(procycling.no): La classica delle foglie morte, er italienernes vakre beskrivelse av det siste av monumentene, Il Lombardia.
‘De falne løvs klassiker’, som vi vel hadde oversatt det med på morsmålet vårt.
Unik i sin plassering på høsten, og tidligere som et pompøst og elegant farvel til en hel sesong med pulserende dramatikk langs landeveien.
Det er likevel et par momenter som bidrar til å skyve monumentet noen små skritt nærmere glemselen. Sett fra et regionalt syn, er det slettes ikke bra at ingen av de 11 norske utenlandsproffene stiller til start i rittet.
Les også: Høstklassiker uten norske innslag
Så kan også spørre seg om hvor lurt det er av UCI (det internasjonale sykkelforbundet) å amputere WorldTour-finalen, ved å gi både Tyrkia rundt og Tour of Giangxi samme status i etterkant (selv om de største profflagene ikke plikter å starte disse rittene).
– Jeg tror ikke på noen må at Tyrkia eller det rittet i Kina tar noe av glansen i Lombardia. De er ikke i nærheten og de krasjer heller ikke på dato. Jeg tror heller det kan slå positivt ut om ryttere har flere ritt i den bolken, om de ønsker å toppe formen inn mot avslutningen av sesongen, sier sportsdirektør i Team Sky, Gabriel Rasch, til procycling.no.
Og vi kan jo understreke at vi heller ikke er bekymret for om Il Lombardia overmanner konkurransen derfra, for det kommer et av Italias største endagsritt til å gjøre.
Ardenner-spesialistene mot sammenlagtrytterne
Dessverre har rittet aldri vært noen stor arena for norske syklister. Lars Petter Nordhaug er unntaket. I 2014 satt han for eksempel i en gruppe som kom inn 46 sekunder bak vinneren.
– Det er et fint løp for Lars Petter og det bør også passe Vegard Stake Laengen bra. Våre enere, Edvald og Alexander, fokuserer gjerne på andre ritt – men Edvald burde kanskje ha kjørt her. Det krever mye trening og forberedelser, og kanskje bør man sykle Spania rundt i forkant. Når Philippe Gilbert har vunnet her, bør det også være mulig for Edvald i toppslag. Odd Christian Eiking er en annen rytter som kanskje kan prestere her i framtida, analyserer Rasch.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FULLFØRTE: Odd Christian Eiking var førstereis Il Lombardia i fjor og kom i mål drøye kvarteret bak vinneren. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
I seierskampen sitter gjerne en mix Grand Tour-ryttere og offensive typer med mer punch i korte stigninger.
Som oftest ryttere som fråtser i Ardennene, en annen del av sykkelkalenderen som ikke får den oppmerksomheten den fortjener her hjemme i fjellandet.
– Lombardia er selve klatreklassikeren. Du kan se det slik at det ikke er mer slitsomt for klatrerne, enn det er for klassikerspesialistene å kjøre Flandern rundt. Men de er jo selvsagt harde alle disse løpene. Min erfaring er jo stort sett fra brosteinsklassikerne, så jeg er kanskje litt feil mann å spørre. Men det er klart at Lombardia rundt betyr veldig mye for Italia og de beste klatrerne, understreker Rasch.
Foran den 111. utgaven av dette fantastiske rittet, ser vi mot en sedvanlig gruppe ryttere når favorittene skal utpekes.
Bare å scrolle ned listen over tidligere vinnere, gir en solid pekepinn: Philippe Gilbert, Joaquim Rodriguez, Dan Martin, Vincenzo Nibali og sist, Esteban Chaves, som dessverre veltet ut av Giro dell’Emilia for et par uker siden.
Quintana fokuserer mot Lombardiet
Årets utgave gir en ekstra dimensjon, ettersom Nairo Quintana har ladet opp i hjemlandet med fokus rettet mot den italienske rittrekken mot tampen av sesongen.
Selv om den lille kolombianeren ikke sprudlet under gårsdagens Milano-Torino, markerte han tilstedeværelse dypt inn i finalen og avsluttet dagen på fjerdeplass.
