HARROGATE (procycling.no): Det norske laget var med på notene gjennom hele dagen. I den tidlige fasen av rittet var Fredrik Finnesand og Sakarias Løland flere ganger avgårde, før man etter hvert satte seg litt bakpå, da den vordende vinneren Quinn Simmons sin gruppe gikk løs.
Med tyskerne og britene desperat jaktende bak fikk kaptein Vegard Stokke en billig reise inn på den 13,7 kilometer lange sløyfen rundt Harrogate, som skulle sykles tre ganger. Men under tungt regn, i en sliteløype og med en usedvanlig lang distanse (150 kilometer), ble det en kraftig utskillelse mot slutten.
Dermed ble Stokke satt litt i sjakk ut på de siste to rundene og måtte ta mer ansvar. Da Alessio Martinelli klinte til med angrepet som etter hvert skulle sikre ham sølvet var nordmannen klinisk og gikk etter, men måtte etter hvert svinge til siden og Martinelli seilte i fra. Senere gikk også italienerens lagkamerat Gianfranco Garofoli og Enzo Leinsje (Nederland) løs og med 3,5 kilometer igjen så det ut som bronsekampen kanskje var avgjort.
LES OGSÅ: Overlegen amerikansk seier
Stokke hadde måtte ta en del ansvar i gruppen bak, men hadde kreftene til å støte seg opp til duoen sammen med Magnus Sheffield (USA), og plutselig var han i posisjon til å ta en historisk norsk medalje, noe man ikke har klart i løpet av rittets 45. utgaver.
De fire kom samlet inn på oppløpet, men de siste to rundene hadde kostet dyrt for Stokke, som kom til kort mot de tre andre og kom dårligst ut av spurten. Sjetteplassen hans er imidlertid den beste norske plasseringen på fellesstart for junior gutter gjennom tidene (Ole Forfang har sjetteplass fra tempoen under VM i Firenze, 2013).
– Jeg hadde krampe der og [beina] sto rett ut, så jeg hadde ikke sjans, forteller han til procycling.no.
(artikkelen fortsetter under)
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
– Det var helt jævlig. Skal ikke banne på TV, men det var en krig hele dagen. Jeg kjørte det jeg hadde og prøvde å følge Martinelli da han gikk på siste runden, men krampa tok meg over kulen, så han siger fra. Gutta hadde gjort en kjempejobb til vi kom inn i rundene, men jeg var litt alene der og det var for mange som så på meg, og [forventet] at jeg skulle tette lukene. Jeg måtte gjøre det og det tappet meg for kreftene som kanskje kunne gjort at jeg var nærmere en medalje i mål.
– Du ville ha krig og det fikk du?
– Ja, det fikk jeg. Jeg kriga det jeg kunne og det holdt til en sjetteplass.
– Veldig bra
Landslagssjef Kai Lexberg føler at det norske laget «kommer godt ut av» fellesstarten, i det som ble «et bra sykkelritt».
– På slutten der går vel fem, mann. To amerikanere, en spanjol, en tsjekker og en brite, og så kjører vel bare Quinn i fra dem. Han har jo vært den sterkeste i hele år. Han gjorde akkurat sånn med ledertrøyen i [Grand Prix Rüebliland] også, så han er den sterkeste rytteren. Så blir de andre henta, han er alene og så går Martinelli i mellom. Så støter Enzo Leinjse og [Garifolo] etter, og så går Vegard til i den siste bakken og får med seg Sheffield. Han er veldig sterk og er førsteårsjunior også. De kjører seg opp til de andre og så blir han vel seks i spurten. Han hadde kramper, sa han. Det er veldig bra. Det er det beste juniorresultatet vi har noen gang. Syvendeplass til Daniel Hoelgaard og Fred Arne Enger på 70-tallet er vel det beste vi har hatt.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
