I løpet av det siste kalenderåret har procyling.no satt fokus på interne stridigheter og pengetrøbbel i Team people4you-Unaas Cycling.
Vi har nylig omtalt kutt i rittprogram og at ryttere har midler utestående i Motiv 3 Pro-Cycling.
I fjor høst omtalte vi sågar et prosjekt som hadde ført opp en person som ikke var forespurt, i en lederposisjon på et mulig norsk kontinentallag som heldigvis havarerte.
Sårbar sykkelsport
Status er likevel at norsk sykkelsport på tross sportslig utvikling og økonomisk vekst, fortsatt er i sårbar situasjon.
Dersom Birger Hungerholdt og Joker takker av, eller det skulle bli prekært rundt den økonomiske situasjonen i Øster Hus-Ridley, er det ikke mye igjen.
Les også: Team Norita kom aldri til startstreken
Vi har sju norske kontinentallag av varierende kvalitet. Disse fikk faktisk en slags gave da Tour of Norway ble oppgradert i 2HC-ritt og alle fikk innpass i Norges største sykkelritt.
Vil ha færre kontinentallag
I en kommentar på våre sider har journalist Torgeir Strandberg tatt til orde for at antall kontinentallag bør reduseres og at rytterne bør forene seg for å verne om egne rettigheter.
Kommentar: Slik utnyttes norske kontinentalryttere
Han vil også ha på plass en minstelønnsordning for norske kontinentalryttere. I Frankrikes fire (!) kontinentallag er den pålydende 10.000 euro.
– Mitt forslag er en absolutt minstelønn tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden, pålydende 88.370 kroner. Et beløp som årlig reguleres av parter utenfor sykkelsporten, og som dermed gir en lønnforandring som ikke kan bestrides av verken ryttere eller lag, skriver Strandberg i sin kommentar.
– Det er det råeste
Vi har diskutert disse forslagene med noen av ryttere på tre av Norges største kontinentallag.
– Forbundet jobber med nye retningslinjer for kontinentallag, har jeg hørt, og jeg håper det stemmer. Det er for mange kontilag i Norge, sier Amund Grøndahl Jansen til procycling.no.
Rytterne i Sparebanken Sør har diskutert dette internt. De mener 2-3 gode kontilag og et prokontilag på toppen hadde vært et norsk drømmescenario.
– Det hadde vært det råeste. Da hadde man dekket opp for alle ritt helt opp til WorldTour. Det hadde også gjort det mer eksklusivt å kjøre på kontinentalt nivå om det kun var to-tre lag om beinet, mener han.
Borgersen: – Føler meg heldig
Reidar Bohlin Borgersen er blant rytterne med tryggest rammer rundt seg.
Han sykler for Team Joker et lag som heller ikke i internasjonal sammenheng står tilbake for mange på kontinentalsokkelen.
– Jeg føler vi er heldige. Vi får økonomisk støtte som gjør at vi kjøpes fri fra jobb, og kan prioritere trening. Jeg får holde med på det jeg synes er aller morsomt å holde på med. Men det er klart, det går ikke opp om man har leilighet, huslån, bil og familie. Derfor jobber mange av oss på vinteren.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– FØLER MEG HELDIG: Reidar Borgersen har bakgrunn fra skøytesporten og mener norske syklister stort sett har det bra. Foto: Kristoffer Øverli Andersen, procycling.no
Som tidligere vintersportsutøver vet likevel Borgersen at syklister ikke har spesielt mye å klage over.
– Dersom du ikke driver med fotball, hockey eller andre store lagidretter, er det ikke mye penger å hente. Jeg kjenner til mange vintersports- og olympiske utøvere som klarer seg på et stipend på 50.000 kroner fra Olympiatoppen.
– Det finnes useriøse aktører
Borgersen mener dog at et eget rytterforbund er et godt forslag, og innser at ikke alle kontinentallagene bør ha livets rett i framtiden.
