På OLs første medaljedag, lørdag, er det klart for herrenes landeveisritt. Det 237,5 kilometer lange rittet starter i Flamengo Park, hvor det også er målgang. Rittet inneholder flere tøffe stigninger og det favoriserer klatrerne, samt sterke klassikerryttere som går greit oppover. Likevel er det mye som kan skje, og det er få ritt som er så uforutsigbare som landeveisrittet i de olympiske leker.
I denne forhåndsomtalen vil vi omtale avgjørende aspekter ved rittet, løypen, forhåndsfavorittene og de norske sjansene.
Størrelsen på lagene
En viktig årsak til akkurat det, er størrelsen på lagene. Det er opp til fem ryttere på hvert lag, noe som gjør det svært vanskelig å kontrollere. For fire år siden prøvde det britiske laget nettopp det, men selv i en løype langt flatere enn i Rio de Janeiro, klarte de ikke å samle det for Mark Cavendish i spurten. Dette til tross for at to av medaljevinnerne på temporittet, Tour de France-vinnerne Bradley Wiggins og Chris Froome, dunket i front store deler av konkurransen.
Dermed kan sannsynligvis ikke de store favorittene vente til slutten med å bevege på seg, og det åpner opp for et ritt preget av offensivt kjør og mye angrep. Et ikke usannsynlig scenario vil være at et større brudd går, hvor flere av de antatt nest beste hos de største nasjonene er representert. Hvem skal da kjøre inn dette bruddet?
Landslagssjef Stig Kristiansen var klar på at det var mulighet for dette, og ønsker å få med en kjøresterk rytter som Vegard Stake Laengen i et brudd. Han påpekte ovenfor procycling.no i juni at de store lagene kommer med mange klatrere, og ikke nødvendigvis kjøresterke ryttere som duger i front av et jagende felt.
– Jeg ser fortsatt på fellesstarten i OL som en relativt åpen greie. Alle de store nasjonene nominerer klatrere på de tre, fire eller fem plassene. Så da spør jeg: Dersom det går et tidlig brudd, hvem skal kjøre det inn? Det er ikke mange hardtarbeidende ryttere blant de som er tatt ut, men mange klatrere. Er det snakk om mange minutter inn i stigningene kan det bli vanskelig å hente det inn igjen. Dersom vi klarer å få noen med i det bruddet, vil det være en slags sikkerhet for oss, forklarte landslagssjefen til procycling.no den gangen.
Løypen
Det er en kupert og tøff rute som venter rytterne. Rittet starter med flat vei langs kysten i 39 kilometer, før syklistene møter den første av to rundløyper. Denne runden er 25 kilometer lang, og går rundt Grumari, en naturpark, og inneholder flere hindringer.
En av utfordringene for rytterne er et to kilometer langt brosteinsparti. Det er ikke ventet at dette skal påvirke rittet i altfor stor grad, da dette partiet kommer tidlig i rittet, men rytterne kommer likevel til å være særdeles påpasselige i det de passerer dette strekket.
To bakker er å finne på denne første rundløypen. Den første, Grumari, er 1.3 kilometer, og har en stigningsprosent på ni (maks 24), mens den andre bakken, Grota Funda, er noe lengre, men samtidig slakere. 2.1 kilometer og 6.8 prosent i snitt er det rytterne må forsere når de kommer til denne andre stigningen. Denne runden sykles fire ganger, men det er på den siste rundløypen avgjørelsen er ventet å falle.
25.7 kilometer lang er denne runden, og dette er en runde for klatrerne. På 8.9 kilometer skal 500 høydemetere klatres, før det går nedover i seks kilometer. Her er det ventet at det blir angrepsbonanza, og her må man være pigg skal man ha håp om medalje. Siste gang rytterne passer toppen på Vista Chinesa, er det omtrent 18 kilometer til mål, hvorav de tolv siste er flate. Skal en gå solo her, er det altså nødvendig med gode utforegenskaper, samt kjørestyrke.
Favorittene
Det er veldig mange forskjellige scenarioer, og svært mange ryttere som har sjanse på medalje. Å plukke ut noen favoritter er en vanskelig affære i et så uforutsigbart ritt, men det må gjøres. Det er de klatresterke rytterne som kommer til å kjempe i toppen, og det blir interessant å se hvordan de ulike oppkjøringene har fungert for de forskjellige rytterne. Mange kommer fra et hardt Tour de France, og hvordan de takler det, er forskjellig fra utøver til utøver. Samtidig har enkelte kjørt Polen rundt, mens tre fjerdedeler av det norske laget har ladet opp i høyden. procycling.no har plukket ut en gjeng av de vi mener er de største favorittene.
