Vi i procycling.no summerer opp årets sykkelsesong ved å skrive om 5 øyeblikk som har gjort inntrykk på oss. Her den frenetiske duellen mellom Anna van der Breggen og Annemiek van Vleuten under La Course:
Se for deg at du sliter deg igjennom ti hete døgn i Giro d’Italia, hviler den påfølgende dagen, pakker bilen på kvelden og kjører videre hele natta. Og deretter gir du deg i kast med Côte-de-Saint-Jean-de-Sixt, Col de Romme og Col de la Colombière.
Det var rammene foran kvinnenes lynvisitt innenfor ASOs Tour de France-rammer, der de delte start- og målby med gutta og i tillegg de siste to fjellene på vei mot Le Grand Bornand.
Mitchelton-Scott ankom rittet rett fra Annemiek van Vleutens dominante Giro Rosa-triumf og var i en situasjon de delte med andre lag: Kun fem ryttere til start og derav kun én av dem som ikke hadde giroen i beina.
For andre år på rad var det klatring på menyen for damene. Mens det i 2017 var 11 dager mellom La Course og deres største etapperitt, var det altså kun to nå.
Det første avsnittet er lånt fra Cecilie Uttrups vakre gledesutbrudd rett etter målgang i La Course, og det viser igjen at verdens beste kvinnelige syklister ikke setter seg ned og furter på grunn av god, gammeldags dårlig planlegging – men heller bretter opp ermene og klinker til.
Plasseringen gjorde klatrefesten dog til et sjansespill. Vedvarte formen og orket beina én dags blodslit til, eller ville man profittere på å ankomme seansen uthvilt, slik blant andre Anna van der Breggen gjorde.
Cervélo Biglia utfordret overmakten
Vi spoler videre til Col de Rome, rittets nest siste fjell, 1. kategori og 7,5 kilometer á 8,5 prosent.
Det er her vår danske venn, Uttrup, tar scenen og all verdens TV-skjermer i full bredde. Alt fem kilometer unna toppen og hele 33 kilometer fra Le Grand Bornand, klinker hun til fra favorittgruppen i et parti som holdt 10 prosent.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TOK SCENEN: 22 år gamle Ceclie Uttrup satte fyr på finalen med sitt angrep på det nest siste fjellet. Den danske jenta leverte også årets festtale etterpå. (Photo by Justin Setterfield/Getty Images)
Denne manøveren setter Team Sunweb, men framfor alt Boels-Dolmans og Mitchelton-Scott under press. I den gruppa har Cervélo-Biglia nemlig også et annet svært kompetent våpen i Ashleigh Moolman-Pasio, 33-åringen som avsluttet Giro Rosa på plassen bak Van Vleuten.
Uttrup var et uromoment der framme. Hun økte på vei nedover fjellsiden og startet Col de la Combière med godt over minuttet (1:07) tilbake til Lucinda Brand (Sunweb) og ytterligere 38 sekunder tilbake feltet (som på det punktet var splintret ned til drøye 20 ryttere.
Med to mil igjen hadde Amanda Spratt (Mitchelton-Scott), Margarita Victoria Garcia (Movistar) begge angrepet, mens Moolman-Pasio og Megan Guarnier (Boels Dolmans) var de mest aktive til å følge støtene.
Nederlandske giganter rører på seg
Alle skjønte likevel at om man skulle hente inn Uttrup før målstreken, så vil det skje etter at storkanonene Van der Breggen og Van Vleuten begynte å røre på seg.
Den avgjørende manøveren var det Boels-Dolmans klassikerdronning som sto for. Da hun økte tempoet var det bare Van Veluten og Moolman-Pasio som holdt hjulet hennes. Lucinda Brands (Sunweb) kontakt med trioen var av det flyktige slaget.
Med fire kilometer igjen til toppen forsto Van Vleuten at avstanden opp fremdeles var urovekkende lang (55 sekunder:
– Jeg tenkte at vi bare blir sittende og se på hverandre, så kommer hun til å vinne, fortalte hun etterpå.
