Navn: Alexander Kristoff
Født: 5. juli, 1987
Nåværende arbeidsgiver: Katusha-Alpecin
I vår sesongvurdering gir vi de norske utenlandsproffene karakter fra 1 til 6 for innsatsen i 2017:
(procycling.no): «Kun» ni seirer ble det på Alexander Kristoff i 2017. For første gang siden 2013 endte han sesongen uten et tosifret antall triumfer. Som han selv sa det før sesongens siste ritt, Münsterland Giro: Da den ikke kom forrige søndag (VM-fellesstarten), kunne det egentlig være det samme.
Med Münsterland Giro unnagjort, var også Kristoffs tid i Katusha over. Gjennom sesongen har det vært mye fokus på hvor nordmannen ville fortsette karrieren, med utgående kontrakt i Katusha.
Det hele toppet seg i og før Tour de France, hvor Kristoffs faste opptrekker Michael Mørkøv ble vraket. Etter at rytterne var i mål i Paris, ble det raskt klart at UAE Team Emirates blir arbeidsgiveren til Kristoff de to neste årene.
Med det klart ble også høsten god for Kristoff. Med EM-gull og VM-sølv skrev han seg inn i historiebøkene, men det spørs nok om han ikke vil ergre seg over at det var nettopp Peter Sagan som skulle ligge på hjulet hans ut på oppløpet i Bergen i en god tid framover. Et tilnærmet perfekt ritt, som ville skrevet han inn i gullskrift som den største syklisten i Norge om den klassiske langspurten hadde holdt unna.
Resultater:
For første gang i proffkarrieren ble det ikke noe Tour of Qatar for nordmannen. Kristoff har sesongåpnet i Qatar i samtlige sesonger siden han ble proff, foruten om 2011, da han syklet Tour Down Under i forkant.
Like etter at det ble oppgradert til WorldTouren, ble nemlig rittet lagt ned. Dermed ble det sesongstart i noe kaldere omgivelser i Etoile de Bessèges. Der ble det også de første av mange dueller mot Arnaud Démare, hvor Kristoff tok én etappeseier. Deretter bar det videre til den mer normale delen av sesongåpningen i Tour of Oman, hvor ytterligere tre seirer ble lagt til på seierskontoen.
Tilbake i Europa igjen var det klassikeråpning. Kristoff har ikke hatt for vane å prestere i Omloop Het Nieuwsblad, og det ble ei heller tilfellet i 2017. Katusha-rytteren deiset i brosteinen lenge før målgang, og brøt rittet. En lettere forslått Kristoff viste seg bedre fram i Kuurne-Brussel-Kuurne, uten at 21. plasser er noe han samler på.
Paris-Nice bød på nye dueller mot Arnaud Démare, hvor franskmannen gikk seirende ut av den første. Med én tredjeplass og én andreplass fra rittet, var formen omtrent der den skulle være i forkant av Milano-Sanremo.
Der var han som så ofte før den beste i spurten, men dessverre for Kristoff først etter at Michal Kwiatkowski, Peter Sagan og Julian Alaphilippe hadde gjort opp om seieren på Via Roma.
VANT SPURTEN I HOVEDFELTET: Alexander Kristoff spurtet som vanlig bedre enn de fleste etter 290 kilometer i Milano-Sanremo. FOTO: ©Tim De Waele
Tilbake på den flamske brosteinen sendte Kristoffs kryptonitt, Taaienberg, han ut av seierskampen i E3 Harelbeke, før en punktering og en påfølgende barrage gjorde det samme i Gent-Wevelgem.
Allerede murret det så smått i Katusha-leiren, som et forvarsel på hvordan utviklingen mellom partene skulle utvikle seg gjennom sesongen.
I De Panne gikk det imidlertid mer på skinner igjen for Katusha-rytteren. Riktignok måtte han se seg sjanseløs på å følge Phillippe Gilbert opp Muur van Geraardsbergen, men en etappeseier og tredjeplass sammenlagt var nyttig påfyll med selvtillit foran Ronde van Vlaanderen.
I vårens andre monument fulgte han denne gang etter Gilbert opp Muuren, og ble sittende i et meget spennende brudd med ni mil igjen. For Kristoffs del var bruddet over opp Oude Kwaremont fire mil senere. Gilbert gikk solo i samme bakke, og holdt unna inn til mål. Taaienberg sendte Kristoff nok en gang på defensiven i kampen om de øvrige pallplassene, men etter god kjøring på slutten kunne han spurte inn til femteplass – og dermed hans femte strake topp fem-plassering i rittet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
PATERBERG: Hvor Taaienberg ofte er kritisk, er det få som kjører Paterberg bedre enn Alexander Kristoff. Her er han i ferd med å ta opp jakten på rytterne foran, som endte med en femteplass i Ronde van Vlaanderen. FOTO: Tim de Waele
Mens Taaienberg ofte er kritisk for Kristoff, er det uhell som har vært problemet i Paris-Roubaix. Så ble det også i årets sesong, og dermed DNF.
Etter en kort pause, rundet den etter hvert så sedvanlige seieren i det nye WorldTour-rittet Eschborn-Frankfurt av klassikersesongen. En del av sesongen helt på det jevne for Kristoff, som så gjerne skulle hatt en større seier enn Eschborn-Frankfurt å se tilbake på.
