Scott Thwaites, Loïc Vliegen, Oscar Gatto og Luke Durbridge herjet. Det var underholdning av topp klasse! Rittsituasjonen forble sjelden den samme i mer enn noen kilometer.
VISTE SITT TALENT: Loïc Vliegen fikk en sjelden sjanse til å vise seg frem og grep muligheten med begge hender. Det var det også flere andre som gjorde. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Og da Tiesj Benoot og Greg Van Avermaet først kom opp, serverte de to stjernene oss angrep i toppklasse. Benoots rykk opp Vossenhol viste hvorfor 22-åringen er noe helt unikt. Greg Van Avermaets herlige forsøk med ni kilometer igjen virket nytteløst, men belgieren var råsterk.
Akkurat idet man begynte å tro at Van Avermaet skulle gå inn, og rittet hadde fått sin siste vending, satte Niki Terpstra inn superkreftene. På oppløpet var BMC-rytterens forsøk over. Da var vel alt duket for Gaviria?
Det var det, men colombianeren hadde ikke kreftene. Etixx-rytteren åpnet spurten tidlig, men hadde ikke den sedvanlige akselerasjonen. Ikke lenge etter måtte han sette seg ned. 21-åringen var helt ferdig.
Plutselig var uttrykksfulle og livlige Bryan Coquard i front. Dette måtte jo franskmannen ta, eller? Den tanken satt han i alle fall med selv. For et par meter før streken reiste han kroppen, løftet hendene fra styret og var klar til å juble for karrierens største seier. Det skulle han aldri gjort.
I et vanvittig tempo kom nemlig Jens Debusschere bakfra. Belgieren, den klart raskeste på oppløpet, utnyttet Coquards tabbe slik Óscar Freire gjorde det i Milano-Sanremo i 2004. Lotto-rytteren fullbyrdet et fantastisk ritt.
Nok en gang fikk vi beviset på at sykkelsporten er så mye mer enn bare stjernene. Ritt blir ofte like morsomme og uforutsigbare uten de aller best på start. Dwars Door Vlaanderen var et sykkelritt ikke mange kommer til å overgå i 2016.
JADA! Men neida. Bryan Coquard jublet seg vekk fra seier i Dwars Door Vlaanderen. Rittet var en strålende reklame for sykkelsporten. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
2. Sagans svakhet
E3 Harelbeke tilhørte to ryttere: Michal Kwiatkowski og Fabian Cancellara. Førstnevnte av den åpenbare grunnen at han vant rittet og kjørte et strålende ritt. Sistnevnte fordi han på maskinaktig vis kjørte seg opp til teten etter sitt mekaniske uhell.
Rittet var underholdningsmessig strålende, men spesielt taktisk ble det et interessant ritt. Dette er noe av det vi tar med oss fra rittet.
Fabian Cancellaras problemer litt etter Taaienberg sendte sveitseren ut av tetkampen. Trodde «alle». Veien tilbake til front viser hvorfor Trek-rytteren kommer til Flandern rundt og Roubaix som favoritt. I motsetning til tidligere år kommer han også til de to monumentene med et skikkelig lag rundt seg.
Stijn Devolder er ikke det han engang var, men er fortsatt solid. Sammen med Gregory Rast og Yaroslav Popovych danner han en fin grunnmur. Med ungguttene Jasper Stuyven og Edward Theuns har Cancellara krydderet han sjelden har hatt med seg tidligere. Det kan bli ekstremt viktig, spesielt dersom han igjen er uheldig.
SITUASJONEN SOM ENDRET RITTET: Fabian Cancellaras uhell endret mye av dynamikken i E3. Sveitseren, og Trek, viste hvorfor konkurrentene bør frykte ham. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Da Michal Kwiatkowski forlot Etixx-Quick Step til fordel for Team Sky, fryktet vi at han kom til å utvikle seg til en etapperytter. Forhåpentligvis var E3-seieren nok til å få ham på andre tanker. Det er i klassikerne polakken hører hjemme. Seirer i Strade Bianche, VM, Amstel Gold Race og E3 Harelbeke vitner om en syklist som kan herje klassikerne i mange år fremover. Ardennene pluss Flandern og andre kuperte brosteinsritt høres ut som en strålende miks i våre ører.
