(procycling.no): Den yngste i Grand Tour-søskenflokken. Giro d’Italia er destillert galskap. Stedet der våryre syklister, i vekslende vær, løper løpsk. Prestisjetunge Tour de France, den eldste broren, er den alle følger med på. Og med så mye press, ofte den mest kontrollerte.
Vuelta a España er ikke like prangende. Det tok litt tid før den fant sin rolle på kalenderen bak sine mer kjente brødre. Som en Askeladd diltende etter Per og Pål. Og litt som med den norske nasjonalhelten, er det vanskelig å ikke bli glad i det spanske etapperittet.
Spesielle etapper, desperate ryttere uten kontrakt som jakter et forløsende resultat, like desperate sammenlagtryttere som har nada å vise til i Giro og Tour, spurtere som lurer på hvorfor de tok turen til Spania når det strengt tatt ikke er ganske langt mellom de rene spurtetappene.
Startliste til Vuelta a España 2018.
Årets rute
Ni av 21 dager avsluttes med en klatring. Klassisk Vuelta a España. Også på mange av årets etapper vil alt bli avgjort på dagens siste fjell.
Med åtte kilometer på første etappe, og 32 kilometer på etappe 16 er det totalt fire mil med kamp mot klokka i den 73 utgaven av La Vuelta. Man må lete helt til 1980 for å finne forrige gang det var færre tempo-kilometer enn i år.
Klatrerne som vanligvis frykter individuell tempo har dermed en litt lettere inngang til årets Vuelta. Med i likningen er også at temposterke sammenlagtryttere som Geraint Thomas, Tom Dumoulin, Chris Froome og Primoz Roglic mangler fra startlisten. Nok en grunn til glede for de lette klatrere.
På fjerde etappe kommer den første virkelige testen med målgang opp til La Alfacar. Sammendraget settes tidlig i årets Vuelta, som det ofte gjør.
Flere fjelletapper følger i andre uke, før de kritiske fem siste dagene. Etter tempoen på etappe 16 vet alle hvem som må ta tid, og hvem som har noe å forsvare. Fjellavslutning følger på etappe 17, etappe 19 og den 97 kilometer lange 20. etappen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
NÅ DA RICHIE: Porte har prøvd og prøvd, men Grand Tour-forsøkene har endt med smerte de siste årene. Foto: Tim de Waele/Getty Images
Feltets mest uheldige favoritt
Richie Porte har fullført én Grand Tour etter at han forlot Team Sky i 2015.
Femteplassen er foreløpig eneste notering australieren har å vise til som BMC-rytter. Vuelta a España 2018 er den vordende Trek-Segafredo-rytteren sin siste sjanse til å vinne en Grand Tour for rødtrøyene han har syklet for i snart tre sesonger.
Det skal dog nevnes at han foreløpig bare har stilt i tre treukersritt på de tre sesongene. 2018-sesongen blir første gang siden 2015 at Richie Porte stiller til start i en annen Grand Tour enn Tour de France.
Touren har kun bragt smerte og fordervelse de siste årene for den lille tasmaneren. I 2017 opplevde Porte en grusom velt på den niende etappen, og brøt rittet. Han hadde én rittdag til i 2017. I år ble det også farvel til touren på niende etappe, men skadeomfanget var ikke like ille. Syklister spiser kragebeinsbrudd til frokost, og selv om oppladningen har vært uten ritt skal Porte ha hatt nok tid til å finne formen igjen.
2018-sesongen, helt fram til niende etappe i touren, var solid og stabil av Porte. Med seier i Sveits som bevis på at Tour-formen var på plass.
Og det er nettopp det som er så underlig med Richie Porte. Ulykkesfuglen har vært en av verdens beste ukesryttere de siste sesongene. Han har vunnet Paris-Nice, Catalonia rundt, Sveits rundt, Tour Down Under, Romandiet rundt og Sveits rundt. Men en Grand Tour gjenstår, og han har egentlig aldri vært i nærheten av å klare det noen gang.
Allikevel blir han trukket fram i forkant av hver eneste Tour de France, og nå også før Vuelta a España. Og det fortjener han. Når han er i form er han blant verdens beste klatrere. Tempo er også en disiplin han klarer han seg meget godt i. Men det er denne uflaksen. Som dessverre også har slått litt til før Vuelta a España.
