Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Derfor blir Contador elsket
Ser man utelukkende på rytteren Alberto Contador og glemmer all dritten rundt spanjolen, så er det bare å bøye seg i støvet for 33-åringen. Han setter fyr på ritt etter ritt med spektakulære angrep og forsøk. Han er en kriger som aldri gir opp.
Sist på søndagens avsluttende etappe i Paris-Nice. 15 sekunder skilte opp til sammenlagtleder Geraint Thomas, som også hadde et råsterkt Sky i ryggen. Det var aldri tvil om saken, Contador kom til å angripe lederen. Spørsmålet var bare når det ville skje. Alt med drøyt 50 kilometer igjen fikk vi svaret. Da klemte Contador til. Ingen fulgte. Kappløpet var i gang.
Foran ham ventet Kiserlovksi og Trofimov slik det var planlagt. Det ble et voldsomt kjør ned til bunnen av siste stigning, 23 kilometer fra målstreken i Nice. Bak kjørte Sky og Nicolas Roche hva remmer og tøy kunne holde. Iren var helt avgjørende for at Thomas ikke tapte Paris-Nice der og da.
GRAVDE DYPT: Nicolas Roche var med på å redde Paris-Nice for Team Sky. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Contador ble hentet. Man trodde det var avgjort. Thomas skulle bare følge angrepene fra de som truet ham i sammendraget. Hans argeste konkurrent var akkurat hentet og hadde brent masse krefter.
Men Contador er rytteren som nekter å gi opp. Opp Col d’Eze satte han nok en gang kniven i Thomas og vridde om. Og briten maktet ikke å svare, samtidig sprakk han ikke. Det ble en heseblesende kamp de 15 kilometerne fra bakketoppen og ned til målstreken på strandpromenaden i Nice. Og takket være en håndsrekning fra Gallopin, samt en hjelperytter verdt sin vekt i gull i Henao, gikk det i favør Thomas med fire sekunder.
Det var et helt fantastisk sykkelritt, i all hovedsak takket være Contadors heltemodige kjøring. Samtidig avslørte han at også Sky-artilleriet kan gå tomme for ammunisjon. Det gikk på stumpene løs for britene der de desperat forsvarte ledelsen.
Bare for å krone den episke etappen tok Tim Wellens triumfen. 24-åringen har allerede lært seg å ta de episke seierne, og han fornektet seg ikke. For dette var en etappe man vil huske når sesongen skal oppsummeres og regnskapet gjøres.
PRØVDE OG PRØVDE: Ingen skal beskylde Alberto Contador for å gi seg lett. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
2. Når angrep er beste forsvar
Italienske rittarrangører virker til å ha en liten fobi mot «kjedelige», flate spurtetapper.
De kan gjerne ha spurtetapper, men har en stor trang til å legge inn en bakke, enten det er en slak bakke å spurte i opp mot mål, eller en bratt liten knekker én mil eller to fra mål.
På den måten åpner de opp sykkelritt, skaper fart og taktisk meget spennende etapper. Forrige uke så vi et par eksempler på hvordan man skal utnytte dette til det fulle.
Zdenek Stybar gjorde det på den andre etappen av Tirreno-Adriatico. Han brukte sin voldsomme kraft, kombinert med en teknisk veldig krevende avslutning, til å kjøre fra den lille gruppa som var igjen i front etter en meget tøff bakke. Med slike avslutninger, som er så teknisk krevende, er angrep nesten alltid det beste våpen. Men du skal ha kraft til det, og det er det få som har.
Den fjerde etappen i samme ritt var på mange måter ganske lik, men samtidig ganske annerledes. Enda mer taktisk. For der var bakken ikke like tøff, det var lenger avstand fra bakketoppen til mål, og tempoet hadde ikke vært like brutalt. Med andre ord flere om beinet, og flere med krefter igjen til å spille en avgjørende rolle.
MARKERTE BRUDD: Bakerst i bildet har Stephen Cummings sneket seg med og infiltrert et brudd. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Måten Team Dimension Data avgjorde det hele på var rett og slett vakkert.
Over siste bakke hadde de med tre mann. Edvald Boasson Hagen, Natnael Berhane og Stephen Cummings. Det var kortene som ble delt ut, måten det afrikanske laget spilte dem på var eksemplarisk.
Måten Edvald Boasson Hagen startet sesongen på var en nøkkelfaktor. Det satte ham i en favorittposisjon sammen med Peter Sagan da etappen utviklet seg slik den gjorde. Dimension Data innså at det gjorde den norske mesteren til en markert mann.
