Navn: Edvald Boasson Hagen
Født: 17.mai 1987
Lag: Dimension Data for Qhubeka
(procycling.no): Denne sesongen har Edvald Boasson Hagen for første gang siden 2009 tegnet seg med et tosifret antall seirer – deriblant hans første etappeseier i Tour de France siden 2011.
Sett bort i fra en under pari klassikersesong og antiklimatisk prestasjon i VM i Bergen, kan Dimension Data-rytteren derfor seg tilbake på et vellykket 2017 med ti seiere totalt, der fremgangen fra tidligere sesonger ble bygget videre på. For en seier i Tour de France er et plaster som dekker alle sår.
På grunnlag av et justert treningsopplegg i vinter tok Boasson Hagen sikte på en noe forskjøvet formutvikling i 2017. For ikke å legge igjen for mye krefter i starten av sesongen som skulle kulminere i VM i Bergen, ble det lagt opp til at formen skulle ankomme noe senere enn åpningsrittet Volta ao Algarve. En tur til rittene i Midtøsten, hvor «Eddy» ofte har åpnet seierskontoen for året tidligere, ble dessuten valgt bort.
Denne myke starten og de sedvanlig kaotiske tilfeldighetene som råder éndagsrittene, forklarer kanskje noe av grunnen til at nordmannen ikke nådde opp i de store klassikerne på våren.
Oppsummert kan man si at Boasson Hagen var på skuddavstand for et godt resultat i de fleste klassikerne han syklet, og bekreftet således de tegn til bedring han viste i 2015 og 2016 med hensyn til posisjoneringsevne og taktiske disposisjoner.
Et klart unntak i så måte ble imidlertid Gent-Wevelgem. I den belgiske semi-klassikeren glemte han å spise skikkelig underveis og gikk på en solid fringale som satte han ut av stand til å kaste seg på angrepene da den avgjørende utskillelsen fant sted. En næringstom og akterutseilt Boasson Hagen måtte se Greg Van Avermaets vinnerbrudd seile ifra.
Men det var gjennomgående i siste og avgjørende tredjedel av de fleste ritt at Boasson Hagen bardust ble blåst av fra fronten. I Flandern rundt manglet han skarpheten til å henge med over bergene og ble halsende på halen av favorittfeltet der kreftene fordufter som dugg for solen.
I Paris-Roubaix, der han ble femtemann i 2016, hadde han heller ikke beina og ble aldri observert i nærheten av fronten igjen etter en punktering 60 kilometer fra mål.
Det var med andre ord en seierssløs vårsesong med flere mørke daler enn glitrende topper. En 7.plass på den avsluttende tempoen i Tirreno-Adriatico ble det beste enkeltresultatet, mens 19. plasser i Strade Bianche og Milano-Sanremo ble den magre fangsten fra klassikerhavet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
NEDTUR I FLANDERN: Reinardt Janse van Rensburg kommer med et klapp på skulderen til sin norske kollega. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet
Selvtillit på hjemmebane
En revansjesulten Boasson Hagen dukket opp i Tour of Norway, etter et lite avbrekk post-Roubaix. I Tour of Norway og det påfølgende Tour des Fjords bokførte han seg like gjerne med hele sju seiere på bare 14 dager.
Triumfene kom som perler på en snor, men også i selskap av suspekt kvalitet og motivasjon. Uansett styrket dette selvtilliten etter en vanskelig periode i klassikerne og like før en viktig en.
Boasson Hagen struttet derfor både i kropp og sjel da han ankom Tour de France. Noe han ga uttrykk for med en sterk 10.plass allerede på åpningstempoen i Düsseldorf.
Boasson Hagen skulle også få mer ansvar i spurtene, ettersom lagkamerat Mark Cavendish ble pålagt en prematur sorti etter den omdiskuterte velten med Peter Sagan på etappe fem. Dette løste han på en nær eksemplarisk måte og kom uhyggelig nære å slo massespurtens øverste regent, Marcel Kittel, på etappen til Nuits-Saint-Georges.
Etter fire topp tre-plasseringer i spurtene kunne han endelig heise armene over hodet på etappen 19 til Salon-de-Provence. Boasson Hagen gikk i et stort brudd og kom alene til mål i ensom majestet. Tour-suksessen ga vann på møllen og ble fulgt opp med enda en seier i Tour of Britain, hvor han endte åtte fattige sekunder bak sammenlagtvinneren Lars Boom.
Skuffende VM
Oppkjøringen bar dermed alle solemerker av at et godt VM lå i vente. Men trass i at den mellomkuperte traseen i hansabyen skulle passe Boasson Hagen relativt bedre enn Alexander Kristoff, var det Storhaug-ekspressen som forsvarte hjemmenasjonens ære med sin sølvmedalje.
I det som for flere ble et mindre selektivt ritt en forventet, var Boasson Hagen overraskende nok en av de få favorittene som ble skikkelig distansert siste gang opp «Laksebakken». 30-åringen forsøkte å følge de få angrepene som gikk, men hadde ikke beina til å klore seg fast – ei heller til å hente inn det tape i utforkjøringen.
I likhet med TV-bildene, forsvant altså Norges antatt sterkeste kort. En 30.plass 1:04 bak var ikke det Boasson Hagen hadde sett for seg, særlig etter en sterk sommer- og høstsesong i forkant.
Hva som lå bak den forholdsvis skuffende prestasjonen er ikke klart for veldig mange, kanskje heller ikke hovedpersonen selv, som sjeldent utbroderer utover noen få standardfraser som «beina var ikke bra» eller «hadde håpet på bedre».
Men at rudsbydningen var et hett navn på alles lepper i ukene før mesterskapet, er det imidlertid ingen tvil om. Og kanskje var det nasjonens forventninger og pressens økte interesse som veide litt for tungt på 30-åringens skuldre, og dermed sto i veien for prestasjonen man trenger for å kjempe i toppen mot verdenseliten i et VM.
En sesong der man vinner i Tour de France, er uansett sjeldent mislykket. Heller ikke i Boasson Hagens tilfelle. Seieren i Salon-de-Provence betyr enormt mye, både for Dimension Data og dets sponsorer og Qhubeka-organisasjonen, og ikke minst for utøveren selv. Paradoksalt nok var det også denne seieren som forsterket forventningene inn mot VM ekstra mye.
