Vi vurderer: Slik presterte Tour de France-lagene

I et hvert sykkelritt er det vinnere og tapere. I et ritt med Tour de France blir det enda mer så, med sine 21 muligheter for å vinne en etappe. Med 22 lag på start er det ikke alle som kan vinne en etappe. I årets tour var det elleve lag – halvparten av lagene – som måtte reise hjem uten etappeseier.

Noen har jo da selvsagt større ambisjoner om å hevde seg i sammendraget, men heller ikke der kan alle få den plassen på podiet i Paris man drømmer etter. Dette er vår vurdering av de 22 lagene som kjørte årets Tour de France, vurdert med terningkast fra 1 til 6.

Team Sky – 6

Etter at Chris Froome krasjet på den første etappen og tapte tid, gjorde de et mer eller mindre feilfritt ritt. Egan Bernal fikk virkelig vist seg fram på den store scenen og ble den yngste siden andre verdenskrig som havnet blant de 15 beste i sammendraget. Hadde vunnet ungdomstrøya lekende lett om Sky hadde ønsket det.

Geraint Thomas leverte et helt fantastisk ritt. Oppmerksom den første uka, holdt seg unna problemer og snek til og med seg til noen bonussekunder. Klart best i fjellene, hvor spesielt seieren til La Rosière på den ellevte etappen var meget imponerende. Egentlig aldri truet i kampen om sammenlagtseieren.

Chris Froome kjempet seg også imponerende tilbake, først etter å ha tapt mye tid på første dag, og så da han slo tilbake på tempoen etter å ha sett helt ferdig ut i Pyreneene. Sikret seg sin sjette pallplass i Tour de France.

Det eneste lille minuset får gå til Gianni Moscon, som ble kastet ut av rittet i vanry etter å ha slått til Elie Gesbert.

Team LottoNL-Jumbo – 5

Det eneste laget som virkelig mestret å kjempe både på de flate etappene og i fjellene. Dylan Groenewegen så ut til å mangle noe de første dagene, men etter å ha fått kjørt seg inn, vant han overbevisende den syvende og den åttende etappen.

Dessverre for det nederlandske laget forsvant han ut på den tolvte etappen, men derfra og ut fikk vi også virkelig se det høye nivået til Steven Kruijswijk og Primoz Roglic. Begge tapte litt tid til de beste opp La Rosière, men på den tolvte etappen var Kruijswijk lenge i virtuell ledelse og så ut til å vinne en episk soloseier til Alpe d’Huez. 4 kilometer før slutt ble han hentet, men et fantastisk forsøk likevel og med Roglic inn like bak favorittene.

De to fortsatte med sin offensive kjøring på mellometappene resten av uka, og på de siste to fjelletappene var Roglic blant de aller sterkeste i rittet. Kronet det med sin etappeseier på den 19. etappen, etter en rå utforkjøring ned til Laruns.

Noe skuffende at han var et lite stykke unna sin beste tempoform og dermed falt ned på fjerdeplass, men i sitt første forsøk som sammenlagtkaptein i et treukersritt, imponerte Roglic stort. To blant de fem beste var langt over hva man kunne forvente av duoen Roglic/Kruijswijk. «Tolvåringen» Antwan Tolhoek også i ferd med å etablere seg som en veldig god klatrer.

Solid debut av Amund Grøndahl Jansen, som kom seg fint gjennom til Paris og var sterkt delaktig i seirene til Groenewegen.

Quick-Step Floors – 5

Sammen med Dylan Groenewegen, var Fernando Gaviria det store navnet den første uka i Tour de France. Med imponerende presisjon ble colombianeren levert i gode posisjoner en rekke ganger og kvitterte med to etappeseirer. Røk i likhet med Groenewegen ut på den tolvte etappen.

Da hadde allerede Julian Alaphilippe tatt over stafettpinnen og sørget for seier på den tiende etappen. Franskmannen var med sin råe akselerasjon fullstendig overlegen i kampen om klatretrøya og ble ut i den andre og tredje uka fast medlem av dagens brudd. Det resulterte i en ny seier på den 16. etappen.

Totalt fire etappeseirer og 20 plasseringer blant de ti beste – begge deler flest av samtlige lag – gjorde at Tour de France ble en suksess for det belgiske laget. Bob Jungels var lenge relativt anonym, men gjorde en fin figur på den 19. etappen og fikk kjempet seg opp på en solid ellevteplass i sammendraget.