Torsdag meldte BMC selv at Porte sto over lagpresentasjonen samme kveld. 33-åringen hadde trøbbel med magen.
Om problemene blir kortvarige, er det ingen tvil om at australieren har kvaliteten som trengs for å vinne Vuelta a España 2018. Han må bare unngå uhell, så er han mer enn god nok for en plass på podiet. Mange vil unne ham å stå på toppen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
DOMINANT: Simon Yates så urokkelig ut i to uker i Giro d’Italia. Men det raknet i siste uke. Foto: Justin Setterfield/Getty Images
Nesten-mannen fra giroen
Storbritannia har etablert seg som en stormakt i sykkelsporten. Ikke bare i venstresvingene i verdens velodromer, men nå også på landeveien. Mye takket være Team Sky.
Yates-brødrene gikk en annen vei, og søkte lykken i et land der det britiske imperiet 200 år tidligere sendte samfunnets utskudd. Men Simon og Adam dedikerte seg til Australske Orica-GreenEDGE på frivillig basis i 2014. Mitchelton-Scott er lagets navn i dag, og Yates-guttene har vært katalysatoren for lagets transformasjon. Fra klassiker og spurtpreg til noe som mer og mer likner et Grand Tour-lag.
I årets Giro var forvandlingen nesten komplett. Simon Yates var rittets klart sterkeste rytter i to uker. En dominant opptreden man ikke ofte ser i moderne sykkelsports sammenlagtkamper. Tre etappeseirer, og med seks etapper igjen hadde 26-åringen over to minutter til Tom Dumoulin. Men etter tempoen raknet alt.
Ved målgang i Roma var Yates en time og 15 minutter bak rosakledde Chris Froome. Paradoksalt nok har den britiske klatreren aldri vært nærmere en Grand Tour-seier, til tross for sjetteplass i Vuelta a España 2016 og syvendeplass i Tour de France 2017.
2018 var første sesong der Yates var for gammel til å konkurrere om ungdomstrøyer. På de italienske veiene viste Simon Yates at han ikke er bare er en ny topp ti-rytter. Han viste at han også kan vinne en Grand Tour. Det gikk ikke i Giro d’Italia, og i Tour de France feilet tvillingbror.
Av de tre store favorittene er Simon den eneste som ikke syklet touren. Giro og Vuelta har vært planen i hele år. Det kan være en stor fordel.
I gioren viste Simon at han har tatt steget opp til de store gutta, og i tvillingbror Adam har han en hjelper fra øverste hylle.
Geraint Thomas og Chris Froome blir ikke yngre. Det er fullt mulig at den neste britiske Grand Tour-kongen ikke sykler for Team Sky.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SLO FROOME: I 2016 slo Quintana Froome i en Grand Tour for første, og foreløpig eneste gang. Foto: Tim De Waele
Prinsen som kan ta tronen i kongens fravær
Har Nairo Quintana nådd sin topp? Den 23 år gamle colombianeren som tok andreplassen i Tour de France 2013 ble spådd en lysende fremtid. Allerede som debutant i verdens største sykkelritt distanserte han Froome på siste fjelletappe. Han var riktig nok fem minutter bak i sammendraget. Men mange trodde dette bare var starten på en karriere som skulle stanse Sky-dominansen.
Året etter var han nærmere, men siden har han aldri klart å nå opp til Sky-kapteinen sitt nivå i Tour de France. Han tok skalpen til Froome i 2016-utgaven av vueltaen. Men i sportens aller gjeveste selskap har han ikke klart å nå opp til Team Sky. Men det britiske storlaget har ingen reell seierskandidat i årets Vuelta.
En aldrende lagkamerat i Alejandro Valverde kan også melde seg på om han viser seg fram slik han gjorde i sesongens første måneder. Men Quintana bør være det åpenbare kapteinsvalget for Movistar. Sammen med Valverde og Quintana er det bare Fabio Aru og Vincenzo Nibali som har vunnet rittet tidligere. Begge italienerne er i tvilsom form. Det er lenge siden Quintana har hatt en så god sjanse til å vinne en Grand Tour.
