(procycling.no): Møtet med Muren i Szczyrk ble en lidelse for svært mange av rytterne under etapperittet Polen rundt.
Odd Christian Eiking forteller at heller ikke han følte seg tøff i trynet da avslutningen bød på passasjer á 15-17 prosent.
– Jeg var litt på defensiven. Det var en varm dag og jeg følte meg ikke så bra, sier 22-åringen til procycling.no.
Til slutt var han nummer seks på etappen. Navn som Domenico Pozzovivo, Adam Yates, Wout Poels og Vincenzo Nibali lå bak ham på resultatlisten.
– Det var nok det som ga meg litt ekstra motivasjon. Nibali stanset nesten helt opp med 150-200 meter igjen. Poels hadde ikke mye å gi. Jeg trodde Pozzovivo og Yates var for langt foran, men jeg giret opp et par hakk og passerte dem helt på slutten, forteller han.
Rir en medgangsbølge
Plasseringen kom på toppen av den flotte tredjeplassen under Walloniet rundt.
Ser man hele sesongen under ett, har Askøy-mannen levert varene.
Det startet med 19.-plass i Tour Down Under, før det gikk tråere en periode:
– Perioden fra Trofeo Laigueglia og ut Romandiet rundt, gikk ikke så bra. Jeg slet med magetrøbbel under Ardennene, så det var en tøff periode, sier han og snakker om midten av februar og ut april måned.
Så dro han på høydeopphold i Sierra Nevada, og vant sin første proffseier under Boucles de l’Aulne.
– Den seieren hjalp sikkert, men hjalp det også at du ser ut til å ha funnet deg et lag foran neste sesong?
– Det er ikke så godt å si. Det løsnet litt med den seieren, og jeg har hatt en medgangsbølge siden det. Jeg har trent godt og føler meg generelt bra.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
DOWN UNDER: Odd Christian Eiking startet sesongen med 19. plass i Tour Down Under. Foto: Tim De Waele
– Alle vet jeg ikke skal fortsette
Med 6.-plassen på mandag, holder han samme plassering i sammendraget. Onsdag valgte Sébastien Reichenbach å reise hjem fra Polen rundt, så da er det ingen tvil om hvem FDJ bør satse på videre.
– Jeg vet ikke om jeg får så mye støtte, men jeg skal i hvert fall kjøre for meg selv. Hvis du forstår hva jeg mener.
– Merker du noen endring i støtten du får fra laget fordi du er på vei bort neste sesong?
– Egentlig ikke. Alle vet at jeg ikke skal fortsette, og det er også andre ryttere her som er på vei videre. Jeg føler jeg sykler med mer senkede skuldre nå en tidligere, siden jeg vet at jeg skal vekk. Kanskje er det med på hjelpe meg? undrer han.
Håper på mer hjelp i framtida
Alt før avreisen til Polen bekreftet han overfor procycling.no at det hadde ”ordnet seg” med tanke på 2018. Og at det bare ”gjensto å signere”.
Noen dager senere er det ikke mye som har endret seg. Før kontrakten er underskrevet, kan han heller ikke opplyse hvor han kjører neste år.
Det er i hvert fall det rådet han har mottatt.
– Beklager, jeg kan ikke si noe mer, klargjør han.
Mandagens etappe ga oss alle muligheter til å glede oss til å følge 22-åringens karriere videre, uansett hvilket lag som snapper han opp.
Etter alle solemerker vil de gjøre et kupp. For hva kunne han fått til om han hadde nytt samme service som noen av konkurrentene han kjempet imot?
Samtidig som det var en bekreftelse for nivået han har inne, var det også en påminnelse om at FDJ ikke hadde noen i nærheten for å posisjonere ham inn i bakken.
– Det hadde helt klart hjulpet meg å ha noen der. Kanskje en gang i framtida, når jeg har litt mer å vise til av resultater og blir enda litt mer respektert i feltet. Nå tok jeg en liten opptelling og kom fram til at det satt rundt 17-18 mann i gruppa mi. Jeg tenkte at det ville gi meg en bra sluttplassering, men så stanset det litt opp da han (Valerio) Conti gikk til, og da følte jeg ikke det var så stort handicap å sitte langt bak i feltet, heller. Men at jeg skulle bli nummer seks til slutt, det var litt overraskende. Også for meg.