Det som var interessant fredag var at den tidligere verdensmesteren hadde hele laget rundt seg. Da han ikke kom seg med den første splitten i Taaienberg, var det Sky som tettet luken. Kwiatkowski ble spart. Hadde han vært Etixx-rytter, som i fjor, hadde han kanskje vært nummer fire-fem i rekken. I Harelbeke var han Skys toppmann. Det var forskjellen på seier og en anonym plassering. Og så var selvfølgelig 25-åringen absolutt fantastisk.
Med Luke Rowe, Ian Stannard, Michal Kwiatkowski og Geraint Thomas blir det faktisk meget interessant å følge Sky i årets største brosteinsritt. Spesielt i Flandern har de forutsetninger til å gjøre det meget bra.
Peter Sagan er og forblir Peter Sagan. Taktisk har han ekstremt mye å gå på. I E3 var han sjelden kald og brukte ikke mye krefter før Kwiatkowskis avgjørende angrep. Tinkoff-rytteren virket til å gjøre alt riktig.
Men i duell mot Kwiatkowski ble han for lett. Først sov han ekstremt i timen med bare noen hundre meter igjen. Polakken var oppe på siden og vel så det før Sagan våknet. Da var det for sent. I tillegg hadde ikke Sagan spruten i beina han pleier å ha. Vel, pleier i forbindelse med massespurt. For i slike brudd er det nesten alltid slik at Sagan får det mot slutten.
Det er naturlig å tro at slovaken bruker langt mer krefter enn de andre og dermed er tom på slutten. Ikke fordi han har mindre krefter i utgangspunktet, men fordi han blir for ivrig og gjør for mye jobb. Det er i alle fall en av de eneste forklaringene vi ser kan stemme.
Da må det ha hjulpet Sagans selvtillit at han endelig gjorde alt rett i Gent-Wevelgem. Det var taktisk perfeksjonisme iblandet hans sedvanlige spurt. Det var uimotståelig og resulterte i seier. Flandern rundt er neste korsvei.
OVERLEGEN: Vanligvis spurtslår Peter Sagan polske Michal Kwiatkowski greit, men i E3 Harelbeke var sistnevnte så mye sterkere at man bare så vidt skimter Sagan i bakgrunnen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Etixx-Quick Step satt nok en gang med flest i finalen, men kom nok en gang fra en semiklassiker uten resultat. Da Kwiatkowski og Sagan stakk, så alle på det belgiske storlaget. Men de var ikke sterke nok, og muligens ikke villige nok, til å hente de to foran.
For oss manglet laget en skikkelig spydspiss fredag. Rytterne deres var sterke, men ikke de sterkeste. Terpstra virket sterk, men ikke fantastisk. Stybar brukte trolig opp sine ressurser på å følge Cancellara, mens Boonen fortsatt mangler en del. Trentin prøvde å følge da duoen gikk, men var ikke sterk nok, og mangler fortsatt litt før han er helt der oppe. Totalsummen ble litt for lav.
I tillegg sliter laget litt taktisk i slike finaler. Det tydelige hierarkiet fra tiden da Boonen var nesten umenneskelig er borte. Det er ikke lenger én klar leder, men flere kapteiner på lik linje. Terpstra, Boonen og Stybar ønsker alle å vinne. Når alle føler seg pigge, kan det bety trøbbel. Hvis ikke, kan det være en ulempe for Etixx å ha et numerisk overtall.
Uansett blir Etixx ekstremt farlige i Flandern og Roubaix. Dette er hovedsakelig oppkjøring. Selv om rittet er viktig, er det langt opp til monumentene i status. Og med fire mann blant de 15 beste i E3, må de regnes blant favorittene uansett hvilket brosteinsritt som sykles.