– Det finnes noen useriøse aktører, og med det mener jeg lag man er usikre på om kommer til å gjennomføre høstprogrammet sitt. Det er ikke mye proft over det.
– Jeg tror en rytterforening er en god idé, også med tanke på det økonomiske. Da kan man bli enige over laggrensene om hvor mye rytterne bør tjene. Jeg tror vi har mye å tjene på å snakke mer sammen. Det er også viktige hensyn som går på skader underveis i sesongen og andre problemer.
Også Grøndahl Jansen tror et slikt forbund hadde vært hensiktsmessig.
– Det høres bra ut. Jeg tror det er lurt å få til en forening som kan hjelpe rytterne. Spesielt fordi det er mange unge gutter som sykler. Det er vanskelig å stå opp mot lagledelsen og gjøre krav på stipend man ikke har fått utbetalt.
Kjører uten godtgjørelse
Med unntak av utenlandsproffene er det ikke så vanlig at norske syklister hever lønn.
Noen får ingen godtgjørelse av laget, men har mulighet til å finne personlige sponsoravtaler.
Andre kjører på stipender, som også kan sammenliknes med kjøregodtgjørelser.
Samtidig generer aktiviteten deres store summer. Tall fra TV 2 viser at et kvarters aktivitet med sponsormerker på TV har en antatt markedsverdi på 2,1 millioner kroner.
– Det høres veldig mye ut. Jeg vet ikke hvor stort budsjett alle lagene har, men totalt sett hadde ikke lagene samlet klart å hamle opp med summene for eksempel Tour of Norway og Tour des Fjords genererer.
Mener flere kunne holdt seg i klubblag
Under kontinentalnivået finner man klubblag som Lillehammer CK, TVK Elite og Stavanger SK.
Her får rytterne vanligvis utstyret dekket, men det betales ikke ut lønn.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
KJØRTE UCI-RITT FOR STAVANGER SK: Sven Erik Bystrøm er fornøyd med tingenes tilstand i Team Øster Hus-Ridley, men mener også det finnes mer useriøse aktører i Norge.
Spørsmålet er om en tilstramming av reglene på kontinentalnivå vil bidra til å styrke klubblagene og rekrutteringen derfra.
– Det er flere ryttere som nok kunne hatt bedre nytte av å kjøre for klubblag. Samtidig skjønner jeg jo også at man danner kontinentallag for å kjøre Tour de Fjords eller Tour of Norway, sier Sven Erik Bystrøm i Team Øster Hus-Ridley til procycling.no.
– Vi bør kanskje ha flere ritt under HC-nivå, slik som Ringerike Grand Prix og Hadeland GP i løpet av en sesong?
– Ja, det finnes i hvert fall bra klubblag i Norge som har bra opplegg og som er vel så bra som kontinentallagene. Jeg kjørte det første året som senior i Stavanger SK, og da var vi med i UCI-ritt. For min del fungerte det veldig bra, erindrer han.
– Hadde tenkt meg godt om
Grøndahl Jansen går så langt at han advarer unge ryttere mot å hoppe på tilbud fra kontinentallag for tidlig i karrieren.
– Når vi er ute og kjører ritt i Europa, konkurrerer vi blant annet mot BMCs utviklingslag og dette er et klubblag. Det viser jo at det er mulig å kjøre god ritt og få til et bra opplegg for et klubblag.
– Det koster 20.000 euro å lage et kontilag, og de pengene kunne man jo ha brukt til andre ting i et godt klubblag. Jeg forstår rytterne som forsøker seg i Motiv 3. De har sikkert fått tilbud om bra utstyr og andre lovnader. Men jeg hadde tenkt meg godt om, likevel, sier Grøndahl Jansen og legger til:
– Det er bare oss, Joker, Øster Hus og dels Ringeriks-Kraft som er brukbare lag på dette nivået. Jeg hadde anbefalt unge ryttere holde seg i klubblag inntil man får et godt tilbud. Det kan være negativt for utviklingen om man kommer til et lag med et dårlig løpsprogram.