(procycling.no): Så langt i cylcocross-sesongen 2018/2019 har Mathieu van der Poel vunnet i syv av de ni rittene han har stilt opp i. Seks av de syv triumfene endte med Wout van Aert på andreplass. Slik endte også søndagens EM-ritt, som Van der Poel vant for andre år på rad.
17/18-sesongen kan oppsummeres på liknende vis. Nederlenderen vant 31 ganger. Van Aert var 18 ganger på podiet som andre- eller tredjemann, og vant selv bare 9 ganger.
I de tre store cupene, UCI World Cup, Superprestige og DVV Trophy, vant nederlenderen sammenlagt. Belgieren ble andremann i de to første, og tredjemann i den siste. I VM vippet det i Van Aert sin favør, der en uvanlig blek Van der Poel ble nummer tre.
Men selv om han viser svakhetstegn en sjelden gang, og har tapt VM mot Van Aert tre år på rad, så er det liten tvil om at akkurat nå er Mathieu van der Poel verdens klart beste cyclocross-rytter. Det skjønner også hans belgiske rival, som forsøkte å ta ham på senga i EM .Etter et dristig tidlig angrep, ble han enkelt kjørt inn av europamesteren.
– Min eneste sjanse var en rask start. Jeg måtte ikke la Mathieu ta starten. Jeg forsøkte, men jeg kjørte ikke raskt nok. Jeg kjørte to runder helt på grensen av hva jeg klarte, men han klarte å kjøre seg opp. Det er ikke et godt tegn, sier Wout Van Aert til Sporza.
Like før den tredje runden klinte Van der Poel til.
– Det var en akselerasjon jeg nesten aldri har sett maken til. Det blir vanskeligere og vanskeligere å slå ham. Jeg forsvant bakover, og etter det ble det en lang time, utbroderer 24-åringen.
Det belgiske cylcocross-esset har sett seg lei på å stadig måtte beklage nederlagene.
– Hvorfor klarer jeg ikke følge? Det er alltid jeg som må gi en forklaring på det. Det vil jeg stoppe med i dag. Jeg vil ikke beklage lenger fordi da ender jeg alltid opp som han som klager. Mathieu var bedre enn meg, og er en fortjent vinner.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

INGEN I NÆRHETEN: Mathieu van der Poel tok sin andre strake EM-tittel, i ensom majestet. Foto: Luc Claessen/Getty Images
Belgisk gulltørke
Nederlenderne forsynte seg grådig av medaljefatet på hjemmebane i Rosmalen, og tok åtte av de 15 medaljene som ble delt ut. For belgierne ble det fem, og ingen av edleste valør. Tre sølv og to bronse var fasit etter søndagen.
Det er ikke godkjent i et sykkelelskende land som Belgia, der cyclocross står uhyre sterkt.
– Det vil være en tabbe å reise hjem fornøyd nå. Jeg er verdensmester, og en ekte utøver vil alltid ønske å være best. Det er det naturlige for meg, og jeg kom hit for å vinne. Men du må også være realistisk og innrømme at jeg aldri kom til å vinne her i dag.
Ekspertene i hjemlandet er langt fra fornøyde med den belgiske innsatsen i Rosmalen.
– Deprimerende er et for stort ord, men vi kan ikke gi skryt til den belgiske innsatsen heller, lyder dommen fra sykkelkommentator Michel Wuyts overfor Sporza.
– Vi er vant til å reise hjem med mange medaljer fra alle mesterskap, som vi også gjorde nå, men ingen gull. Det er vi ikke vant med.
Men at det ikke ble gull til Van Aert, det var ingen skuffelse hos Wuyts.
– Van der Poel sin overlegenhet blir klarere og klarere. Han er best på alle områder. For Van der Poel er det bare en lek, mens alle de andre jobber hardt.