FLEST, MEN IKKE BEST: Etixx-Quick Step fikk særdeles lite ut av E3 Harelbeke tross overtall i finalen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
3. Veike Sky
Sky rullet ut noe som lignet A-laget i Catalonia rundt. Likevel fikk de stryk. Ikke bare av Quintana. Ikke bare av Contador. Kollektivet og kapteinen sviktet da det gjaldt som mest på kongeetappen, med målgang opp seige Port Ainé.
På papiret var det et fjell for Froome. Det var kongeetappen i rittet. 18,5 kilometer, 6,8 prosent i snitt med 12 prosent på det verste. En jevn stigning som aldri ble for bratt. Perfekt for Froome. Perfekt for Skys maskineri.
Derfor var det så overraskende at de ble pulverisert. Det må være et tankekors for det mektige laget, hvis sesong gjerne defineres gjennom hva som blir levert i Tour de France. I Catalonia fikk vi en ørliten smaksprøve.
KLATRET BEST: Nairo Quintana var best av samtlige i Catalonia rundt. Isolert sett ikke noe Chris Froome trenger bekymre seg over. Foto: Jaime Reina, AFP Photo
Det er garantert til å leve med for Froome at han blir distansert av både Contador og Quintana opp fjellet i mars. Han sa selv før rittet at han var et stykke unna toppform. Toppform er heller ikke Contador og Quintana i, men det er naturlig å tro at de var nærmere den enn Froome, som med Catalonia rundt gjorde sitt andre ritt for sesongen.
Dog var det ikke bare de to fantastiske klatrerne som distanserte Sky-kapteinen. Også BMC-duoen Porte og Van Garderen benyttet de siste kilometerne opp Porte Ainé til å plukke sekunder på briten.
Isolert sett også det til å leve med. Likevel en smule overraskende. Mer overraskende var det å se kollektivet Sky også bli utradert. På den tredje etappen så vi toget slik vi er vant til å se det. Det var dominerende og maskinmessig. Så bare sluttet de.
Poels angrep siste gang La Molina skulle klatres, hvor målstreken var på toppen. Istedenfor det jevne, tøffe tempoet Sky har blitt så kjente for å sette, ble det angrepsfest. Og rytterne støtet til høyre, venstre og rett fram. Froome tapte sekunder. Sky var ikke sylskarpe.
KAOS I REKKENE: Team Sky var knapt til å kjenne igjen i flere kritiske situasjoner i Catalonia rundt. Her er Poels og Froome i aksjon i fjorårets Critérium du Dauphiné, som gikk langt mer knirkefritt. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Og da det virkelig gjaldt, dagen etter opp Port Ainé, var det lite krutt i beina på hjelperne. De forsvant så altfor tidlig. Froome var sørgelig alene. Sky var sjanseløse. Neppe slik de håpet at den første testen mot det som blir deres tøffeste konkurrenter i Tour de France skulle utvikle seg.
Etter søndagens avsluttende etappe i Barcelona sto Sky igjen med en åttendeplass til Froome og et lagmaskineri med flere skudd for baugen. 28. april er neste gang det smeller for Froome i fjellene. Da på den første fjelletappen i Tour de Romandie. Der forventer vi en helt annen utgave, både av Froome og Sky. Det må til om selvtilliten og troen på det som kommer senere ikke skal få seg en ytterligere knekk.
4. Den norske sykkeluka
En innholdsrik sykkeluke, også for de norske. Her er vårt syn på uka som var:
Proffene: Ingen topp uke for våre proffer. Alexander Kristoff og Sven Erik Bystrøm fikk ikke vist sitt nivå grunnet sykdom, Edvald måtte stå over E3, var sterkt tilbake i Gent-Wevelgem, men svei av for mye krefter før Kemmelberg. Da var det snipp-snapp-snute.
Vegard Stake Laengen var tilbake etter skade, men trengte nok noen kilometer i beina på å komme tilbake i slag.
