Alta/Kvænangen (proycling.no): I sitt fjerde strake år sykler, eller «trampar» som han selv kaller det, Thomas Rudolf fra Finland enorme distanser i Nord-Norge. Når jeg møter ham like nedenfor Kvænangsfjellet har han trillet 1742 kilometer fra Helsingfors, via Nesna og Stokmarknes, til Tromsø og nå til Alta. I dette som blir hans siste sykkelferie i Norge, skal han avslutte det hele på Nordkapp, og det på en svært utradisjonell sykkel.
1. etappe: Reinsdyr i veien på Arctic Race
2. etappe: Åpner eget hjem for Arctic Race
Se video:
Etter å ha deltatt på sykkelfesten i Alta, triller årets Arctic Race-felt videre vestover i retning mektige Kvænangesfjellet. Med Altafjorden på sin høyre side, erstattes viddelandskapet vi har gjort oss bekjent med de siste dagene, av tett skog og stupbratte fjell. Dette er uten tvil årets knekker i det nordnorske sykkeleventyret.
For alt blir røffere: Stigningene, asfalten, og ja, til og med reinsdyrene virker litt mindre imøtegående her. Det er imidlertid like etter at første spurtpunkt er forsert i idylliske Talvik. Den fantastiske bukta åpner seg herskapelig og tar rytterne med på en liten innsving i landskapet før de igjen setter kursen rett nordover.
Artikkelen fortsetter under bildet

SPURT: Her i Talvik skal det spurtes om poeng på den tredje etappen av Arctic Race 2014. Foto: Kjetil R. Anda / procycling.no
Den retningen skal man følge helt til Altafjorden greiner seg ut i Langfjorden som skjærer rett vest og viser retning målgang.
– Jag heter Rudolf, but I am not horny
Og det er etter hvert her jeg skal kjøre forbi en figur det er umulig å ikke bite seg merke i. I utforkjøringen ned mot Storeng etter spurten på Alteidet, ser jeg et utradisjonelt maskineri pyntet med norske, finske, samiske og svenske flagg på enden. Midt oppi det hele sitter en eldre, men langt fra gammel mann med hvit caps merket Strasbourg.
Artikkelen fortsetter under bildet

BONJOUR: Thomas Rudolf fra Finland har syklet den tredje etappen motsatt vei. Den er knalltøff, mener den sjarmerende 60-åringen. Foto: Kjetil R. Anda
Jeg er nødt til å møte denne mannen. Jeg snur bilen, kjører forbi ham og parkerer på en liten rasteplass lenger framme. Få minutter etter triller mannen opp på siden av meg etter å ha vinket vennskapelig og ropt noen uforståelige gloser mens han ler høyt. Men hvem er han?
– Du måste inte skratta, men jag heter Thomas Rudolf. Like the reindeer, but I am not horny, ler han med solbrillene på nesen og fransk aksent.
Han er født i Finland, er mutters alene på sykkelferie i Norge på det som er alt annet enn aerodynamisk sykkel.
For mange år siden flyttet han til Frankrike hvor han de siste årene har samlet på veteranbiler. Om sommeren er han på sykkelferie nord i Norge, Sverige og Finland.
– Det är inte snabbt men bekvämt, sier han om sitt lekre framkomstmiddel.
Han er fullstendig klar over at det her skal arrangeres Arctic Race om få dager, og selv om han har god kjennskap til Tour de France, er han overbevist om at det nordnorske sykkeleventyret er mye bedre. Det er ikke så varmt her, ler han.
Knyttet til Voeckler, elsker Kristoff
Han sykler, eller trampar, opp mot 60 kilometer hver dag, men gårsdagens etappe opp til Kvænangsfjellet, ble ufrivillig litt kortere.
– Jag brukte två timmar fra null til 400 høgdemeter. Det var stigning til Kvænangsfjellet, oui. Du forstår, spør han med sitt finsk/franske-språk.
Noen ganger skjærer han over i engelsk bare slik at han er helt sikker på at jeg forstår hva han mener. Vi snakker mer sykkel på profesjonelt nivå. Han er ivrig etter å forklare om alle bildene han har tatt av Arctic Race-plakater langs ruta, og når jeg nevner enn viss fransk sykkelveteran, blir han om mulig enda mer entusiastisk.
– Ouiiiii, Thomas Voeckler! Han kommer fra min region, Alsace, jaaaa Voeckler. Voilá!
Men hans favoritt kommer imidlertid fra Norge.
– Ja! Alexander Kristoff, heheheh. Han vant, he won, oui? Ja han vant, voilá, han vant två och tre etapper i Tour de France. Ja, han er min favoritt, ler han.
To pumper per mann
Rudolf ringer ivrig med bjella, «au revoir», vinker farvel og fortsetter sin ferd mot Nordkapp som venter over 320 kilometer lenger nord.
Vår ferd går videre mot Kvænangen kommune som har sitt sentrum i Burfjord, like før stigningen til det mektige Kvænangsfjellet starter. Her venter Frank Pedersen. Oslomannen som flyttet til tromskommunen for å bli rådmann, har stått på hodet og hender de siste månedene for å stelle i stand sykkelfest.
Artikkelen fortsetter under bildet