De satt raskt de to andre opp i front av feltet for å hente noen utbrytere. Også her er de smarte. Det virker som at de innser at to personer ikke er nok til å holde en angrepshissig gjeng på 45 ryttere unna. De låser seg ikke til én mann, men begynner å markere bruddforsøkene.
Først kommer Cummings seg av gårde. Siden de allerede har dratt feltet et par kilometer for Boasson Hagens, slipper han unna med å være blindpassasjer.
Bak angripes det fra flere, og Berhane sniker seg med. Det stopper helt opp i feltet, Cummings utnytter den korte hvilen han har fått og angriper fra front. Briten får luken, Berhane er blindpassasjeren som infiltrerer jakten, og Edvald Boasson Hagen mannen ingen i hovedfeltet vil trekke frem til seier. Sjakk matt!
HERLIG SEIER: Når Stephen Cummings beveger seg bort fra halen av feltet, blir det som regel meget farlig for konkurrentene. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Dimension Data gjorde noe liknende under en etappe i Oman. Den var tøff og med Boasson Hagen som favoritt. Da satt de en mann i åpningsbruddet. Feltet måtte kjøre hardt hele veien til mål for å hente bruddet, og da var det for sent å bli kvitt Boasson Hagen.
På slike etapper er gode spurtere (som også går bra oppover) de største oddsfavorittene, men det er så vanskelig for dem å vinne, siden alle ser mot dem og vil unngå å trekke dem inn til seier. Angrep er som regel det beste våpenet, og der har Dimension Data vært nummer én i klassen til nå i sesongen.
3. Uhørt som WT-ritt
Arrangørens valg om å kansellere den femte etappen, kongeetappen, i årets Tirreno-Adriatico var modig. At det ble gjort kvelden før var dumdristig. Det er både overraskende og skuffende at arrangøren av et WT-ritt ikke har noen god plan B for et scenario der værmeldingen insisterte på snø på 1100-1200 meter over havet.
Særlig da den femte etappen i årets Tirreno-Adriatico var den eneste som ville skille. Nå står vi igjen med at lagtempoen over 21 kilometer som åpnet rittet og den avsluttende ti kilometer lange tempoetappen avgjør rittet. Det er en fattig beholdning for Tirreno-Adriatico.
Siden 2006 har vi nesten alltid blitt servert kuperte etapper som skiller klinten fra hveten i det italienske rittet. Etapper som gir ærlige svar på hvem av klatrerne og sammenlagtrytterne som har form det er verdt å skrive om i mars.
I år sitter vi igjen med forsvinnende få svar. For der rittet de siste årene har hatt for vane å by på to tøffe etapper i tillegg til en lagtempo og en kort tempo, var det i år bare den ene etappen som ga utfordringer å like for klatrerne og bakkerytterne. Da blir det smått komisk der den i sin helhet forsvant.
VINNER PÅ LAGTEMPO? Etixx-laget og Zdenek Stybar kan vinne Tirreno-Adriatico. Lenge leve snøen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Selvsagt ønsket ikke arrangøren å kvitte seg med etappen som gjorde at ryttere som Nibali, Valverde, Pozzovivo, Pinot og Chaves valgte å stille. Ekstra surt ble det nok da Nibali og Astana klaget høylytt etter å ha vært på det planlagte målfjellet og rapporterte om plussgrader, snøfrie veier og regn som nedbør. Det får så være.
Vi skjønner ikke at det ikke fantes noen plan B å bruke. Avlysningen av etappen virker å ha vært en smule for lettvint og en for hastig beslutning. Det finnes et lass av tøffe kneiker og klatringer som er betydelig lavere i geografien enn fjellene de planla å bruke. Det viser ritthistorikken. Med andre ord var mulighetene der, hvert fall på papiret. De ble bare ikke brukt. Det kjennes både flaut og pinlig for det vakre etapperittet.
4. Den norske sykkeluka
De mest lojale procycling.no-lesere vil kjenne igjen denne spalten, som tidligere var fast på mandager. Da var den en objektiv fortelling av hva som hadde skjedd rundt om i sykkel-Norge i uka som har gått. Vi nevner ikke alt som har skjedd, men mye.
Denne må ikke forveksles med den. Her er det subjektivitet og ærlighet som vil prege tanken. Slikt kan bli småstygt. Er du gravid eller bruker hjertemedisiner anbefaler vi at du slutter å lese nå.
