DET VAR ET FORFRISKENDE forsøk da Alexander Kristoff på et vis trakk inspirasjon fra Fabian Cancellara og Alejandro Valverde, og la inn hele 16 etapper i løpet av 20 dager denne sesongen i sin mini-turné i Midtøsten.
Det er den ene siden av det. Den andre er selvsagt at de styrtrike bakspillerne i hans UAE Team Emirates-konsept nær sagt er villige til å sette himmel og jord i bevegelse for at idrettspersonligheter tar turen innom Emiratene. Enten det dreier seg om trening, feriering eller aller best: Konkurranse.
I forkant ble en etappeseier i Abu Dhabi Tour (nå UAE Tour) sammenliknet med å hente hjem ’regnbuetrøya’. Det er selvsagt helt hinsides, men viktigheten av rittet skinte igjennom da Fabio Aru, Rui Costa, Diego Ulissi og Alexander Kristoff ankom det puslete femdagersrittet i slutten av februar.
En småsyk Kristoff hadde et ’Moses ved Rødehavet’-øyeblikk under åpningsetappen. Han var egentlig langt bakpå i den spurten, men noen ganger faller tilfeldighetene i din favør og ut av det store intet åpnet veien seg for at han kunne spurte ned Andrea Guardini og Caleb Ewan på oppløpet.
DA BLE DET NOK full party-stemning i teltet til sjeikene, og å gjøre det godt på arabisk jord skal man ikke kimse av i satsingen som tidligere ble styrt av italienske hender.
Samtidig var trener Stein Ørn hele veien tydelig på at hardkjøret i Midtøsten likevel ikke ga den fysiske matchingen de ønsket.
Endret inngang til klassikerne har derfor vært på trappene hele veien siden årets første kvartal ble unnagjort. Og etter at Tour of Qatar ble lagt ned året etter at en annen tungvekter fra Midtøsten fikk verdensmesterskapet de ønsket seg, så har ikke den problemfylte regionen levd opp til løftene om hva hard matching i sidevinden gjør i forberedelsesøyemed.
Det var nok dermed med en liten bismak at Kristoff gjorde seg klar til 12,6 kilometer med individuell tempo i Al Maryah mens Sep Vanmarcke, Philippe Gilbert og Michael Valgren festet startnummerne til Omloop Het Nieuwsblad på ryggen i Gent.
TEAM KRISTOFF har siden den gang blitt vingeklippet på toppen av massespurterpyramiden internt i laget.
Det er selvsagt lov å hente inn forsterkninger, men at Fernando Gaviria ble kjøpt fri fra kontrakten sin i Quick Step som en slags Galácticos-signering, smakte nok verre enn å svelge en samvittighetsfull dose tran en torsdag morgen i Stavanger.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Når Kristoff & Co. i neste uke inntar den spanske solkysten for trening og planlegging av den kommende sesongen, innbyr det også til et mulig veiskille i forhandlingene med den sportslige ledelsen i laget.
Og ha i bakhodet her at dette er balansekunst på aller høyeste nivå.
Kristoff er på den ene siden på utgående kontrakt, plassen hans som kaptein i laget er under tungt press og på enhver arbeidsplass er man på en måte prisgjort støtte fra egen sjef – og videre oppover i systemet.
PÅ DEN ANDRE SIDEN går det an å nyttiggjøre seg av valget de samme lederne istemte ’yallá’ til forslagt om å hente Gaviria inn i 2019-satsingen.
Nå er det kolombianeren som er laget største stjerne, og da kan han vær så god ta turen til selfie-festen i hjertet av Abu Dhabi* (*UAE Tour som neste år går over seks dager fra 25. februar til 2. mars).
Mitt råd til Alexander Kristoff er at han så lenge som mulig unngår stempelet som opptrekker i UAE-systemet. Det er han selvsagt fullt klar over selv også.
Dette er ikke tida for å være snill og gi ved dørene. Å reise til UAE Tour i denne perioden, som en slags luksusopptrekker for Gaviria, bør være helt utelukket.