Alejandro Valverde (Spania)
Bookmakernes favoritt. Det er umulig å unngå den spanske ringreven når det kommer til tøffe klassikere. Han har vunnet en haug av klassikere, og er blant de hvasseste i verden til å klatre. I tillegg bærer Valverde på en egenskap få andre klatrere har. Han har en sylskarp avslutning i mindre grupper. Dette er et trumfkort spanjolen innehar, og man skal ikke se bortifra at Movistar-rytteren avgjør rittet på denne måten. I tillegg har Spania et sterkt lag, med tre Movistar-hjelpere i Castroviejo, Erviti og supersterke Jon Izaguirre, pluss superveteranen Joaquim Rodríguez (Katusha), som også er en het medaljekandidat. I år har Valverde vunnet La Flèche Wallonne, og har to topp seks-plasseringer i treukersritt, inkludert en tredjeplass fra Giro d’Italia.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
NEMESIS: Tre ganger har Alejandro Valverde vært mannen som har hindret Julian Alaphilippe fra å ta en stor seier. Den rutinerte spanjolen var best i Flèche Wallonne i både 2015 og 2016, samt fjorårets Liège-Bastogne-Liège. Her fra årets Flèche Wallonne. Foto: Tim De Waele
Julian Alaphilippe (Frankrike)
Den unge franskmannen har de siste sesongene kommet som et friskt pust i sykkelsporten, med flere sterke resultater. Spesielt i Ardenner-klassikerne har 24-åringen vist mestertakter, med to andreplasser i La Flèche Wallonne, og andreplass i fjorårets Liège-Bastogne-Liège. Alaphilippe debuterte i år i Tour de France, og viste seg frem på flere tøffe etapper. Offensiv kjøring i fjellene, rask i tøffe avslutninger, og flere dager i ungdomstrøyen var noe vi fikk se fra Etixx-Quick Step-rytteren. Frankrike har, som Spania, også et meget solid lag, med flere medaljekandidater i Romain Bardet, Warren Barguil og Alexis Vuillermoz.
Chris Froome (Storbritannia)
Vinneren av Tour de France må også finne seg i å være blant de heteste favorittene under disse lekene. Det var en ny Froome vi så under årets Tour. Briten angrep både nedover og bortover, og viste dermed at han er i stand til å avgjøre ritt på andre måter enn tøffe fjellavslutninger og tempoer. Dette kan vise seg å bli viktig under landeveisrittet i Rio, og Froome og britene går garantert for edelt metall. Dog kan Froomes akilleshæl være navnet hans. Sky-rytterens prestasjoner i touren viste at han også vil kunne være en sterk éndagsrytter, og han er nok blant rytterne som de andre favorittene vil følge nøye ved et eventuelt angrep. Britene stiller også med et sterkt lag foruten Froome. Adam Yates var årets gjennombruddsmann i Tour de France, med sin fjerdeplass. I bakhånd har britene også lojale hjelperyttere som gang på gang har vist at de er kapable til å selv ta store seirer i Ian Stannard, Geraint Thomas og Stephen Cummings.
Greg Van Avermaet (Belgia)
Belgieren kjørte seg på imponerende vis inn i gul trøye i den første uken av touren, og forsvarte den heroisk. Klassikerspesialisten er i toppen av så godt som alle rittene han deltar i, men har ofte slitt med å ta det siste steget øverst på pallen i de store rittene. Årets sesong har dog vist prov på noe annet for belgieren, som vant Omloop Het Niuewsblad og Tirreno-Adriatico i løpet av vårsesongen. Det store spørsmålet er om bakkene på den siste rundløypen blir for tøffe for belgieren, som nok mangler litt mot de sterkeste klatrerne. Likevel, om Van Avermaet sitter i frontgruppen over toppen, skal rytterne som har planer om å ta gull være raske på oppløpet for å kunne spurtslå ham. I tillegg til sterk kjøring i touren, var BMC-rytteren høyt oppe i Clasica San Sebastian, og viste der at han takler lange, bratte bakker bra. Belgia har også Tim Wellens, som på overlegent vis vant Polen rundt nylig. Lotto-rytteren er herlig offensiv, og nøler aldri med å angripe. I et felt med reduserte lag, kan det være nøkkelen til suksess for Wellens.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
GJENNOMBRUDDSSEIER: Wout Poels tok Team Skys første monumentseier i Liége-Bastogne-Liége i vår. Det resultatet gjør ham til en naturlig seierskandidat på lørdagens OL-fellesstart. Foto: EPA/LAURENT DUBRULE)
Wout Poels (Nederland)
Den høye og tynne nederlenderen var Chris Froomes viktigste hjelper under årets Tour de France. Gang på gang tettet han lukene til de håpefulle angriperne, og var med på å vise at Sky var det desidert sterkeste laget i Frankrike i juli. Poels har også plukket med seg et monument i år, da han vant La Doyenne, Liège-Bastogne-Liège. I et iskaldt ritt holdt nederlenderen hodet kaldt og beina varme, og spurtet inn til karrierens største seier. Når han nå endelig kan få muligheten til å kjøre for egne sjanser i lengre bakker, er det mange som er særdeles spente på hva han kan få til. Nederland har også flere medaljekandidater, i Giro-åpenbaringen Steven Kruijswijk, Clasica San Sebastian-vinner Bauke Mollema, og tempostjernen Tom Dumoulin. Klarer de å kjøre sammen som et lag, er det vanskelig å se for seg en pall uten nederlendere.
