(procycling.no): Da Team Sky startet den hundrede utgaven av Giro d’Italia på Sardinia var det med målsetning om å kunne løfte Senza Fine foran på Piazza del Duomo i Milano. Både Geraint Thomas og Mikel Landa gikk inn i giroen med håp om å kjempe om seieren, men på den niende etappen til Blockhaus gikk begge to ned i den famøse motorsykkel-kollisjonen. Landa var den som tapte mest tid, og da «G» brøt noen dager senere var alt håp ute.
Dermed måtte det britiske laget nullstille seg og sette seg nye mål. Med Landa fremdeles i rittet ble fokuset å sikre en etappeseier, samt å kanskje gå for den blå klatretrøyen.
– Vi restartet med mål om å holde oss oppe i sammendraget og se hvor «G» ville ende opp. Så hadde vi, etter en strålende prestasjon av ham på tempoen, åpenbart et nytt slag i ansiktet når han måtte trekke seg fra rittet. Da måtte vi starte på null, men laget var bestemt på å ikke komme tomhendt hjem fra rittet, forteller sportsdirektør Dario Cioni til cyclingnews.com.
– Trodde ikke vi skulle klare det
Dermed startet Mikel Landa en ny kampanje for å få med seg en etappeseier og var umiddelbart et fast inventar i bruddene. Allerede dagen etter tempoen, på den ellevte etappen til Bagno di Romagno, prøvde baskeren seg – uten hell. På Oropa ble kjempekreftene til Giro-vinneren Tom Dumoulin for mye, og baskeren kapitulerte på de siste par hundre meterne og tok tredjeplassen. Det lyktes ikke før på den 19. etappen, til Piancavallo.
(artikkelen fortsetter under bildet)
PANTANI-ESQUE: Som den italienske legenden Marco Pantini står Mikel Landa i bukken og seiler i fra Rui Costa på Piancavallo. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)
– En etappeseier ble det umiddelbare målet og det var også en mulighet for klatretrøyen. Vi tømte oss virkelig for å få en etappeseier. Vi ble nummer tre på Oropa, nummer to i Bormio. Det begynte å se ut som vi ikke skulle lyktes, så tok vi andreplass igjen (på etappen til Ortisei)! Vi visste vi var nær, men i det minste hadde vi kloa i klatretrøyen. Så klarte vi det endelig, kanskje på en av etappene vi ikke forventet at det skulle gå, med tanke på hvordan rittet hadde utviklet seg halvveis på den etappen. Men Mikel var klar til å ta muligheten da den bød seg. Han sikret klatretrøyen og vant etappen på samme dag, hvilket er fantastisk.
Som følge av en rekke utbrudd i løpet av giroens siste halvdel var Team Sky-rytteren til slutt overlegen i klatrekonkurransen. Med sine 224 poeng var han hele 106 poeng foran nummer to, Luis Leon Sanchez, og trøyen var i realiteten aldri truet.
God lagmoral viktig
Med hendene plassert i bukken – akkurat som Marco Pantani da han vant på samme stigning i 1998, støtet han seg fra bruddkamerat Rui Costa, og var til slutt overlegen på Piancavallo; nesten to minutter foran portugiseren. Den italienske sportsdirektøren, som selv syklet giroen åtte ganger, hyller lagets moral og måten de stod sammen på.
– De andre, store tingen er at på hver etappe Mikel angrep så var han skikkelig godt støttet av laget. Han hadde lagkamerater som kjørte i bruddene han var i og til tross for athan hadde sammenlagtrytterne jagende bak og måtte kjempe for å holde dem bak seg, så klarte han det. På etappen han vant var Sebastian (Henao) virkelig viktig i hans suksess.
Cioni trekker også frem den utrolige jobben støtteapparatet gjorde, som «alltid var der» og var overalt, for å sikre rytterne de beste forholdene å prestere i. Nå vendes imidlertid alt fokus mot Tour de France. I La Grand Boucle blir definitivt Geraint Thomas å se, her som løytnant for storfavoritt Chris Froome, mens det imidlertid er usikkert på hvordan sesongen ser ut videre for den 27-år gamle baskeren, som også vurderer å sykle for seier i Vuelta a España.