Det er ingen i dette feltet som klatrer bedre enn ham i lange stigninger, men i Lombardia må man helst sjonglere både utholdenhet, klatrestyrke og eksplosivitet i håp om å riste av seg konkurrentene sine.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
LURER I KULISSENE: Nairo Quintana besitter ikke alle egenskaper en naturlig favoritt i Lombardiet gjerne har, men på sitt beste er det ingen som står imot ham i de lengste motbakkene. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Klatrekorpset Quintana, Vincenzo Nibali og Thibaut Pinot, innbyr definitivt til en fascinerende duell mot mer eksplosive Rigoberto Uran, Julian Alaphilippe, Tim Wellens, Dan Martin og Adam Yates.
I tillegg har man outsidere i begge kategorier: Tom Dumoulin, Wout Poels, Diego Rosa, Diego Ulissi og Fabio Aru.
Klokkespill når rytterne passerer toppen
Il Lombardia er med sine 247 kilometer, ikke den lengste blant klassikerne, men likevel en av de aller tøffeste.
Årets rute starter i Bergamo og avsluttes i Como. Altså motsatt vei av ruta de fulgte i fjor.
Ikoniske Madonna del Ghisallo (8,58 kilometer og 6,2 prosent i snitt) venter med litt over sju mil igjen til mål. Det ringes i kirkeklokkene i kapellet når rytterne når toppen av stigningen.
Det er nok ikke her rittet avgjøres, men feltets sterkeste ryttere er nødt til å posisjonere seg i front av feltet i denne delen av rittet.
Hvile blir det uansett ikke tid til, for i stedet for å vende ned til Comosjøen igjen, når rytterne beryktede Coma di Sormano kun seks kilometer unna toppen av Ghisallo.
Under to kilometer fra toppen venter brutale Muro di Sormano med partier på hele 27 prosent innenfor den siste kilometeren.
Altså kupert nok til å pulverisere feltet, og fra utforkjøringen på toppen er det kun 37,4 kilometer igjen til målgangen i ved Comosjøen. Har man klatrekraft i monn, men ikke eksplosiviteten eller avslutningen til konkurrentene, bør dette altså være terreng for tidlige angrep for monumentseieren.
Hektisk finale før monumentet deles ut
Utfordringen er at det vil samle seg noe igjen, med 16 kilometer langs sjøen fram mot Civiglo (4,2 kilometer á 9,7 prosent).
Ved toppen har man i underkant av 17 kilometer igjen, og småkupert terreng nesten hele veien inn til mål.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
RIGOBERTO-TID? I fjor tapte han spurten mot Esteban Chaves og Diego Rosa. Torsdag lekte Rigoberto Uran seg med konkurrentene under den mer eksplosive avslutningen av Milano-Torino. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Vi forventer oss en frenetisk finale med mange angrep på de siste kneikene, utforkjøringene og svingete seksjonene inn mot mål. Her kan vinneren fort skli unna, eller det kan munne ut i en spurt i en svært begrenset gruppe med kun en håndfull ryttere.
I fjor stakk Esteban Chaves av med italiensk heder og ære i bøtter og spann, 20 000 euro (på deling med lagkameratene) og 500 innkasserte WorldTour-poeng.
For hovedutfordrerne Diego Rosa og Rigoberto Uran var det vissheten om at de ikke kunne smykke seg med en rykende fersk monumentseier på sine palmares nok det som sved mest. Men uten Chaves på startlista denne gangen, har de en strålende mulighet til å gjøre det hele godt igjen nå.
PS: Verken Chris Froome, Peter Sagan eller lederen av verdensrankingen, Greg Van Avermaet, stiller til start – så det vil ikke få noe å si for hvem som vinner trofeet sammenlagt (dog kan Dumoulin passere Sagan ved fullklaff, lørdag).
Rittet vises på Eurosport fra 15-tiden, og procycling.no kommer tilbake med referater og reaksjoner i etterkant av årets siste monument.