Vincenzo Nibali (Italia)
Haien fra Messina har nylig signert for Bahrain-Merida, og er en mange har tro på. En herlig klatrer i form, og en giftig utforkjører. Han viste seg ikke fra sin beste side under årets Tour, men etter å ha vunnet Giro d’Italia et par uker i forveien ble Tour de France først brukt som oppkjøring for italieneren. Italia er alltid å regne med i mesterskap, og det er liten tvil om at det er Nibali som er deres store stjerne og kaptein i Rio.
Colombianerne
Det er nesten urettferdig å bare nevne én colombiansk rytter. De stiller med et lag fullt av potensielle medaljekandidater. Da Nairo Quintana meldte forfall, kom Jarlinson Pantano inn, med etappeseire i Tour de France og Tour de Suisse i bagasjen. På det klatretunge laget er allerede Esteban Chavez, sølvmedaljør fra London, Rigoberto Urán, Miguel Ángel López og Sergio Henao. Det er også her svært interessant hvordan de kjører som lag. Selv om de er helt i verdenstoppen i klatringene, er det lite kjørestyrke å spore blant de små colombianerne. Hvordan de løser en eventuell situasjon der de må jage et brudd, stilles det spørsmålstegn ved. Likevel kan vi nærmest garantere fyrverkeri fra den unge klatregjengen.
Man skal heller ikke utelukke at det kan komme overraskelser. Blant de største favorittene vi ikke har nevnt, er Rui Costa (Portugal), Dan Martin (Irland), Richie Porte (Australia), Michael Albasini (Sveits) og polakkene Rafael Majka og Michal Kwiatkowski. Men det kan ikke bli nevnt for ofte – OL er uforutsigbart, og det er større sannsynlighet enn i vanlige mesterskap at underdoger kan stikke av med den gjeveste medaljen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
OUTSIDERE: Den norske kvartetten har ikke noe favorittstempel foran fellesstarten, uten at det nødvendigvis er dårlig nytt. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
De norske sjansene
Lars Petter Nordhaug, Edvald Boasson Hagen, Vegard Stake Laengen og Sven Erik Bystrøm er de fire norske herrene som utgjør det norske laget til lørdagens fellesstart.
I en løype som er for tøff for vår største stjerne, Alexander Kristoff, er det ikke stilt de største forventningene til det norske laget. Kvaliteten til en rytter som Lars Petter Nordhaug har blitt vist gjentatte ganger i ritt som Liège-Bastogne-Liège og i gjentatte mesterskap.
Sist OL var også Sky-rytteren bra med, da han satt sammen med nevnte Kristoff i gruppen som ble etablert etter Box Hill den gang.
Selv om kapasiteten til Nøtterøy-syklisten utvilsomt er god, har avslutningen ofte vært problemet hans i de tøffeste rittene.
Edvald Boasson Hagen besitter de klart beste avslutningsegenskapene hos det norske laget, men for ham vil det være et spørsmål om kapasitet. 29-åringen har vist strålende takter denne sesongen, med prestasjoner som har brakt den norske sykkelfansen tilbake til da han slo gjennom på toppnivå for syv år siden.
Det er ingen som forventer medaljer av det norske laget, på samme måte som ingen forventet det i 2012, i hvert fall ikke fra Alexander Kristoff. Da kan muligens en nordmann benytte seg av at OL-fellesstarten er så uforutsigbar som den er i år også. Kristoff kom seg med i det første bruddet i London, og Stig Kristiansen har nok definitivt et ønske om at de norske guttene skal være representert i alt som ligner på et farlig brudd.
Du kan følge rittet LIVE hos procycling.no!
