Iført den gule ledertrøyen deiset Tony Martin knallhardt i bakken snaut én kilometer før målgang på torsdagens etappe i Tour de France.
Tyskeren kom seg tilbake på sykkel og trillet over målstreken, men det ble fort klart at kragebeinet var brukket.
Flere biter
– Kragebeinet er i mange biter, så det var et hardt slag, sier Etixx-doktor Helge Riepenhof i en pressemelding.
– En av bitene kom gjennom huden, så det er snakk om et åpent brudd. Derfor, selv om Tony ønsker å starte i morgen, må jeg si at han ikke får lov.
Les også: Martin ute av touren med brukket kragebein
Sammenlagtlederen ønsket ikke å gi seg og har tidligere syklet ritt med brudd.
– Det er en medisinsk situasjon der det er umulig å fortsette. Han trenger operasjon med en gang, og det er derfor vi tar han til sykehus nå. Det er en seriøs skade, og det er grunnen til at vi ikke kan risikere noe og hvorfor han ikke kan starte i morgen.
Les også: Her forsvinner Kristoffs mulighet til seier
Mistet kontrollen
Det var Martin som først gikk i bakken. Etixx-Quick-Step-rytteren kom borti bakhjulet til Bryan Coquard og mistet balansen.
– Jeg husker ikke helt hva som skjedde, sier Martin.
– Laget plasserte meg i en veldig god posisjon. På den siste kilometeren var det ingen som hadde krefter til å holde farten oppe. Det gikk roligere og alle ventet. Så traff jeg plutselig bakhjulet til rytteren foran meg.
VONDT: Tony Martin i tydelige smerter etter velten. Foto: Stephane Mantey (Scanpix/Reuters)
– Skikkelig lei meg
I lav hastighet falt Martin direkte ned på skulderen, noe som førte til et brukket kragebein.
– Jeg følte med en gang at noe var brukket. Vi dro for å ta røntgen rett etter målgang og jeg tenkte «OK, kanskje jeg tar feil, kanskje jeg kan starte i mogen», men nå er det bekreftet at kragebeinet er brukket. Dette har vært som en film, en emosjonell berg-og-dal-bane. Nå er jeg skikkelig lei meg.
Martin bekrefter også at han gjerne skulle syklet fredagens etappe, iført den gule ledertrøyen.
– Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne fortsatt, om så bare i morgen, selv om noe er brukket. Jeg skulle ønske jeg kunne æret trøyen og vist den frem én siste gang.
Les også: – Vi er syklister, ikke fotballspillere
Torsdag kveld bærer det til sykehus for tyskeren.
– Det er vanskelig å akseptere, jeg skulle gjerne fortsatt å kjempe. Men legen har det siste ordet, og når han sier at jeg ikke kan fortsette, må jeg akseptere det.
