(procycling.no): Marcel Kittel avslører at det konstante presset om å prestere var en stor del av årsaken til at han satte punktum for sin karriere i en alder av kun 31.
Den tyske storspurteren var i mange sesonger en av de raskeste rytterne i feltet. Raketten fra Arnstadt innkasserte hele 14 etappeseire i Tour de France før han denne sommeren bestemte seg for å legge opp.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
I 2018 og 2019 ble det til sammen kun tre triumfer for den seiersvante Kittel, som ifølge ham selv slet med både form og motivasjon de siste årene.
I et intervju med den spanske avisen Marca, forteller Kittel hvorfor valget om å gjøre slutt på sin aktive karriere har gjort ham godt.
– Sykling er en vakker sport, men den profesjonelle sporten er noe helt annet. Man må være veldig sterk mentalt for å takle så mye press, sier Kittel til Marca.
– Det er den tøffeste sporten i verden. Enkelte dager sykler du opp mot åtte timer alene, noen ganger tre uker i strekk. Man er konstant sliten, i smerter, og det koster utrolig mye mentalt sett.
Lykkelig igjen
Kittel sier at sporten virker glamorøs fra utsiden, med jubelscener, fete kontrakter og hyllest fra fansen. Men tyskeren poengterer at suksess bygger fallhøyde, og at sporten kan være utrolig vanskelig når det butter imot.
– Når man har vunnet mye, er det ikke lett å gå på mange nederlag på rad, spesielt hvis man trener like hardt eller kanskje enda hardere. Jeg trodde hodet mitt skulle eksplodere, sier Kittel.
Kittel ble proff i 2011 med prokontilaget Skil-Shimano. Senere gikk turen til Team Giant-Alpecin, Etixx-QuickStep og Team Katusha. Seiersrekken stoppet på 89, den første i Tour de Langkawi, den siste i Trofeo Palma.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Tyskeren sier han var på sitt lykkeligste da han vant. Men da triumfene uteble, ble forventningene og presset ikke til å leve med.
– Sykkelsporten er flott, det vil jeg ha på det rene. Dette handler mer om det mentale. Med tanke på presset, holdet jeg ut i mange år, men hodet mitt sa nok er nok. Avgjørelsen om å legge opp var riktig, for nå er jeg lykkelig igjen.