Bora-Hansgrohe – 5

De kom som vanlig med et sterkt lag rundt Peter Sagan, og nok en gang imponerte slovaken. Tre etappeseirer og fullstendig overlegen i «kampen» om den grønne trøya. Vant med det poengkonkurransen for sjette gang og tangerte rekorden til Erik Zabel.

Sagan vant for første gang også en ren massespurt i Tour de France da han vant den 13. etappen til Valence, og kunne nok fort ha nærmet seg fem etappeseirer om han ikke hadde vært hemmet av velten han gikk ned i på den 17. etappen.

Rafal Majka har ikke vært i sin beste form denne sesongen, men i likhet med Sagan, er offensiv sykling noe som fremdeles ligger latent hos polakken. Fikk ikke fullklaff i bruddene han gikk i, og måtte nøye seg med femteplass på den 19. etappen etter å ha krysset Col d’Aubisque alene i tet.

Sunweb – 4

Sterk firer. Kom med duoen Tom Dumoulin og Michael Matthews som kapteiner. Matthews måtte dessverre bryte allerede før den femte etappen på grunn av mageproblemer, og fikk dermed ikke vist seg fram på de to neste etappene som begge passet ham veldig bra.

Dumoulin kom rett fra en andreplass i giroen, men kjørte imponerende gjennom hele rittet. Viste seg fram på offensiven allerede til La Rosière og var ganske enkelt den nest beste i rittet. Fortjent også at han fikk en etappeseier til slutt som belønning for arbeidet, etter å ha presset seg foran Chris Froome på tempoen i Baskerland.

Sky kommer til å bli hardt presset av denne mannen de neste årene.

UAE Team Emirates – 4

Et todelt lag med litt svak støtte rundt både Dan Martin og Alexander Kristoff. Kunne endt i en fiasko, men ender opp ganske bra. Kristoff slet i spurtene innledningsvis, men Martin sørget i hvert fall for at det verste presset forsvant da han fikk revansje for de mange gangene han har blitt sperret inne i korte motbakkeavslutninger. Opp Mûr-de-Bretagne var det ingen som kunne svare på angrepet hans og iren vant den sjette etappen.

Velt og punktering på henholdsvis den åttende og den 14. etappen gjorde at han tapte rundt tre minutter til konkurrentene, noe som kunne brakt ham opp blant de fem beste i sammendraget. Fortsatte likevel med offensiv kjøring og ble tildelt prisen som den mest offensive rytteren i årets Tour de France.

Kristoff fikk også spisset formen utover i rittet, og etter en andreplass i Valence og en tredjeplass i Pau, gikk han helt til topps i Paris. Hans første seier i Tour de France siden 2014, og noe som gjorde Tour de France til en suksess for både ham og laget.

Astana – 4

To etappeseirer ble det også på Astana – og det to på rad med duoen Omar Fraile og Magnus Cort på den 14. og 15. etappen. Det ble også to svært viktige etappeseirer for laget, ettersom sammenlagtkaptein Jakob Fuglsang fikk det tungt i fjellene.

Dansken lå på en fjerdeplass i sammendraget etter den første fjelletappen, men var derfra og ut et godt stykke unna formen han hadde i fjor sommer, da han vant Critérium du Dauphiné og lenge lå an til en strålende plassering i Tour de France før han krasjet ut. Eller formen han viste med andreplassen i Tour de Suisse rett i forkant av touren, for den saks skyld. Dette var en sjanse han hadde ventet på, men 33-åringen var aldri i nærheten og endte på en skuffende tolvteplass. Med Miguel Ángel López luskende i bakgrunnen, kan dette fort ha vært hans siste mulighet til å lede Astana i Tour de France.

De to etappeseirene reddet imidlertid rittet på en god måte for Astana.

AG2R La Mondiale – 3

All in for Romain Bardet. Laget var på papiret veldig bra, men allerede før touren begynte problemene med at først Alexandre Geniez måtte si fra seg plassen. Tony Gallopin var også lenge usikker, men kom seg til start. På imponerende vis tapte han kun syv sekunder til resten av favorittene på brosteinsetappen, til tross for at han brukte majoriteten av etappen til å jakte på favorittene etter sine utallige tekniske problemer.