Proffene: Ingen fullklaff denne uken. Alexander Kristoff har slitt med å få opptrekkstoget opp på skinnene når Marco Haller er i Italia for å drive med en noe sær form for selvrealisering (han foretrekker å ligge på halen av Tirreno-Adriatico fremfor å kjøre for seier med Kristoff). Fysisk virker dog Storhaug-ekspressen å være i slag. Det samme gjelder Edvald Boasson Hagen, som dog ble litt passiv på den andre etappen av Tirreno-Adriatico. Vi er spente på tempoen tirsdag!
Mange av nordmennene fikk en tøff smak på profflivet i Paris-Nice. Sven Erik Bystrøm virket litt tom gjennom hele rittet. Daniel Hoelgaard gjorde sin beste prestasjon på kongeetappen, ironisk nok. Likevel et greit ritt for han, hvor han på ingen måte gjør seg bort.
Det gjør heller ikke Odd Christian Eiking. Med mageproblemer rittet gjennom var det sterkt å komme seg i brudd på siste etappe. Viser flere ganger i sesongstarten at han er mer enn stallfyll. Det samme har Vegard Stake Laengen gjort, men prologen i Paris-Nice var litt skuffende. Veldig synd med lørdagens velt.
FORMEN ER INNE: Men laget, ja, hvor er det? Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Team Coop-Øster Hus: Seieren til August Jensen på den første etappen og sammenlagt var meget godt nytt for Vestlandets stolthet. En god sesongstart er alltid viktig, og seier fungerer som et realt boost for resten av sesongen.
Men vi må være ærlige her. Startlisten i det portugisiske rittet GP Liberty Seguros var slett ikke all verden. Det var litt det samme som Kreiz Breizh Elites i fjor. Det er viktig å ha slike ting med i beregningen. Det var ingen profflag som førte August Jensen øverst på ønskelisten etter dette rittet, for å si det slik.
Men det er alltid vanskelig å vinne sykkelritt, og August Jensen skal ha stor skryt for å vinne et ritt hvor finalene på de to etappene ikke var skreddersydd hans ferdigheter. Kollektivt var det veldig skralt. Coop-Øster Hus startet svekket med flere folk ute og raknet egentlig ganske raskt utover det korte etapperittet.
Men det holdt med to mann. August Jensen som spydspiss og evighetsmaskinen Krister Hagen som grovarbeider leverte prima vare, som var nok til sammenlagtseier.
BEST: August Jensen ble den tredje nordmannen til å vinne sykkelritt i år. Gratulerer. Foto: Coop-Øster Hus
Team Joker: Avslutet uken med Paris-Troyes. Der oppnådde de det totalt motsatte av Coop-Øster Hus. De overbeviste ekstremt som et kollektiv, men da bruddet på 16 (hvor Joker hadde tre ryttere) ble hentet den siste kilometeren, røk topplasseringen.
Tidligere i uken kjørte de prokermesserittet Wanzeel-Koerse. Nok en gang var de en dominerende kraft i rittet. Her gikk bruddet inn, og Amund Grøndahl Jansen tok andreplassen.
Joker virker til å ha innsett at de stort sett er blant de tre-fire sterkeste lagene i .2-ritt og kjører deretter. De er med på å diktere rittene, uten at det har gitt helt avkastning ennå. I fjor startet de ganske likt. Da løsnet det under Tour de Normandie, vi ser ikke bort fra samme utvikling i år.
Team Sparebanken Sør: Kjørte de to samme rittene som Joker og oppsummerte det ganske godt på egen hjemmeside med at de ikke er gode nok – ennå.
Laget henger ikke helt sammen i sesongstarten. Det er ikke helsvart, men virker som at det blir litt én og én. Klarer ikke å prege rittene, verken rittutviklingen eller resultatlisten.
Det positive er at dette ikke er noe nytt av sesongen. De har åpnet svakt tidligere også og kommet sterkt gjennom sesongen. Den dårlige nyheten er at neste ritt er Tour de Normandie. Det haster med å finne litt form!
Team FixIT.no: Kjørte samme ritt som Team Coop-Øster Hus. Vi har allerede vært ærlige om vårt syn på nivået på startfeltet. Vel, vi synes ikke laget fra Bergen trakk det opp.
Team Hitec Products: Tok åttendeplassen i lørdagens Ronde van Drenthe. Rittet er en del av damenes World Tour, og det var Lauren Kitchen som hentet en topp 10-plassering for det norske laget. Emilie Moberg ble nummer 38.
