(procycling.no): Katrine Aalerud overrasket seg selv da hun til slutt valgte Movistar som sitt nye lag etter nedleggelsen av Virtu Cycling. Tolv dager ut i livet som offisiell Movistar-syklist virker det ikke som det er et valg hun angrer på.
– Veldig godt inntrykk. Alt er på stell. De er veldig profesjonelle, men også et lag som bryr seg veldig om at man skal ha det bra og prøver å hjelpe med alt mulig slik at man skal trives, sier Katrine Aalerud til procycling.no.
– Hvordan går det med spansken?
– Det må du spørre dem om. Hvor forferdelig det er å høre på meg. Aner ikke hvor kebabspansk jeg har eller hva man skal kalle det, spøker 25-åringen.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Til tross for en ydmyk tilnærming til egne spanskferdigheter så fikk Aalerud skryt for språket sitt allerede på høstparten i fjor etter at kontrakten med Movistar var signert.
– Vi prøver å hjelpe henne å lære spansk, men den var allerede ganske god. Vi ble overrasket. Etter La Course dro jeg til Andorra med to av mine ryttere for en treningsleir. Ved en tilfeldighet var hun også der, så vi trente sammen flere dager. Hun begynte også å bli kjent med sine nye lagvenninner. Hun er en intelligent jente, så hun vil lære kjapt, sa Movistars kvinnelag-sjef Sebastian Unzue til procycling.no i august.
Artikkelen fortsetter under bildet!
VELTPREGET SESONG: Katrine Aalerud fikk deler av 2019-sesongen ødelagt av velt. Her etter et møte med asfalten i Amstel Gold Race. FOTO: Gonzalo Arroyo Moreno/Getty Images
Ardenner-uka, Giro Rosa og OL
Nå har Aalerud fått sitt første rittprogram fra samme Unzue og lagledelsen i Movistar. Debuten for de asurblå får hun 20. februar i Setmana Ciclista Valenciana. Etter tredagersrittet venter enda et spansk etapperitt: Vuelta Castellon som går over tre dager.
Så følger en rekke endagsritt som muligens starter med Strade Bianche før Trofeo Alfredo Binda. Deretter kommer to av sesongens første store mål i Ardenner-uka.
– Ikke Amstel. Jeg skal bruke det mer for å komme inn i rittfølelsen før Flèche Wallonne og Lìege-Bastogne-Liège.
Mens vårens store mål er i de store klassikerne dreier sommeren seg rundt Giro Rosa og OL-rittet i Tokyo.
– Jeg venter av med og ser om jeg kvalifiserer meg til OL eller ikke. Men om jeg ikke kjører OL, så kjører jeg San Sebastian og de andre spanske rittene i den perioden. Men jeg satser på å kunne være god nok til OL, beretter en av Norges aller beste klatrere.
Mellom siste etappe i kvinnenes største etapperitt, Giro Rosa, og fellesstarten i Tokyo den 26. juli er det 21. dager. Sistnevnte er viktigst for Aalerud.
– Det er størst fokus på OL. Men de (lagledelsen journ. anm) mener at jeg klarer å være i god form for begge deler så lenge man er flink til å slippe opp etter ti harde dager. Men vi skal prøve å time OL.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Kvinnenes OL-ritt er ikke like brutalt som herrenes variant, men inneholder fremdeles omlag 2700 høydemeter. Noe som passer Aalerud godt.
– Det er derfor jeg får lov til å ha det som fokus av laget. Men de håper jo å få lov til å vite det ikke altfor sent. Med tanke på hvordan man skal bygge opp treningen og om man skal ha fokus på etapper eller sammendrag for min del i giroen.
Artikkelen fortsetter under bildet!
KLATRET GODT: Etter en trøblete første halvdel av Giro Rosa 2019 gikk det bedre på bakketempoen der Aalerud ble nummer 25. FOTO: Luc Claessen/Getty Images
Flere klatrebein i laget
Lagsjef Unzue ytret overfor procycling.no at Aalerud trolig skulle få lede Movistar i enkelte ritt i kvinnedelen av lagets tredje sesong. Giro Rosa kan bli et av dem.
Men inn i rittet er det ikke gitt at laget har en klar kaptein. Den 154 centimeter høye Eider Merino har vist gode takter i det italienske rittet de siste årene. I 2018 ble hun nummer seks. Da ble Aalerud nummer 15.
– De har det litt åpent enda. Man må jo vise hvem som er i best slag i den perioden. Men jeg ser det ikke som noen ulempe hvis det er henne jeg må kjøre for. Da klarer jeg kanskje å prestere enda bedre selv. Det er en fordel å være flere gode klatrere å spille på. At man ikke bare låser seg til en kan vise seg å være en fordel. Man vet aldri om man plutselig har en dårlig dag i fjellet og da kan plutselig alt rakne, beretter Aalerud om lagets disponeringer i Giro Rosa.
– De har det litt åpent enda med tanke på giroen. De vil at vi skal fokusere på de første oppgavene på vårparten. Men Merino er jo en veldig god klatrer så jeg er glade for å være på lag og ikke konkurrenten hennes.