På samme etappe mistet han Alexis Vuillermoz, etter at Axel Domont allerede hadde brutt noen dager i forveien. Tony Gallopin røk ut på den tolvte etappen og gjorde sitt til at kampen om en pallplass ble enda vanskeligere for Bardet. Gjorde likevel lenge en god figur, men måtte strekke våpen på brutale Col du Portet på den 17. etappen. Han gjorde et godt forsøk på å hente inn forspranget på den 19. etappen, men endte til slutt på en sjetteplass.

En liten skuffelse for den franske favoritten, etter tredje- og andreplass de to foregående utgavene. Fikk seg en trøstepremie i Pierre Latours 13. plass og påfølgende seier i ungdomskonkurransen.

Bahrain-Merida – 3

Vincenzo Nibali gjorde et fint Tour de France fram til han hektet inn i en kamerareim og gikk i bakken opp Alpe d’Huez. Kom seg opp på sykkelen og hentet nesten inn favorittene. Var etter at Alpene var ferdigsyklet på fjerdeplass. Legeundersøkelsene i etterkant av etappen viste at han hadde pådratt seg et brudd i ryggvirvelen, noe som førte til at han måtte bryte rittet.

Offensiv kjøring fra Izagirre-brødrene og Domenico Pozzovivo ble dermed løsningen resten av rittet. Nære etappeseier ved flere anledninger og fikk tre ryttere inn blant de 25 beste. Også andreplass i lagkonkurransen.

Sonny Colbrelli med to veldig gode spurter på den andre og den femte etappen, som begge resulterte i andreplass. Manglet som vanlig den råe hurtigheten på de noe flatere oppløpene som ble servert utover i touren.

Movistar – 3

Med trioen Nairo Quintana, Alejandro Valverde og Mikel Landa var det stor spenning knyttet til hva Eusebio Unzues menn kunne få til i Tour de France. Valverde ble forsøkt sendt ut på de første fjelletappene for å skape ubalanse, men veteranen ble tidlig avslørt: Han var ikke en reell utfordrer i kampen for å slå Team Sky. Det var det kun Mikel Landa og Nairo Quintana som hadde nivået til, men Alpene gikk uten at de imponerte nevneverdig.

Derfor fikk også Quintana spillerom da han angrep sammen med Dan Martin tidlig på Col du Portet. Quintana kjørte fra alle opp den harde stigningen, og leverte det som muligens var tourens beste klatrepresentasjon. En strålende etappeseier, intet mindre. Quintana veltet dessverre på den 18. etappen og var ganske langt unna nivået han hadde opp Col du Portet i stigningene på den 19. etappen. Ble grundig frakjørt og falt til slutt ned på en skuffende tiendeplass etter tempoen.

Landa prøvde seg med et strålende angrep på vei opp Col du Tourmalet og satte et solid press på rytterne som lå på pallen. Dessverre for Movistar viste Robert Gesink gammel klasse og hindret det som kunne blitt en ny etappeseier for Movistar. Landa endte til slutt på syvendeplass i sammendraget. Hederlige resultater, men forventningene var større. Vinner lagkonkurransen.

BMC – 3

Et lag hvor Richie Porte endelig skulle ta steget opp på pallen, mens Greg Van Avermaet gjorde sin greie på sida. Van Avermaet hadde definitivt en fin Tour de France. Det hadde ikke Richie Porte, som veltet ut allerede før man kom til det første brosteinspartiet på den niende etappen (igjen, som ned fra Mont du Chat i fjor).

Dermed ble det den første uka som til dels reddet BMC, hvor de vant lagtempoen på den tredje etappen og hadde Van Avermaet i den gule ledertrøya fra tredje etappe og til og med den ellevte etappen.

Klarte ikke å hevde seg markant i fjellene, med Damiano Caruso som bestemann til slutt på en 20. plass – et stykke ned fra ellevteplassen han fikk etter å ha fått muligheten som kaptein i Portes fravær i fjor.

Trek-Segafredo – 3

Etappeseieren til John Degenkolb ble det store lyspunktet for Trek-Segafredo i årets tour, en seier som veldig mange unnet tyskeren etter de siste års problemer. Trek hadde faktisk et ganske bra lag rundt Degenkolb i Frankrike, med Stuyven som en strålende sisteopptrekker utover i rittet. Fikk en svært god sjanse til å vinne på Champs-Élysées også, men manglet litt på toppfarten der. Seieren på brosteinsetappen var dog mesterlig, og som å se Degenkolb på sitt beste for en tre-fire år siden.

