Sjeldent har sesongens innledende etapperitt gitt løfter om et mer spennende Tour de France. Både Tour de Suisse og Critérium du Dauphiné ble vunnet med en kombinasjon av dristig offensivitet og skarpskodd taktikk.
Den samme oppskriften kan bli avgjørende når outsiderne Alejandro Valverde og Vincenzo Nibali skal hamle opp med de tett matchede storfavorittene, Chris Froome og Alberto Contador.
Fra stupbratte åser i Yorkshire, gjennom Nord-Frankrikes ubarmhjertige brostein og over Pyreneenes majestetiske fjelltopper – årets 3,664 kilometer lange Tour de France er som en hel sykkelsesong kondensert ned til 21 etapper.
Etappe 2 – Søndag, 6. juli: York – Sheffield 201km
Den andre etappen av årets Tour de France er dekorert til fest med ni kategoriserte stigninger. Men med opp mot 3400 meter klatring blir dette alt annet enn moro for favorittene i sammendraget.
For noen vil drømmen om gul trøye i Paris bli knust i den durablige poisjonskampen inn mot stigningene. En punktering eller velt kan få fatale konsekvenser på slike smale veier.
55 km fra mål åpner Côte de Holme Moss denne intense finalen, som mer enn noe annet likner et britisk Liège-Bastogne-Liège. Fem kilometer fra mål venter Côte de Jenkin Road (800 meter à 11.2 prosent). En kort og eksplosiv stigning, med bratte nok hellinger til å sprenge feltet skikkelig.
Spurteren som fikk den gule ledertrøyen på etappen til Harrogate blir nok tvungen til å gi den fra seg. Enten til en klassikerspesialist som Peter Sagan (Cannondale), eller til en eksplosiv sammenlagtrytter av typen Alejandro Valverde (Movistar).
Etappe 5 – Onsdag, 9. juli: Ypers – Arenberg Porte du Hainaut 156km
En hver etappe som inneholder brostein fra vårklassikeren Paris-Roubaix er en etappe hvor Touren kan tapes. På de siste 69 kilometerne må rytterne forsere ni brosteinssektorer.
Først venter Gruson-delen av den velkjente Carrefour de l’Arbe (1000 meter). Det nest siste strekket er også det lengste. Wandignies-Hamage à Hornaing utgjør 3.7 kilometer av de totalt 15.3 kilometerne med brostein som skal krysses på denne svært avgjørende etappen.
Rytterne fra Paris-Roubaix kjenner underlaget svært godt fra vårens store klassiker. Men strategien blir ofte annerledes om sommeren, når spesialistene vil være tvunget til å forsvare sin respektive kapteiners interesser i sammendraget.
Også i 2010 gikk Tour de France-feltet i mål ved inngangen til Arenberg-skogen. Da endte sammenlagthåpet til Frank Schleck, som krasjet og brakk kragebeinet (Thor Hushovd vant etappen). I 2004 var det baskeren Iban Mayo som velten fra en fremskutt plassering sammenlagt. Hvem blir det denne gang?
Etappe 10 – Mandag, 14. juli: Mulhouse – La Planche des Belles Filles 161.5km
Det nærmer seg sårt etterlengtet hvile for rytterne etter ti konkurransedager på rad. Men først venter enda en krevende dag i Vogesene. En intenst dag som kan være vanskelig å kontrollere.
Stigningen til La Planche des Belles Filles er kun brukt ved en tidligere anledning i Tour de France, men har allerede rukket å bli en favoritt blant tilskuere og arrangør. Vakre omgivelser kombineres med trappebratte stigningsprosenter for å gi førsteklasses underholdning.
Men denne gangen dreier det seg om mer enn siste klatring mot mål. Hele seks kategoriserte stigning skal krysses før siste fjell, inkludert nykomlingene Petit Ballon (8 prosent i gjennomsnitt), Platzerwasel og Col de Chevrières. I 2012 ble dette en jubeldag for Team Sky, da Bradley Wiggins tok gul trøye og Chris Froome vant etappen.
Da beholdt Team Sky ledertrøyen helt til Paris. Verken Vincenzo Nibali (Astana) eller Alberto Contador (Tinkoff-Saxo) har råd til å slippe den hvite kenyaneren ut av synet denne gangen. Siste partiet på La Planche des Belles Filles (5,9 kilometer à 8,5 prosent) sniker seg opp mot 20 prosent stigning.
Etappe 18 – Torsdag, 24. juli: Pau – Hautacam 145km
Denne etappen er skreddersydd for fjellfarerne, som ikke har tid til å nøle hvis de skal distansere allround-rytterne før den avgjørende tempoetappen.
Etappen har en godartet start uten store topografiske hindringer, men etter 70 kilometer bærer det opp mot giganten i Pyreneene, den majestetiske Tourmalet (17,1 kilometer à 7,3 prosent). Den 2,115 meter høye fjelltoppen er den mest besøkte av alle og bestiges for 79. gang i Tour-historien.
Rytterne som ønsker å utrette noe bør enten skru opp farten allerede her, eller sende avgårde noen lojale hjelpere som kan assistere dem på siste stigning. Tourens definitive batalje i fjellene finner sted på stigningen til Hautacam, hvor partier på over ti prosent legger til rette for flere heseblesende akselerasjoner på de avsluttende kilometerne.
Helt på grensen til Spania er både Alberto Contador og Alejandro Valverde på hjemmebane å regne. Den spanske fansen ser gjerne Chris Froome tape terreng før Tourens eneste tempoetappe.
Etappe 20 – Lørdag, 26. juli: Bergerac – Périgueux 54km
Sannhetens time har kommet. 54 kilometer mellom Bergerac og Périgueux er den korteste andel tempokilometer siden den såkalte «kampen mot klokka»ble innført som spesifikk øvelse i 1934.
En små-kupert løype som likevel vil favorisere de kraftfulle spesialistene. Tony Martin og Fabian Cancellara er de åpenbare vinnerkandidatene. Fjorårets resultater peker ut Chris Froome som den sterkeste blant favorittene til gul trøye.
En ikke-spesialist som starter etappen i ledertrøye kan imidlertid forsvare seg godt mot den temposterke briten Chris Froome. Med gule trøye kan selv en fjellgeit få vinger.
Hvis Alberto Contador har samme form som i 2009, da han tempoetappen til Annecy, kan Froome få alvorlige problemer med å forsvare sin sammenlagttittel fra 2013.
