Tromsø (procycling.no): Etter å ha kjørt 543 kilometer i Finnmark og deler av Troms, skal Arctic Race of Norway avgjøres i Tromsøs sentrumsgater hvor det spekuleres i at 120.000 (!) tilskuere skal finne veien og hylle fram rytterne i rittets andre utgave. Og for vinneren kan det bli en helt spesiell feiring når han bokstavelig talt kan hoppe i det og bade med seler.
Etappe 1: Reinsdyr i veien på Arctic Race
Etappe 2: Åpner eget hjem for Arctic Race
Etappe 3: Han har testet Arctic-løypa
Alt ligger til rette for tidenes folkefest i Tromsø. Først gikk ordfører Jens Johan Hjort (H) ut og sa at han forventet 100.000 tilskuere til etappen. Litt ambisiøst mente mange, svært realistisk hevdet Hjort. Deretter fulgte sjefen selv, Knut-Eirik Dybal opp og kastet et nytt siffer på bordet: 120.000 langs de 165 siste kilometerne av rittet.
Viste løypa fra helikopter
Og for å få et best mulig bilde av hvor rytterne skulle sykle, tok vi like gjerne med oss Agnete Ryeng fra Visit Tromsø i helikopter.
– Dette har jeg aldri gjort før, stråler Ryeng i det hun tar på seg headsetet i helikopteret som først skal ta oss ut til Kvaløya.
For det hele starter i Tromsø sentrum hvor rytterne skal trille forsiktig over øya, ut til flyplassen, før de tar turen over fjorden til Kvaløya.
Der har man ikke syklet lenge før veien stiger 2,9 kilometer opp Kattfjordeidet med 5,9 prosent gjennomsnittlig stigning. Det historiske skistedet som ofte omtales som «Skandinavias Chamonix», er bakteppe når det skal kjempes om klatrepoeng for nest siste gang i årets ritt.
Skal stille ut 300 hunder
Rundturen på Kvaløya blir spektakulær. Rytterne sykler like i nærheten av det idylliske sommerstedet, «Sommarøya», hvor tromsøværingene kan feriere bare 56 kilometer unna sentrum. De hvite sandstrendene er en viktig turistdestinasjon med sine klassiske rorbuer.
Etter å ha kjempet om spurtpoeng på Brensholmen, runder rytterne vestspissen av øya, og setter kursen mot Tromsø sentrum igjen. På veien skal de passere Tromsø Villmarkssenter som på tilbyr spektakulære turer i jakt på nordlys, det i selskap av «noen» hunder.
Senteret driver oppdrett av huskyer, og nærmere 300 hunder har sitt hjemsted her. Samtlige av disse skal faktisk settes opp langs løypa når rytterne dundrer forbi. Ifølge Ryeng, som sitter i arrangørstaben, var det ikke lett å få godkjent dette hos ASO, men med lovnad om at hundene skulle bindes med lenker og voktes av egen eier, ble det hele godtatt.
– Det blir fantastisk, smiler Ryeng.
Hakket opp veien
Fra Kvaløya skal rytterne ta samme vei tilbake til Tromsø sentrum. Og her blir det folkefest! Med de nevnte tilskuerne i hundretusener, skal rytterne sykle fem runder i sentrumsgatene. Opp stupbratte Holtveien vil det uten tvil bli støting, og utforkjøringen derfra og ned via Kongsbakken vil bli utfordrende med sine krappe svinger.
Tre nittigraderssvinger skal passeres før målstreken venter like utenfor det polariske museet, Polaria.
Så tøff blir løypa i sentrum, at kommunen har sett seg nødt til å begrense farene med strenge tiltak. Rundkjøringer og trafikkøyer er hakket opp og fjernet for anledningen.
– Vi må tenke sikkerhet. Ifølge laglederne er de ikke bekymret, sier Ryeng med et smilende alvor i ansiktet.
En dyrisk hyllest
Runden i Tromsø sentrum går via Sydspissen og tilbake mot flyplassen, før man på nytt brekker opp i bratte Holtvegen. Etter fem runder skal vinneren kåres i en dramatisk spurt. Både han og vinneren av rittet sammenlagt kan da vente seg en spektakulær overraskelse etter pressekonferansen på Polaria.
Da lover nemlig daglig leder, Geir Bakke en premie verden ingen har sett. Rytterne skal få legge premissene selv, men klapping og mating av seler inne på Polaria blir en selvfølge. Dersom rytterne vil selv, kan man hoppe i bassenget og bade med de søte dyrene, og dersom det vanker kjærlighet mellom partene, kan det bli et selkyss på den heldige vinneren.
Slik skal Tromsø kysse sykkelfesten farvel for denne gang. Etter 708 kilometer i et landskap resten av verden bare kan drømme om, blir det garantert den festen arrangøren hele tiden har drømt om.
Både mennesker og dyr vil være vitne til en reprise av fjorårets debutsuksess, om ikke enda mer spektakulært. Det mangler verken på naturskjønne omgivelser eller folkelig engasjement, la oss bare håpe at rytterne er villige til å ofre like mye som man har gjort i vertskapskommunene nå i lang tid.
