VET HVA SOM SKAL TIL: Stein Ørn har bygget Alexander Kristoff opp til en av verdens beste klassikerrytteren. - Den kompetansen bør Sykkel-Norge forvalte godt, også i framtida, mener procycling.nos redaktør. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no

«En god dag å være rogalending i Bergen. Selv for de som ikke følte seg velkomne»

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 25.09.17 14:14

Del på    

KOMMENTAR: Solid VM-oppreisning for Stein Ørn.

SYKKEL-VM I BERGEN er over og Norge står igjen med Susanne Andersen og Alexander Kristoffs prestasjoner som de to største høydepunktene.

Felles for de to? Vel, de er begge fra Stavanger – og nyter begge luksusen av at Stein Ørn overvåker treningsopplegget deres.

Vi kan godt være ærlige på at treningsopplegget duoen kjører ikke nødvendigvis passer alle sykkelryttere. Enhver stolt brigade vil også ha noen lik i lasten.

Det jeg kan si er at utholdenheten er ekstrem hos begge de to utøverne. Og kommer nødvendigvis til sin rett når kvinnerittet passerer 150 kilometer, og herrene blir utsatt for 267 kilometers blodslit.

For å få til det, har man også vært nødt til å kjøre tunge treningsdoser tidlig.

AT ØRN OG KRISTOFF har et godt samarbeid, vet vi fra før av. Vi vet også godt at 30-åringen fra Stavanger er blant verdenseliten når det gjelder klassikerne.

Altså rittene som bikker 25 mil, og enda litt til.

Det som gjør søndagens VM-sølv enda litt mer spesielt, er det faktum at Ørn ble fjernet som landslagslege i januar i år.

Kanskje gjorde sportssjef Hans Falk rett da han plukket opp telefonen og ga beskjed om at 49-åringen ikke var ønsket med videre.

DET VAR ET GREP som ble tatt for å skape ro i rekkene foran mesterskapet i Bergen. Situasjonen mellom Kristoff og Boasson Hagen lå på et nullpunkt, og løsningen som ble valgt var blant annet å kvele påvirkningsgraden fra både vest og øst rundt utøverne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GIKK I VEIEN FOR HVERANDRE: Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen er konkurrenter hele året, men ikke under VM. Selv om taktikken fungerte bra under EM i Herning, er det ikke sikkert sykkelforbundet løste konflikten godt nok mellom 2015 og 2016. Dette bildet er fra VM-oppkjøringen under Tour of Britain. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

Man kan fortsatt debattere om dét var viktigere enn å skvære opp mellom utøverne, eller sett seg i speilet for hva landslagsledelsen selv gjorde galt mellom 2015 og 2016.

Det enkleste var å vinne en syndebukk, og det ble Stein Ørn. Så skal jeg også innrømme at hva han har, og ikke har gjort, og hvor stor grad han aktivt gått inn og påvirket den norske lagstrategien – de svarene sitter jeg ikke på.

Å stille seg ved Kristoffs side i mixed zone etter fellesstarten, var nok ikke det aller lureste i retrospekt.

Det jeg kan si er at dårlig kommunikasjon fikk Boasson Hagen i tvil da han jaktet medaljer med Greg Van Avermaet, og dels Peter Sagan i Richmond. Vi glapp en medalje der, og historien gjentok seg året etter i Doha.

JEG RINGTE STEIN ØRN i forkant av mesterskapet og spurte om han i det hele tatt hadde tenkt seg til Bergen.

Da avskjedigelsen var fersk, var følelsene sterke. Doktor Ørn meldte at han ikke ville sette sine føtter på bergensk jord i september. Han følte seg ikke velkommen.

Om Kristoff skulle ha blitt verdensmester uten stefaren og den personlige treneren til stede, hadde det selvsagt vært en nitrist affære. For lang og tro tjeneste burde Ørn egentlig vært bedt dit på forbundets regning.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MESTERSKAPETS ANDRE BRAGD: Susanne Andersen er 19 år, og klinte til med 7.-plass i seniorklassen. Det er en vanvittig god prestasjon. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Miljøet i vest og Coop-sponsoren la heldigvis en støttende arm rundt mannen og fikk ham med på VM-fest på selveste Statsråd Lemkuhl ved bryggen.

