KONSTANT FOKUS: Posisjoneringskampen tærer enormt på kreftene til Paris-Roubaix-rytterne. Er du ukonsentrert i et øyeblikk, kan det koste deg muligheten til å vinne klassikeren. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Klassikernes skjulte kamp

Anders Lindstrøm
Tips meg

Publisert 5.04.14 13:49

Del på    

– Det er ofte det som tar livet av folk, sier Gabriel Rasch.

KORTRIJK (procycling.no): Det er 95 kilometer igjen av 2013-utgaven av Paris-Roubaix.

Likevel ser det ut som at det er målgang på den andre siden av den beryktede skogen Arenberg når Taylor Phinney og hovedfeltet dundrer inn mot den ubarmhjertige brosteinen.

Farten er rundt 60 kilometer i timen, en fart en mosjonist skulle vært fornøyd med å oppnå i en spurt.

Så venter 2,4 kilometer med den verste brosteinen du finner i et sykkelritt.

For en TV-titter virker dette som den store anstrengelsen, å komme seg over den humpete brosteinen.

– Det er helt vilt
Det TV-bildene ikke formidler like bra, er klassikernes skjulte kamp. Posisjonen du har inn på brosteinen kan nemlig avgjøre din skjebne.

Derfor er posisjonskampen inn til for eksempel Arenberg nesten like viktig som hvordan du kjører på selve brosteinen.

– Det er helt vilt. Helt crazy, sier Gabriel Rasch til procycling.no om posisjonskampen i klassikerne.

Edvald Boasson Hagen er helt enig med sin mer erfarne lagkamerat.

– Man får ikke den kampen så godt frem på TV, men vi ligger i 60 kilometer i timen på vei inn til Arenberg, sier 26-åringen til procycling.no.

– Hvem som helst kan prøve å holde den farten på flatmark. Det blir litt som å spurte på slutten av en etappe i Tour de France, men det er bare starten av disse rittene.

Les også: Dette er Flandern-favorittene

Ekstremt viktig
Og tro ikke at det kun er inn mot Arenberg det er brutal kamp om posisjonene. Til nesten hver helling (brosteinsbakke) i Flandern rundt og til nesten hvert brosteinsparti i Paris-Roubaix gjentar historien seg.

200 ryttere ønsker seg opp og frem, på veien som har plass til rundt ti, som regel færre, syklister i bredden.

– Posisjonering er alfa og omega. Det hjelper ikke å være Tom Boonen hvis man sitter bakerst, sier fjorårets niendemann Alexander Kristoff til procycling.no.

– Man må kjempe om posisjonen. Det blir nesten slik at man må bruke alle kreftene til å sitte foran, og så får man se om man klarer å sitte med. Alle ønsker det, så det er lettere å si det enn å gjøre det. Det er nesten verre enn massespurter, for her skal alle være med.

Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

TAR PÅ: Tom Boonen var uhyre sliten etter nesten seks timer på sykkelen under Paris-Roubaix i 2012. Få ritt krever like mye av rytterne som brosteinsklassikerne i starten av april. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Null tid til hvile
De rundt 250 kilometerne fra Compiègne til velodromen i Roubaix er omtrent 20 kilometer lenger enn den lengste etappen i årets Tour de France.

Men å sykle Paris-Roubaix kan ikke sammenliknes med å sykle en flat etappe i touren.

– I starten er det stress, når folk skal i brudd og slikt. Det er høyt tempo og mye svinger, så det blir ganske hardt. Så kan man kanskje slappe av i 20-30 minutter, og så er det høyt tempo igjen. Det er nesten ikke noe dødtid i det hele tatt, i motsetning til under en Tour de France-etappe, sier Kristoff.

– Det er stresset og posisjonskampen som er det tøffe. Profilmessig er det ikke så tøft. Småveiene og svingene gjør det tungt.

Les også: – Det skal mye til for at jeg vinner

Stadige fartsendringer
Gabriel Rasch regnes som en av de mest erfarne brosteinsrytterne i feltet. Holeværingen ramser opp bakkene i Flandern rundt på strak arm, og vet akkurat hvor man må sitte på de kritiske legene i klassikerne.

I løpet av sine mange år på sykkelsetet har han mange ganger sett ryttere gå totalt tomme i en klassiker. Ikke nødvendigvis på grunn av løypeprofilen, men fordi man konstant må være på hugget. Den avgjørende splitten eller det ødeleggende uhellet kan nemlig oppstå når som helst.

– Det tar veldig mye krefter å være så fokusert hele tiden, og det er ofte det som tar livet av folk. Det er brems, spurt, brems. Noen ganger sykler hele feltet i bredden, og det går i 60 kilometer i timen. Det sier litt.

Så, når du benker deg foran TV-en for å se Flandern rundt og Paris-Roubaix, vær litt ekstra oppmerksom på posisjonskampen inn til de vanskelige partiene. Det kan nemlig være her Thor Hushovd, Edvald Boasson Hagen eller Alexander Kristoff legger grunnlaget for seieren, eller mister sin sjanse til klassikertriumf.

Tagget med: ,

Les også disse