De to største oppturene sto Vegard Breen og Odd Christian Eiking for. Førstnevnte ble nummer 31 i Dwars door Vlaanderen, men kjøringen var mer oppløftende enn resultatet. Eiking var en viktig brikke i FDJs fantastiske Critérium International. Kjørte sterkt på tempoen med 16.-plass, og sørget for å sette opp kaptein Thibaut Pinot perfekt på kongeetappen. Stjerne i boka!
SATT LANGT FREMME: Vegard Breen under Dwars door Vlaanderen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Landslagene: Norge hadde med tre landslag i Gent-Wevelgem. De norske juniorene er vi veldig usikre på hva kan prestere i år. Det er ingen hemmelighet at det så litt svakt ut bak Tobias Foss i fjor, men på søndag kjørte de bra. De var med på det meste, men da snøret røk for Ludvik Aspelund Holstad som satt i det avgjørende bruddet, røk også topplasseringen. 22.-plassen til Sedrik Engebø Ullebø gjorde at resultatet ble som fryktet, men kjøringen var oppløftende.
I damenes juniorritt var de norske ambisjonene større, og første test ble bestått da både Susanne Andersen og Ingvild Gåskjenn satt med i den avgjørende gruppen. Tredjeplassen på Andersen er veldig bra. Man kan tro og håpe på seier hver gang Stavanger-jenta stiller til start, men vi skal ikke miste helt perspektiv. Pallplasser i Nations Cup er strålende.
Og pallplass ble det også for U23-herrene. Her var det ikke mye landslagserfaring fra dette nivået som sto på start for Norge, men det var ryttere som har vist fin form tidligere i sesongen. Flere av dem var aktivt med underveis, og det var Anders Skaarseth vi fikk med oss i den avgjørende gruppen. Han spurtet inn til en flott andreplass. Med mer rutinerte folk som Amund Grøndahl Jansen, Markus Hoelgaard og Fridtjof Røinås i bakhånd, har vi et U23-lag som i hvert fall bør prestere bra i de småkuperte og tøffe utskillingsrittene.
Team Joker: Grunnen til at Amund Grøndahl Jansen ikke kjørte for landslaget var at han og Team Joker stilte til start i Tour de Normandie. Dette kan være et av de tøffere amatørrittene på kalenderen, eller et av de mest overvurderte. Alt avhengig av vindforholdene.
Denne utgaven opplevde vel litt av hvert. Joker var godt med på notene, og både Reidar Borgersen, Markus Hoelgaard og Amund Grøndahl Jansen fikk kjørt inn gode resultater. Sistnevnte aller best med tredjeplassen på siste etappe.
Ny kollektiv god innsats, men det siste lille manglet denne gangen, og vi sitter igjen med følelsen av at laget var litt lenger unna jackpot denne gangen enn tidligere i sesongen. Mangelen på spisskompetanse i finalene skinner også litt gjennom. Men som sagt tidligere har de nivået inne, og da kommer de til å sette seg selv i så mange gode situasjoner gjennom sesongen at topplasseringene kommer i fleng.
SATT FART ET PAR GANGER: Men det materialiserte seg ikke i de helt store resultatene for Team Joker.
Team Sparebanken Sør: Fikk en stor opptur de to første dagene i Normandie. Andreas Vangstad leverte en grei åpningstempo, noe som var oppløftende. Fridtjof Røinås’ fjerdeplass på første fellesstart virket også som noe å bygge videre på. Derfra gikk det dessverre helt galt.
Laget klappet mer eller mindre sammen. De var ikke med de gangene feltet sprakk opp. Andreas Vangstad fikk det ikke til å stemme og Fridtjof Røinås måtte bryte med smerter etter en velt. Bredden i laget er nok ikke større enn at laget da blir veldig sårbare. Hvert fall så lenge de kollektivt er såpass langt unna toppformen.
Men vi skal huske at dette laget egentlig har sin største styrke i de lange motbakkene. De er det få av i Normandie.