Med Moolman-Pasio hovedsakelig som passasjer så langt, hadde Cervélo-Biglia ett kort til å spille da trioen fikk dansk rygg innenfor synsfeltet sitt. Australieren gikk da også resolutt kontra da Uttrup ble kjørt inn.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TRO TIL SELV: Både Anna van der Breggen og Annemiek van Vleuten måtte til pumpene for å hente inn Cecilie Uttrup. Når det først var gjort benyttet van der Breggen sjansen til å skaffe seg en luke bakover over toppen av Colombière. (Photo by Justin Setterfield/Getty Images)
Van Vleuten la seg i selen igjen og sørget for kontrakt mellom gruppene, men så utnyttet van der Breggen situasjonen til å skaffe seg en luke på konkurrentene over toppen av Colombière.
– Se mer kvinnesykling, vær så snill!
14 kilometer igjen til mål. 14 kilometer som skal bidra til å definere posisjonen kvinnesykling er i ferd med å ta på verdensbasis.
Gladiatorkamper mellom idrettens største stjerner, en stadig større bredde og – i større grad enn guttene de siste åra – til å skape spennende, underholdende ritt i større mesterskap.
2018-utgaven av La Course huskes både for den vanvittige duellen mellom Van Vleuten og Van der Breggen, men også for Uttrups deilige, tåredryppende utrop i etterkant av rittet:
– Jeg hadde en trener som skrek inn i øret mitt for å takle smerten. Vi viste fram hvor bra kvinnesykling er. Folk der ute bør se mer kvinnesykling, vær så snill! For en perfekt dag! Én ting er sikkert: Nå skal jeg nyte sjokolade, champagne og pizza. Ferien venter!, utbrøt den danske 22-åringen.
Se TV-intervjuet med Uttrup her:
I en norsk birolle befant også Martin Vestby seg i følgebilen til Mitchelton-Scott underveis. Hvis Uttrup fikk gnagsår på øreganger underveis, gjaldt nok det også Van Vleuten – i hvert fall fram til et visst punkt i løypa.
– Det var kanskje den heftigste finalen i et løp denne sesongen, sier Martin Vestby om opplevelsen.
– Annemiek kom rett fra giroen, mens van der Breggen kom inn med freshe bein. Vi visste at vi hadde gode sjanser, men hovedfokuset vårt var på giroen. Formen hennes var fortsatt bra så vi gikk for å vinne.
– Hørtes ut som dere hadde gitt opp …
Mens Vestby forsøkte å piske utøveren sin videre med å komme med positive formaninger, informasjon om svingene i utforkjøringen og slike ting, så opplevdes avstanden til van der Breggen så ulidelig lang.
Når man ser TV-bildene i etterkant ser man at Boels-stjernen visper mer på lette gir, og prøver å tyne det siste ut av slitne lår og legger.
Van Vleuten er verdens beste temporytter og utnytter det til fulle idet hun spiser seg inn i rygg på lederen opp den siste kilometeren med slakt oppover og en liten knekker kun 200 meter fra streken.
– I bilen opplever vi egentlig ikke den reelle avstanden mellom de to. Da det var 700 meter igjen hadde jeg mer eller mindre gitt opp, før hun kom opp siden der på de siste 100 meterne.
Vestbys kaptein har størst fart av de to og passerer van der Breggen med 25 meter igjen til streken. En episk duell mellom to giganter innenfor kvinnesykling!
– Annemiek sa faktisk til meg etter på at «det hørtes ut som dere hadde gitt opp». Det ble nok litt stille i radioen mot slutten der. «Du må aldri gi opp før målstreken», sa hun. Det var nesten litt flaut, men jeg sa: «Nei, sorry! Det skal jeg aldri mer gjøre». Men det viser hvor langt ned i kjelleren det går an å gå. Og det er et bra bilde på rivaliseringen mellom de to, sier Vestby.
Van Vleuten tok det siste stikket denne gangen, men begge de to nederlenderne har en sesong de stolt kan kikke tilbake til. Og vi gleder oss alt til neste års utgave av La Course!
MESTERLIG: En ekte mester ser ikke problemer, bare muligheter. Dette var avstanden mellom de to på vei inn mot Flamme rouge i Le Grand Bornand. FOTO:UCI/Eursport