28-åringen er kanskje det tryggeste valget om man skal spå sammenlagtvinner i Vuelta a España 2018. Fjorårets Tour de France endte med tolvteplass, men der kan man legge skylden på Giro-deltakelsen. Toppformen manglet også i årets utgave av det franske etapperittet. Selv med de to feilskjærene med på statistikken, så er det imponerende tall han kan vise til. Quintana har fullført ti Grand Tours. Syv ganger har han vært blant de fire beste.
Klatre kan han. Det vet alle. Han havner sjeldent i uheldige situasjoner med velt og sykdom. Han er robust og stabil. En diesel. Som virkelig kan komme til sin rett i sykkelsportens høst.
Utfordrere
Om en fjerdemann skal nevnes fortjener Miguel Angel Lopez å bli den mannen. Tredjeplassen i Giro d’Italia bekreftet det alle vet: han er et vanvittig talent. Kun 24 år gammel og allerede har han vært topp ti i både Giro d’Italia og Vuelta a España. Åttendeplassen fra i fjor vil han fort forbedre. Men alderen kan også bli hans akilles. Dette er første gang han sykler to Grand Tours på én sesong. Og colombianeren har en tendens til å rote bort unødvendig tid i sammendraget. Holder han fokuset og henger med inn til fjellene kan Supermann fra Pesca fort fly høyest av alle.
At en franskmann prioriterer Giro d’Italia og Vuelta a España foran Tour de France er nok neppe populært. Thibaut Pinot droppet hjemlandets Grand Tour for første gang siden han hadde sin treukersdebut i touren 2012. Giroen endte ikke forrykende, og en akterutseilt Pinot sto av før siste etappe. Formen virket lovende i Polen rundt der 28-åringen ble nummer tre. Får vi se den beste utgaven av Pinot kan han kjempe om en plass på podiet.
Brosteinsetappen i årets Tour de France felte færre favoritter enn ventet. Men den felte Rigoberto Uran. Colombianeren kjempet seg gjennom et par etapper til, men startet ikke den tolvte. Comebacket i San Sebastian endte med sjetteplass. Det tyder på at han er klar for fight. EF Education-kapteinen har andreplass fra både Giro og Tour. Vueltaen mangler.
Emanuel Buchmann har aldri vært blant de ti beste i en Grand Tour. Han har dog hatt en jevn og trygg utvikling i Bora-Hansgrohe og har en haug med solide resultater fra kortere etapperitt i 2018. Gjennombruddet i treukersritt kommer snart for tyskeren.
Få ser ut som de har større smerter på sykkelen enn Fabio Aru i dårlig form. Eller i god form for den saks skyld. Med et år uten de store høydepunktene ønsker Aru å finne tilbake til gleden på sykkelen. Det er fort gjort å glemme hvor god 28-åringen var i 2014 og 2015 da han var nummer tre og to i Giro d’Italia, og tok femteplass og seier i Vuelta a España. Finn tilbakt til ditt gamle jeg, Fabio. Tifosien trenger deg.
Tom Dumoulin sykler ikke Vuelta a España. Men to alternativer har nederlenderne fortsatt. Wilco Kelderman får sjansen i Sunweb. 27-åringen skulle egentlig sykle Tour de France, men velt i det nederlandske mesterskapet satt en stopper for planene. I vueltaen får han sjansen til å forbedre fjorårets fjerdeplass. Landsmann Steven Kruijswijk leder LottoNL-Jumbo, men om han takler Tour/Vuelta-dobbelen gjenstår å se. Med seg på laget har han George Bennett. 28-åringen fra New Zealand er også en god kandidat i sammendraget.
Katusha-Alpecin har hatt en elendig sesong. Fire seirer. Kittel har ikke levert. De trenger noe fra Ilnur Zakarin i Vuelta a España. Og russeren leverte i 2017 da han ble nummer tre i samme ritt. Hans første podieplass i en Grand Tour. I Tour de France var han anonym helt til siste uke da han klatret opp til niendeplass. Russeren er ikke blant de aller heteste kandidatene, men i 2017 viste han at han er en mann man ikke bør glemme.