Med mindre oppmerksomhet og resultatpress internt, bør oppsiden i stedet bli at vi får se nordmannen i aksjon under Het Nieuwsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne i slutten av februar. Sannsynligvis gjør det også at han starter klassikerne hakket hvassere enn lagkompisen fra La Ceja, i utkanten av Medellin.
Og det skriver jeg ikke fordi jeg ynder å fremstille Gaviria som Kristoffs konkurrent, men fordi det som 31-åring under hierakisk press – og på utgående kontrakt – er alt å vinne på å gjøre en så god vårsesong som overhodet mulig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
«Vi har én rytter med garantier i klassikerne, og det er Kristoff»
I STAVANGER AFTENBLAD forteller en offensiv Kristoff at hard styrketrening er hans medisin for å holde hurtigheten ved like og samtidig tåle hardkjøret fra slutten av februar til starten av april i Belgia og Nord-Frankrike.
Avisen skriver at sesongdebuten trolig blir lagt til Challenge Mallorca (31. januar- 3. februar), mens Valencia (6.-10 februar) ser ut til å bli neste stoppested.
Så skal han være villig til å bli med på småkuperte Tour of Oman fra 16.-21. februar, før nesa – forhåpentligvis – styres klar av UAE Tour og heller munner ut i den belgiske brosteinsåpningen.
Med styrkebolker på 10 uker i høst og videre hardkjør via treningsleirer og i all hovedsak europeisk oppkjøring, er planen at Paris-Nice blir siste klargjøring i forkant av Milano-Sanremo, E3, Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt og Paris-Roubaix.
VEIEN VIDERE derfra er fremdeles uavklart. Igjen vil det handle om å spille kortene riktig.
Er det én ting man lærte av årets Grand Tour i Midtøsten, er at reisebelastningen også tærer på kroppen, samtidig som det innebar lengre perioder borte fra familien.
Mens Gaviria (og lagledelsen) nå sitter og veier for og imot mellom å sende 24-åringen til Giro d’Italia eller Tour of California, har Team Kristoff nikket i retning av hjemlig oppkjøring under Hammer Series og Tour of Norway.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
BIG IN JAPAN: Saitama Criterium handler om å vise fram Tour de France-stjernene. Her er Alexander Kristoff avbildet sammen med Geraint Thomas, et bevis på at opptredenen i treukersrittet var vellykket for nordmannens del. (Photo by David Ramos/Getty Images)
Tour of California og Tour des Fjords har vist seg å være en tricky kombinasjon tildigere, i hvert fall om ferden fortsetter til Critérium du Dauphiné i starten av juni.
Jeg tror ikke Kristoff har lagt bort tanken på å gi Giro d’Italia et ærlig forsøk denne våren, men all den tid Gaviria ser ut til å prioriteres først, og avgjørelsen ikke er endelig, så velger han å holde seg lavt i terrenget.
Dersom hensikten er at han skal trå til som opptrekker for Gaviria under den første Tour de France-uka, vil en vellykket klassikersesong og å spurte inn seirer på egenhånd i giroen være den beste måten å vise fram at Dyret fra Storhaug ikke er moden nok til å bli førerhund i WorldTouren, allerede.
I år vant Elia Viviani 4 etapper, mens Sam Bennett tok 3. De er gode spurtere, men motstanden for øvrig var ikke all verden. Og det er navn Kristoff fra tid til annen setter på plass i de rette omgivelsene.
Fram til nå gjør Team Kristoff alt det jeg håpet de skulle gjøre etter inntredenen av ’verdens beste spurter’ i nærmiljøet deres: De klargjør seg til strid og holder fokus på egne muligheter i stedet for å grave seg ned i etterkant av overgangskuppet til Matxin Joxean Fernández.
Og er det noe Alexander Kristoff kan, så er det å angripe fra utfordrerposisjon. Det er noe som har fulgt etter ham hvert eneste steg i karrieren fram til nå. Selv etter to napp i de prestisjetunge Monumentene. Forstå dét, den som kan …
