Da Alexander Kristoff gikk til topps i en etappe under Tour of Oman tidligere denne sesongen, åpnet han opp spurten langt unna mål – og maktet å holde konkurrentene fra livet hele veien til streken.
Søndag fungerte ikke taktikken like godt. Da var det jo også snakk om WorldTour-klassikeren Gent-Wevelgem.
– Etappen i Oman var flatere og kortere, men det stemmer at jeg gikk tidlig – kanskje enda tidligere enn i dag. Jeg hadde bedre bein da, også. I dag kjente jeg at de ikke var så godt. Jeg slet litt hele veien, sier Kristoff til procycling.no.
Kjørt av på Kemmelberg
Som Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen var også 26-åringen fra Stavanger nødt til å slippe favorittgruppen opp Kemmelberg den siste gangen.
– Hvordan var ferden opp til hovedfeltet igjen?
– Jeg kom meg ganske fort tilbake. Først kjørte jeg meg opp til gruppen Thor satt i, og så samlet det seg etter det.
Flere stygge velt
Den 76. utgaven av Gent-Wevelgem var en svært dramatisk affære. Francisco Ventoso (Movistar) sto for den første dramatiske velten. Han landet på siden, og skled over asfalten og ut i grøfta. I fallet tok han to andre ryttere med seg.
Deretter kjørte Ian Stannard (Team Sky) ut i grøfta med Paul Vos (Team NetApp). Tyskeren kom seg på sykkelen igjen og kjørte videre, mens fjorårets britiske mester ble liggende i grøfta i noen minutter.
Deretter ble han fraktet rett til sykehus.
Kom seg unna med et nødskrik
Også Kristoffs Katjusja var involvert i dramatikken. Sky-rytter Chris Sutton fikk hardest medfart, mens både Luca Paolini og Vladimir Isajtsjev ble hindret.
På vei inn mot målgang i Wevelgem deiset også André Greipel i asfalten, og tok blant annet med seg Geraint Thomas. Da var rytterne åtte-ni kilometer unna målstreken.
– Den siste velten var jeg skikkelig nære. Da ble mannen ved siden av meg dratt med i den. Da tenkte jeg: Nå hadde jeg flaks, dette er min dag.
– Det ble full stopp
På oppløpet i Wevelgem var det likevel ikke Kristoffs dag. Han åpnet spurten med 250 meter til mål, og maktet ikke å holde trøkket oppe hele veien inn.
– Det var en grei spurt, men jeg gikk nok litt tidlig. Jeg ble liggende langt framme og følte jeg måtte reagere. Jeg ville ikke havne bakpå når de andre sprinterne gikk til.
– Hva skjedde så?
– Jeg trodde ikke det var så mye motvind, men noe må det ha vært. Jeg så at Peter Sagan også stoppet opp ute til høyre. Da det stoppet opp for meg, var det full stopp også. Jeg følte at sykkelen sto helt stille, og jeg klarte ikke å stå oppreist (på sykkelen) engang.
Her hjemme var det noen som irriterte seg over at lille Aleksei Tstatevitsj spurtet inn til 7.-plass for Katjusja-laget.
– Jeg sa at jeg gjerne ville ha et opptrekk, men jeg skjønte jo også at det hadde skjedd noe siden ingen var der, plutselig. Det hadde hjulpet meg å ha Paolini og Isajtsjev der framme mot slutten. Én mann har ikke så mye å si.
– Irriterende at han spurtet?
– Russerne tenker litt annerledes. De vil gjerne sikre seg noen poeng mot slutten for å bli tatt ut på landslag og slikt. Han er liten, og hadde ikke skjermet så mye vind. Jeg tror ikke det hadde hatt noe å si mot slutten der, likevel, avslutter Kristoff.