På søndagens Drentse Acht van Westerveld kom ingen av de norske seg til mål, og Hitec var utenfor topp 50. Det er tidlig på sesongen, men for oss virker det som at det norske laget er mer sårbare og avhengige av enkeltryttere enn tidligere. Kitchen er eneste rytter på plusskontoen så langt. Vi får håpe det bare er en treg start, slik at de får flere bein å stå på utover sesongen.
Spådommen: Nå kommer savnet av Paolini
Neste lørdag sykles årets første monument, Milano-Sanremo. Et ritt som de to siste årene har passet Alexander Kristoff perfekt.
Slik tror vi dessverre at det ikke blir i år. Vi tviler på at rundt 30 ryttere kommer sammen etter nesten 300 kilometer. For i år kommer angrepene til å hagle mer enn vanlig.
André Greipel er borte, det åpner for trekløveret Tiesj Benoot, Tim Wellens og Tony Gallopin.
Etixx-Quick Step har kanskje Fernando Gaviria, men kommer tvilsomt til å legge alle egg i en colombiansk påskekurv. Zdenek Stybar får trolig frie tøyler, og vi så i TIrreno-Adriatico hvor farlig akkurat det er.
Fabian Cancellara er tilbake på sitt beste. De tre foregående gangene «La Primavera» ikke har endt i en spurt, er det sveitseren som har vært drivkraften i vinnergruppen. Det kan meget vel skje også i år.
I tillegg har man «the usual suspects» i Greg Van Avermaet, Philippe Gilbert, Michal Kwiatkowski, Peter Sagan og Diego Ulissi. For å nevne noen.
KOMMER TIL Å ANGRIPE: Fabian Cancellara har funnet tilbake til toppformen, og blir en meget farlig herremann i Milano-Sanremo. Forvent angrep opp Poggio. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Cipressa og ikke minst Poggio kommer til å bli et fyrverkeri om rittet utvikler seg slik vi tror.
Så hvem skal vi eventuelt håpe at kan bidra til at det er relativt samlet for slutten, for Kristoffs vedkommende?
Orica-GreenEDGE kunne vært et håp, men australierne virker ikke til å stille med sitt råeste mannskap. I tillegg ønsker ikke Michael Matthews å ha med seg Kristoff inn på oppløpet. 25-åringen er sterkere enn nordmannen oppover, og vil nok like høy fart opp både Cipressa og Poggio.
Med Arnaud Démare og Nacer Bouhanni har Frankrike to gode kort dersom det blir spurt, men verken FDJ eller Cofidis bør ha kjørestyrke nok til å bidra nevneverdig mellom og etter de to avsluttende bakkene.
Dimension Data stiller med den kanskje beste spurteren i feltet, ved siden av Kristoff og Gavirira. Men at Mark Cavendish sitter med til slutten etter sitt banestunt, tviler vi på. Laget velger rett om de velger Edvald Boasson Hagen, og for nordmannen vil fart og støt opp Poggio være ideelt. 28-åringen har sett meget, meget frisk ut i Tirreno og seiler opp som en av de store outsiderne.
Så har vi jo Katusha, som utvilsomt vil gjøre sitt for å hjelpe Kristoff. Men det russiske laget har ikke sett strålende ut hittil. Og det trenger de å være i Milano-Sanremo. For det er i den italienske klassikeren savnet av Luca Paolini trolig blir størst.
Både i 2014 og 2015 var italieneren en nøkkelmann for Kristoff. I fjor satte han tempoet opp Poggio aldeles perfekt. Et tempo som var «lavt» nok til at kapteinen ikke fikk problemer, men som var høyt nok til at angrepene ble satt på vent. Og selv om han hadde dratt opp så godt som hele Poggio, var det Paolini som førte nordmannen inn på oppløpet.
Året før geleidet veteranen sin norske kaptein fra bakerst til fremst i tetgruppen fra toppen av Poggio til de siste 4-500 meterne.
NY SEIER? Det tviler denne pessimistiske bloggjengen på. Vi tror Kristoff får det for tøft opp Poggio. Foto: Luca Zennaro (Scanpix/Epa)
Poenget er at det er Paolini, ingen andre, som har vært ekstremt viktig for Kristoff i Milano-Sanremo. Katusha har tvilsomt noen til å overta den rollen. Om ingen fra andre lag er villig eller god nok til å gjøre det Paolini gjorde opp Poggio i fjor, kan det fort bli angrepsbonanza. Det spiller ikke til Kristoffs fordel.
Derfor tror vi at det ikke blir Kristoff, men heller en mindre gruppe som gjør opp om seieren på oppløpet i Sanremo. Heldigivs har Norge nå en Edvald Boasson Hagen for et slikt scenario.