(procycling.no): Med monumentseier og pallplass i to Grand Tours, vil nok 2016 være et år Esteban Chaves sent vil glemme. Den colombianske klatreren ble bare slått av Vincenzo Nibali i Giro d’Italia, endte på tredjeplass i Vuelta a Espana og gikk helt til topps i Il Lombardia. Få kan skryte av det samme – etter en hel karriere.
Denne sesongen er det ventet at 27-åringen forbedrer seg ytterligere, og mange nevner ham blant de heteste favorittene til å vinne vårens giro. Forventningene er enorme.
Men det bryr ikke Chaves seg om. Han er fornøyd så lenge han kan sykle.
– Jeg trodde jeg hadde mistet alt, så jeg er takknemlig for at jeg i det hele tatt får stille til start, forteller colombianeren til Cyclingnews.com.
Veltet stygt
I 2013, da colombianeren var 22 år gammel, veltet han nemlig stygt under Trofeo Laigueglia. Skadene han pådro seg var så alvorlige at karrieren sto i fare.
Han fikk påvist kragebeinsbrudd, brudd i skallen, kinnbeinet, kjeven og kilebeinet, en punktert lunge og flere støt i ribbeinene. Velten gikk likevel verst utover den høyre armen, som fikk så alvorlige nerveskader at Chaves ikke kunne bevegen den.
– Jeg var sikker på at jeg måtte legge opp. Det var en vanskelig periode, forklarer Orica-rytteren.
– Idrettsutøvere gjør jo ikke noe annet enn å bedrive idrett. Vi studerer ikke, vi jobber ikke, vi bare trener. Da er det tøft å tenke på å avslutte karrieren, spesielt når man er 22 år. Hva i allverden skulle jeg finne på? Jeg kunne jo ikke bevege på armen min, så jeg så ikke for meg at jeg kunne jobbe, legger han til.
LES OGSÅ: – Treffer han en liten stein, så stuper han
Med et håp om å komme seg tilbake på sykkelen, la Chaves seg på operasjonsbordet for å få flyttet nerver fra høyrebeinet til den skadde armen. Men selv etter den tolv timer lange operasjonen, kunne ikke legene garantere at sykkeltalentet kom til å bli frisk.
– Ingen kunne fortelle meg at jeg kom til å bli bra igjen. De var aldri 100 prosent sikre. Jeg forberedte meg på det verste, men det var vanskelig. Sykkelen var jo det eneste jeg hadde, sier Chaves.
«Reddet» av Orica
Heldigvis var operasjonen vellykket, og etter seks måneder kunne klatreren fra Bogotá omsider bevege på armen og sitte seg på sykkelen igjen.
På det tidspunktet hadde Chaves allerede signert proffkontrakt med Orica. Det australske WorldTour-laget var så imponert over den unge colombianerens resultater at de ignorerte legenes tvil om karrierens videre eksistens.
De signerte ham uansett. En avgjørelse de neppe angrer på i dag.
– Jeg forteller til spanske og colombianske journalister at Orica var lyset i enden av tunnelen min. Jeg trengte hjelp av fysioterapeuter i seks timer om dagen, og jeg ble ikke bedre før etter to-tre måneder. Men jeg hadde kontrakt med et WorldTour-lag. Det ga meg motivasjon, sier den tidligere Tour de l’Avenir-vinneren, som er svært takknemlig for muligheten Orica har gitt ham.
– Det var en utrolig fin gest å signere meg før operasjonen. Jeg har vært heldig, som har fått hjelp av de riktige folkene på riktig tidspunkt. Legene som opererte meg, fysioterapeutene som hjalp meg med å komme tilbake, familien min og Orica, alle har vært til stor hjelp, sier han.