Det er også et par år siden Bauke Mollema var på sitt beste. Nederlenderen fikk en grei start, men med en velt i kroppen ble han fryktelig tung i fjellene og ble fort sjanseløs på å få til et bra sammenlagtresultat. Kviknet litt til utover, og noterte seg for en tredje- og en fjerdeplass på etappe 15 og 16, men alt i alt, et stykke unna hva man hadde håpet på fra Mollema.

Ganske anonymt ritt ellers. Toms Skuijns hadde en periode i klatretrøya tidlig, mens Jasper Stuyven viste glimtvis sitt store potensiale. Angrepet på den 15. etappen var svært imponerende, men dessverre var den stupbratte bakken opp fra Mende akkurat litt for lang for belgieren (og akkurat passe lang for Omar Fraile). Stuyven er utvilsomt gullkalven i dette laget (sammen med Mads Pedersen).

Groupama-FDJ – 3

Et særdeles sårbart lag uten Thibaut Pinot. Dermed blir egentlig alt fokusert rundt Arnaud Démare, med David Gaudu som et lite frikort i fjellene. All den tid de får seieren til Démare på den 18. etappen må de også kunne si seg greit fornøyd med årets Tour de France.

Rimelig grått på de mer kuperte etappene, selv om de skal ha for at de prøver. Nivået er de dog langt unna, men det henger igjen sammen med at de har sine beste klatrere i trening til andre ritt.

Med et så sterkt lag rundt Démare burde de hatt to etappeseirer, spesielt mot slutten av rittet hvor så mange spurtere forsvant ut, for at rittet skulle vært en suksess.

Wanty-Groupe Gobert – 2

De gjør det de er gode på. Godt representert i bruddene, godt representert i spurtene med Dupont, Pasqualon og Smith. Ingen forventer heller at de skal vinne noen etapper på den måten, men de sikrer seg stødige toppresultater og oppmerksomhet.

Forhåpningene var dog større til at Guillaume Martin skulle klare noe. Det var han aldri i nærheten av, verken fra brudd eller fra feltet. 21. plass sammenlagt er nok ikke hva Wanty hadde håpet på.

Katusha-Alpecin – 2

Det hele endte på en opptur for Katusha, men det sier vel mer om hvor dårlig det lenge gikk. Marcel Kittel åpnet faktisk med en tredjeplass på den første etappen, men var en statist i de påfølgende spurtene. Stemningen innad i laget var alt annet enn bra, med sportsdirektør Konyshev som gikk åpent ut mot Kittel.

Det hjalp ikke på at halve laget forsvant i fjellene og at man kun hadde Politt, Kovetchkov og Boswell til å hjelpe Ilnur Zakarin den siste uka. De fire leverte imidlertid bra og Zakarin klarte å kjempe seg inn til en niendeplass etter et par sterke prestasjoner den siste uka.

Rundt hvor man kunne forvente russeren det, mens Kittel igjen viser seg som en upålitelig spurter. Ingen tviler på toppnivået hans, men til tross for to etappeseirer i Tirreno-Adriatico har han fremdeles tilgode å vise seg fram fra sin beste side i Katusha.

Mitchelton-Scott – 2

Bygget alt rundt Adam Yates i håp om at han skulle gjøre det helt store. Caleb Ewan ble noe kontroversielt holdt hjemme. Det endte i en fiasko. Dehydrert i Alpene var Yates totalt sjanseløs. Som om den ellevte etappen ikke kunne blitt verre for det australske laget, føyk også raketten Geraint Thomas forbi Mikel Nieve inne på den siste kilometeren og hindret spanjolen en etappeseier.

Det ble desto mer brudd på laget utover, men de manglet det siste lille. Så var det selvsagt utrolig surt for Yates som veltet fra en mulig etappeseier på den 16. etappen. Virket helt punktert igjen på siste dag i Pyreneene, da både Yates og Nieve kom seg med i et svært gunstig brudd.

Du risikerer alltid fiasko når du legger alle eggene i samme kurv. Og en aldri så liten fiasko ble utvilsomt Tour de France 2018 for Mitchelton-Scott.

Direct Energie – 2

Etter at de sendte Bryan Coquard på dør, ser du på årets Direct Energie-lag og tenker: Jaha, de skal kjøre for hvem? Jeg har sans for kvalitetene til Lilian Calmejane, men han er ingen kapteinstype i et slikt ritt. Dermed er det en tre-fire etapper hvor man kan hevde seg. Det gjorde han utmerket i fjor, da han vant den åttende etappen, men det er noe grått med det å ha et lag som egentlig kun er bygget for bruddetappene – og de var det veldig få av i årets tour.