Det skumle med å støte vekk en av våre egne, er faren for samtidig å tape kompetanse.

Sykkel-Norge er ikke stort, og det er ubestridt at både utøvere, lagledere og trenere har mye å lære av mannen som er selve ryggmargen i Rogalands talentutviklingen.

NOEN STEDER BLE KRISTOFF avskrevet igjen, i forkant av mesterskapet. I et svært dårlig øyeblikk meldte til og med Johan Kaggestad at han burde kjøre opptrekk for Boasson Hagen.

Les også: Når rittene blir lange, leverer alltid Kristoff

En solid skivebom, og næring til de som mener Kristoff fremdeles ikke får annerkjennelsen han fortjener for en utøver av hans pedigree.

Stein fortalte meg helga før VM at han håpet Kristoff nå hadde gått litt i glemmeboka.

– Det er det vi ønsker foran VM. Å degradere hans tilstedeværelse slik at han blir en av rytterne motstanderne ikke tenker på for mye på.

Han ba meg samtidig ikke skrive det, da han tok det for gitt at også utlendinger leser procycling.no.

Jeg kikket litt nærmere på resultatene hans etter Tour de France, og ble egentlig i tvil på hele momentet. Seier i London og EM, fire i Hamburg andreplass i Bretagne Classic og sju topp 5-plasseringer i Tour of Britain (dog ingen seirer).

Så veldig lavt under radaren har han neppe fløyet hos konkurrentene, heller.

DET FINNES NEPPE noen vei tilbake mellom Ørn og forbundet, men norsk sykkelsport gjør lurt i å oppsøke miljøet i Rogaland, og studere hva de holder på med.

For det finnes gode suksesshistorier derfra.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ØRN-ELEV: Tidligere U23-verdensmester, Sven Erik Bystrøm. Mannen i bakgrunnen er selvsagt Alexander Kristoff. Foto: Kjetil R. Anda / procycling.no

Mens Kristoff er blitt en seiersmaskin og en utøver som alltid presterer når det gjelder, så er Susanne Andersen helt i starten av sin karriere.

Hun fortalte meg i VM hvordan det meste hadde gått galt i vårsesongen. En liten kneskade og noen skikkelige nesestyvere i møte med World Touren. Det er jo heller ikke uvanlig for en 19-årig førsteårssenior.

I Flandern rundt klarte hun knapt å henge med over det første brosteinspartiet, før hun måtte slippe. Hun fortalte meg også at om det skulle gå en gruppe på 30 damer inn til mål, hadde hun bestemt seg for at hun skulle sitte med der.

Det høres kjent ut …

I VM var det litt «sagansk» over hvor mye krefter hun brukte underveis, før hun dukket opp som troll av eske og hentet hjem en meget imponerende 7.-plass

ANDERSEN ER IKKE ULIK Kristoff som type, da styrken er utoldenheten og en giftig avslutning.

Egenskaper Ørn og pappa Steen Nielsen har manet fram ved å introdusere treningsmengder tidlig som hadde gjort andre foreldre til å sette morgenkaffen i halsen.

Nå er målet VM-gull i Yorkshire om to år, dersom løypeprofilen vippes i retning av klassikerne.

Det fordrer selvsagt at hun holder seg skadefri og fortsetter den flotte sportslige utviklingen, men det er vel ingen grunn til å tvile på at vi her har en ny utøver som kommer til å sette kraftige spor etter seg i toppen av den internasjonale sykkelsporten de neste 10-15 årene.

HJERNEN BAK ER ØRN og det svært engasjerte sykkelmiljøet i Stavanger.

Dagen etter at VM-festen er avblåst, kan de klappe seg litt ekstra på magen og blunke lurt når de møter hverandre på gaten eller i nærbutikken.

Kjenner jeg dem rett, gjør de nok også det.

Så skal vi heller ikke glemme at Sven Erik Bystrøm ble U23-verdensmester under Ørns lære. Et moment Idrettsgallaen med skam overså i 2014-sesongen.

Gårsdagen var rett og slett en god dag å være rogalending på i Bergen. Selv for de som i forkant ikke følte seg velkomne.

Jarle Fredagsvik, redaktør procycling.no

Tagget med: , , ,

Les også disse