SER MOT TOPPEN: Frank Pedersen i Kvænangen ser mot toppen og gleder seg til å vise verden hva kommunen har å by på. Foto: Kjetil R. Anda / procycling.no
På tur inn mot Burfjord merkes allerede ringvirkningene da det legges ny, flott asfalt.
Kvænangen er en liten kommune med 1250 innbyggere. Det byr på ekstra utfordringer når det største arrangementet bygda har sett kommer rullende om få dager. Her er det alle mann til pumpene, og for noen blir det flere pumper per mann.
Men man gleder seg enormt. I forkant av rittet blir det som i de andre vertskapskommunene stor fest, her med blant annet rulleskirenn i løypa, samt barneritt.
– Dette er uten tvil et selskap vi vil vises oss fram i, smiler Pedersen i sommersola som pynter Burfjord og Kvænangen til sykkelfest.
Skal gi samisk kultur til verden
Det er her de tøffe klatringene skal starte. Fra Burfjord på null meter, skal rytterne stige opp til første innlagte bakkespurt på Baddereidet, 285 meter over havet. Deretter skal det kjempes om spurtpoeng i Sørstraumen, før mektige Kvænangsfjellet skal bestiges, 410 meter over havet.
Artikkelen fortsetter under bildet

MOT MÅL: Dette på vei opp mot målgang på Kvænangsfjellet på den tredje etappen i Arctic Race 2014. Foto: Kjetil R. Anda / procycling.no
Veien her slynger seg i vakkert terreng gjennom 6,9 kilometer i 6,2 prosent gjennomsnittlig stigning. Her vil en eksplosiv fjellgeit kunne juble for etappeseier med en himmelsk utsikt som bakteppe.
Men her venter også samisk kultur og gourmetmat fra øverste hylle. Johan Martin Eira tilbringer hele sommeren her oppe hvor han fra egen reinflokk selger produkter mange bare kan drømme om. Sammen med kona har han tre bygg på fjelltoppen som er proppet av godsaker.
Artikkelen fortsetter under bildet

I MÅL: På Gildetun på toppen av Kvænangsfjellet, skal trolig den beste klatreren juble for etappeseier. Foto: Kjetil R. Anda / procycling.no
Jeg får komme inn i den ene hvor han er i ferd med å stenge ned for dagen, men når han hører at det er en journalist på besøk, åpner han opp og viser ivrig fram det han har å by på.
Mellom både reinskinn og små figurer, lurer han fram det beste han har: Et tørket reinhjerte.
– Mange er skeptiske til dette og tørr ikke helt smake, sier 44-åringen.
Når Arctic Race of Norway kommer på besøk, ser han for seg å gjøre store salg. For undertegnede blir det en smaksprøve av dette lille kjøttstykke som han mener er et kalvehjerte.
Ikke overraskende; det smaker helt himmelsk og med på reisen får jeg et stykke som er proppet av proteiner og fri for konserveringsmiddel.
Slik avsluttes den tredje etappen av årets race. Herfra blir det en lang kjøretur mot Tromsø sine sentrumsgater, hvor rittet neste dag skal avgjøres i en folkefest uten sidestykke.