Der gjør de jobben bra. Ofte representert med flere og med Calmejane. Det resulterte i en sjette-, syvende- og åttendeplass for Calmejane. Så skal de for alt i verden ha kudos for at de sender av gårde arbeidshester som Cousin og Gaudin i brudd etter brudd, men det er noe grått. Det er noe grått med Thomas Boudat som hovedspurter, selv om han viste litt potensiale med en sjetteplass på den åttende etappen. Det er i det hele tatt et ganske grått lag.

Fin avskjed med Tour de France for Sylvain Chavanel, som var i brudd gjentatte ganger. De tok i hvert fall noen rekorder, Direct Energie.

Dimension Data – 1

Rett og slett svake. Cavendish var åpenbart langt unna alt som het toppform og var utelukkende i Tour de France på grunn av navnet. For han hadde absolutt ikke noe der å gjøre. Serge Pauwels virket tidvis ganske livlig, men forsvant dessverre ut etter en velt på den 15. etappen. Edvald Boasson Hagen med et par glimtvis gode prestasjoner, med brosteinsetappen og selve spurten på Champs-Élysées som høydepunktene. Men alt i alt et svakt ritt. To fjerdeplasser på Boasson Hagen det beste de fikk ut av rittet.

Om det er utstyret som gjør at de har en såpass svak sesong er vanskelig å si, men det er i hvert fall mye som ikke stemmer i Dimension Data for tiden.

Fortuneo-Samsic – 1

21 etapper ble altså kjørt i Tour de France. Fortuneo-Samsic noterte seg for imponerende NULL plasseringer blant de ti beste på de 21 etappene. De har en kaptein i Warren Barguil som åpenbart er langt unna nivået sitt fra i fjor. De skal ha for at de prøver, men resultatet er langt unna hva de hadde håpet på. Faresignalene rundt Barguils form/nivå har vært der hele sesongen, så det kan neppe ha kommet som noen stor overraskelse.

17. plass på Barguil til slutt og andreplass i klatrekonkurransen.

EF Education First – 1

Mister Rigoberto Urán før den tolvte etappen. Frem til brosteinsetappen hadde de gjort et strålende ritt for colombianeren. Der ble det både tidstap og velt, og Urán var en skygge av seg selv i fjellene.

Uten spurtere og uten de sterkeste bruddrytterne, ble det dermed svært vanskelig for Jonathan Vaughters’ menn. Daniel Felipe Martínez, 22-åringen fra Colombia, får plusstegn i margen. Det samme får også Lawson Craddock, som kjempet seg gjennom etter en tøff velt på den første etappen og samlet inn over 200 000 dollar på veien til Paris. Det er mer enn hva laget kjørte inn i premiepenger – det var nemlig minst av alle med skarve 14 420 euro.

Lotto Soudal – 1

Fiasko ble det også for Lotto Soudal, som var bygget opp rundt to ryttere. Tiesj Benoot krasjet ut på fjerde etappen og fikk dermed aldri kommet seg til etappene som virkelig passet ham bra. Det gjorde forutsetningene dårlige, og de ble ikke bedre av at André Greipel brøt på den tolvte etappen. Før den tid hadde Greipel levert et par gode spurter, men han vil først og fremst huskes for klinsjen med Fernando Gaviria på den åttende etappen og meldingene han skrev på Twitter i retning Arnaud Démare etter den 17. etappen.

Midt i Tour de France kom også en særdeles kort pressemelding med informasjon om at Greipel ikke vil fortsette i Lotto Soudal. Thomas De Gendt var heller aldri i nærheten av å få til noe i brudd. Dette var rett og slett ganske så kjedelig, gutter.

Cofidis – 1

Cristophe Laporte gjør et ganske ålreit ritt, hvor han spesielt skal ha honnør for andreplassen i Pau. Men hva skjedde med klatrerne til Cofidis? Daniel Navarro så strålende ut i Critérium du Dauphiné og La Route d’Occitanie. I Tour de France var han helt anonym. Cofidis fikk stort sett med folk i brudd, men de var aldri i nærheten av å klare noe. Ikke siden 2008 har de vunnet en etappe i Tour de France og seierstørken fortsetter bare videre.