(procycling.no): Nairo Quintana er en mystisk figur. Om du slår opp ordet steinansikt i en bildebasert ordbok, så kunne det gjerne dukket opp et bilde av colombianeren.
Uansett om han klatrer opp fjellene med tidenes beste bein, eller er langt unna hans toppnivå, så klarer du ikke lese det på ansiktsuttrykket. Det er tydelig at ikke alle hjelperytterne som har jobbet for 30-åringen de siste årene fant helt ut av enigmaet Nairo Quintana. I et intervju med Eurosport forteller Rory Sutherland om Movistar-tilværelsen med Quintana som kaptein.
– Nairo som rytter, eller de gangen jeg kjørte med han i hvert fall, var litt vanskelig å jobbe med. Synes jeg. Jeg har nå jobbet med ganske mange leder. Han var kanskje den mest, jeg vil ikke si krevende, fordi han er et godt menneske. Han har et stort hjerte, men han blir så fanget av rittet. Han har så mye lidenskap og er så bestemt at han på en måte havner litt i sin egen lille verden, sier Sutherland i intervjuet som ble vist i forbindelse med en reprise av en Giro d’Italia-etappe fra 2017.
De to syklet sammen i Movistar fra 2015 og ut 2017-sesongen. De to var på Movistars lag i Vuelta a España 2015 og 2016 samt Giro d’Italia 2017. Etter 2017-sesongen dro Sutherland videre til UAE Team Emirates.
– Jeg hadde flere, jeg vil ikke si uenigheter, men diskusjoner der jeg og andre sa «vi vet hva vi holder på med. Dette er jobben vår, så bare hold deg med oss. Tro på laget ditt og følg oss så følger vi bare planen. Vi er her for deg», utbroderer australieren som nå sykler for Israel Start-Up Nation.
Artikkelen fortsetter under bildet!
TROFAST HJELPER: Rory Sutherland (38) har syklet for kapteiner som Quintana og Valverde, men også for Alexander Kristoff i UAE Team Emirates. FOTO: Luc Claessen/Getty Images
Taus Valverde fulgte hjulene
Alejandro Valverde og Sutherland fikk kun to Grand Tours i samme tropp, men gjennom Giro d’Italia og Vuelta a España i 2016 fikk Sutherland et litt annet inntrykk av Valverde i forhold til Quintana.
– Det var veldig interessant for meg å jobbe med Nairo i Movistar og også jobbe med Alejandro. Det var som natt og dag. Når Alejandro stolte på deg, som i giroen i 2016, da forlot han aldri hjulet mitt. Han sa ikke noe som helst, han ba ikke om noe som helst, han bare fulgte etter dit jeg førte ham, forteller Sutherland.
– Han visste, fordi han hadde trygghet i at vi hadde syklet sammen en stund, at jeg aldri kom til å etterlate han i en posisjon som han ikke ønsket å være i. Så da handler det om trygghet på folkene du er med. For Nairo så tror jeg den rene lidenskapen for sykling og følelsene tok litt over. Det er både en fordel og en ulempe. Det er bra fordi det er nettopp det som gjør ham til en så god syklist. Og det er en dårlig ting fordi det betyr at du kan tape mye tid fordi du har så mange følelsesladde avgjørelser.
Det er 2017-utgaven som omtales spesielt i intervjuet. Der vant Tom Dumoulin til slutt med 31 sekunder ned til Nairo Quintana. I den siste uka ble nederlenderen distansert opp flere bakker, men han klarte alltid å begrense tidstapet.
– Du må fjerne følelsene fra syklingen din tror jeg. I hvert fall noe av det. Det gjør sporten mer forutsigbar, som jo egentlig er synd. Men sør-amerikanerne er ofte veldig lidenskapelige i sin sykling og lever i øyeblikket. Og det er Nairo sin greie: «Dette er et godt tidspunkt for å angripe, så da angriper jeg. Jeg skal angripe på 8 watt per kilo». Men da må du alltid ned til det tempoet du holdt tidligere fordi du ikke klarer å holde det nivået. Før i tiden så sprakk folk fordi de prøvde å følge, men nå og i tiden framover så kan ryttere lenger bak bruke tiden. De kan holde tempoet sitt slik som Dumoulin gjør, som en temposyklist.