Team Hitec: En ny skuffende dag for det norske laget i damenes World Tour. På forhånd meldte Karl Lima at målet i Gent-Wevelgem var en rytter topp ti og en norsk jente topp 20. Fasit ble Lauren Kitchen på 34.-plass og Emilie Moberg på 50.-plass. Det kan virke som fokuset på spurtstyrke i laget har sendt dem godt ned på listen over gode klassikerlag. Per nå er ikke Hitec i nærheten av å være det laget de har vært de siste årene. Vi får håpe trenden snur i etapperittene utover.
IKKE MED I FØRSTE SPLITT: Emilie Moberg og resten av Hitec-gjengen ble tilskuere til at konkurrentene gjorde opp om seieren. Foto: Kenneth Asbjørnsen/Eventfotografene
Henrik Evensen: Til slutt tar vi med oss den overraskende nyheten om at Henrik Evensen har fått kontrakt med kontinentallaget SEG Racing Team. Dette er et ganske bra lag, bedre enn de fleste nordmenn tror.
I fjor var de nok et av de absolutt beste kontinentallagene i Europa. De sendte så mange som tre ryttere ut i proffenes rekker foran denne sesongen. Dessverre for dem mistet de også noen gode ryttere til andre kontinentallag, så de er ikke like sterke som i fjor. Vi ser på dem som et lag på et nivå mellom Coop-ØsterHus og Team Sparebanken Sør. Veldig spennende og gledelig!
Spådommen: Endelig for «Spartacus»
Cancellara glødet i sesonginnledningen. Likevel har det vært et stykke unna fullklaff i klassikerne. I Milano-Sanremo forsøkte han, men ble nøytralisert og måtte lade for en massespurt han ble nektet som en følge av Gavirias fall.
På brosteinen har det også vært stang ut. I E3 Harelbeke måtte han vente i en evighet og var i realiteten ute av seierskampen, selv om en heltemodig opphenting så ham bli fire til slutt. I søndagens Gent-Wevelgem tapte han for en bedre rytter. Peter Sagan var rett og slett best, Cancellara endte på fjerdeplass.
Dog, det er først nå den virkelige testen kommer. Flandern rundt med sine 18 hellinger, 256 kilometer og episke slit er som skapt for «Spartacus». Men for å vinne må han gjøre det han kan som best. Vi tror han klarer det, og kan feire sin åttende triumf i et monument. Det vil i så fall bli hans fjerde i Flandern rundt.
DUELLANTENE: Opp Kemmelberg i Gent-Wevelgem viste både Fabian Cancellara og Peter Sagan rå styrke. I Flandern rundt tror vi førstnevnte setter et perfekt punktum på en fantastisk Flandern-karriere. Foto: Tim De Waele, TDWSport.com
Og det Cancellara kan best, er å gå solo og holde unna. Det tror vi han må på søndag også. For Peter Sagan virket utrolig sterk denne våren. Cancellara vil ikke ha med slovaken inn på den siste kilometeren i Oudenaarde, da kan det fort gå galt for sveitseren.
Derfor tror vi Cancellara lader for et monsterangrep. Etter at løypa til Flandern rundt ble lagt om og Oude Kwaremont og Paterberg fikk dominere finalen, har det nærmest vært opplest og vedtatt at det avgjøres ved siste passering av de to nevnte bakkene. I fjor viste Terpstra og Kristoff at det er mulig å gå tidligere med de riktige taktiske forutsetningene.
I år tror vi det er på Oude Kwaremont og Paterberg den største dramatikken skal utspille seg. Etter 238 kilometer vil det svi når sveitseren øser av kjempekreftene og tramper opp Oude Kwaremont. Kun en liten håndfull vil følge, deriblant Sagan. Men andre gang Cancellara deler ut juling, opp Paterberg, 14 kilometer fra målstreken, er det stopp for alle andre. «Spartacus» vil fly over toppen, få luke og aldri se seg tilbake.
Det ville vært et fantastisk punktum på en episk Flandern-karriere for en av de absolutt største klassikerheltene gjennom tidene. Et passende punktum for Cancellara.