STERKEST I BAKKEN: Michael Woods, Romain Bardet og Alejandro Valverde var best i den mye omtalte "Highway to Höll". Foto: Luca Bettini-Pool/Getty Images

Woods trodde på seier til det var 150 meter igjen

Simon Zetlitz Nessler
Tips meg @tastasol

Publisert 30.09.18 21:00

Del på    

Så slo krampene inn for canadieren.

Inn på oppløpet i Innsbruck, var det fire ryttere som skulle gjøre opp om gullet. Alejandro Valverde ledet gruppa fra front, og åpnet også spurten fra front – en sugende langspurt på rundt 250 meter.

Michael Woods lå perfekt plassert i andreposisjon, og fikk dermed nærmest et opptrekk fra Valverde. Men så kom krampa.

– Jeg stolte ganske mye på spurten min, spesielt da Alejandro startet. Jeg tenkte at jeg hadde en god mulighet til å komme meg rundt og vinne, sier han til Cyclingnews.com.

– Men så krampet jeg virkelig ille til med 150 meter igjen. Det er skuffende, for jeg var så nære på å vinne, forklarer han.

Dermed ble det bronse på den 31 år gamle canadieren, den første canadiske VM-medaljen på herrenes fellesstart siden Steve Bauer ble nummer tre i Barcelona i 1984.

Bardet grep sjansen da Alaphilippe fikk det tøft

Ventetiden siden den forrige franske medaljen har ikke vært like lang, men man må faktisk tilbake til Anthony Geslins bronsemedalje i Madrid i 2005 for å finne sist gang en franskmann stod på podiet etter herrenes fellesstart i VM.

I likhet med VM i Madrid, var også Alejandro Valverde denne gang på plassen foran.

Mer overraskende enn at Valverde vant søndagens ritt i Innsbruck, var nok at det var Romain Bardet som endte som den sterkeste franske rytteren.

Inn i finalen gjorde Rudy Molard en siste jobb for å plassere trioen Thibaut Pinot, Julian Alaphilippe og Romain Bardet inn i den siste bakken.

– Vi kjørte for å plassere Julian i best mulig posisjon til den siste klatringen, siden han kan kjøre ekstremt sterke drag på ett minutt. Etter at han slet og sa han hadde kramper, visste jeg at det var opp til meg. Du vet aldri hva som kan skje i avslutningen i et ritt på over 250 kilometer. Det endelige resultatet er en skuffelse, men vi kunne egentlig ikke gjort så mye annet, sier Bardet til Cyclingnews.com.

– Det er selvsagt veldig vanskelig å slå Valverde i en flat avslutning. Han er blant de raskeste i en spurt fra en gruppe, spesielt etter et hardt ritt, så jeg angrer ikke på noe. Jeg tror ikke jeg kunne ha gjort noe annet. Jeg håpet bare at han skulle slippe eller at noen av lagkameratene mine skulle komme, slik at det ble en taktisk finale, sier han.

Det franske laget endte til slutt med andreplass for Bardet, åttendeplass for Alaphilippe og niendeplass for Pinot.

JUBLENDE GLAD: Alejandro Valverde slapp jubelen løs etter at han endelig klarte å ta VM-gullet han har jaktet i lang tid. Foto: Justin Setterfield/Getty Images)

Nesten for Dumoulin igjen

Det var trioen Bardet, Woods og Valverde som var først over «Highway to Höll». Inn mot mål kom også Tom Dumoulin opp til dem, men da spurten gikk, var beina tomme for nederlenderen.

Dermed ble nok et veldig godt resultat, men uten den største hederen. Det føyer seg inn i rekken hans av resultater i år, hvor han «kun» har tatt to seirer. I både Tour de France og Giro d’Italia endte han på andreplass sammenlagt. Andreplass ble det også på både lagtempoen og den individuelle tempoen i VM, mens han nå altså måtte ta til takke med den sure fjerdeplassen.

– Jeg var nummer fire på toppen av klatringen og nummer fire i mål. Det sier alt. Det er synd å havne utenfor podiet, men jeg ga alt og var fullstendig tom, sier Dumoulin til nederlandsk TV ifølge Velonews.com. 

Tagget med: , , ,

Les også disse