Nådestøtet i Katusha
Oppkjøringen inn mot Tour de France gikk aldri helt som ønsket. Med kort tid til å tilvenne seg tidsforskjellen i California, var det først mot slutten av etapperittet at beina begynte å nærme seg et bra nivå. Da hadde han allerede rukket å bli slått av sin egen opptrekker Rick Zabel på den tredje etappen, og Kristoff forlot rittet uten etappeseieren han kom for.
Tilbake i Europa kom han inn i Critérium du Dauphiné med sykdom, og etter fem etapper var det også stopp. Kristoff kom aldri til start på den sjette etappen, og med det kom også så små usikkerhetsmoment inn mot touren.
Det var likevel ikke formen som ble problemet for Kristoff i juli. Den overraskende vrakingen av Michael Mørkøv var et hardt skudd for nordmannen, og både Katusha og Kristoff slet med å vise seg fram fra sin beste side i touren. En andreplass ble hans beste resultat, og dermed står han fremdeles med de to etappeseirene sine fra 2014-utgaven.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
VELTET: En stygg velt på den 17. etappe satte på mange måter en strek for seiersmulighetene til Kristoff i årets Tour de France. På mange måter symptomatisk for hvordan rittet var for nordmannen. Foto: Arkiv.
I tillegg til at det ikke var som han ønsket sportslig, ble det et stadig større medietrykk rundt kontraktsituasjonen hans. Tidvis kunne det virke som en offentlig skittentøysvask som foregikk etter etappene, og man fikk oppleve noe så sjeldent som at Kristoff ikke snakket til pressen etter den ellevte etappen. Derfor var det nok også godt for begge parter da det like etter Tour de France ble klart at UAE Team Emirates blir hans neste arbeidsgiver.
Høstsesong av øverste nivå
Etter en tur hjemme i Stavanger og feiring av sin egen 30-årsdag, bar det til London uka etter. Med Mørkøv tilbake i opptrekkstoget og en Nils Politt med enorme krefter, fikk han seg en oppreisning med nok en WorldTour-seier i RideLondon-Surrey Classic.
Oppturen fortsatte i Herning, hvor han sikret seg sin første internasjonale tittel. Etter et godt lagarbeid, kom han seirende ut av duellen med Elia Viviani på oppløpet og ble Europamester.
Fra Herning bar det nordover til Arctic Race, hvor han tok det som skulle vise seg å bli hans siste seier i Katusha da han vant den andre etappen til Bardufoss. Høstsesongen fortsatte med de sedvanlige toppresultatene i både Cyclassics Hamburg og Bretagne Classic.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
DEN SISTE SEIEREN: Alexander Kristoff spurter relativt lett inn til etappeseier på flystripa i Bardufoss under Arctic Tour of Norway. FOTO: Scanpix
Den siste VM-oppkjøringen ble lagt til Tour of Britain. Uten rene opptrekkere, ble det ingen seirer, men topp fem-plasseringer på samtlige fellesstarter viste at formen før Bergen fremdeles var god.
Der kjørte han både lagtempoen og fellesstarten, uten at lagtempoen var noe han la hele sjelen sin i. Fellesstarten derimot har vært et mål i lang tid. I forkant var mye av det norske fokuset på Boasson Hagen, men Kristoff viste nok en gang hvor god han er i denne type ritt. Da rittet skulle avgjøres fra en redusert gruppe, var han den eneste nordmannen igjen. Dessverre for Kristoff var også Peter Sagan der, og i en jevn spurt fikk slovaken kastet sykkelen foran.
Dermed det litt bitre sølvet for Kristoff, som med syvendeplassen i Münsterland Giro halvannen uke etter avsluttet tiden sin i Katusha-Alpecin.
NÆRE: Men gullet gikk til Peter Sagan. For Kristoff manglet det en hjulstørrelse. FOTO: AFP PHOTO / Jonathan NACKSTRAND
Vurdering:
Selv med EM-gullet, var det en sesong hvor de store triumfene manglet noe for Kristoff. Nok en gang gikk Tour de France forbi uten at det ble etappeseier. Det ble to seirer i WorldTouren, men begge i de nye WorldTour-rittene.
Vårsesongen med seks seirer var solid, men uten de store toppene. Spesielt i Milano-Sanremo var han nære det virkelige store, men at han vinner spurten i gruppe to har dessverre begynt å bli en lei gjenganger i Kristoffs karriere.
Tour de France var et ritt han nok helst vil glemme, men han fikk revansjert seg utover sensommeren og høsten. Med EM-gullet og VM-sølvet, i tillegg til bronsen fra OL i London i 2012, er han nå den eneste herren med medaljer i de tre mesterskapene, inkludert både junior- og U23-klassen. Av våre undersøkelser er det kun Aleksandr Vinokourov som har gjort noe lignende, med gull i Asia-mesterskapet, OL-gull og VM-medalje.
Prestasjonen er stor, og vitner om den enorme stabiliteten hans. På samme måte som han er den eneste med topp ti-plasseringer fra samtlige av de siste fire verdensmesterskapene og den eneste med topp ti-plasseringer fra samtlige av de siste fem utgavene av Milano-Sanremo og Ronde van Vlaanderen.
Når han nå er på vei til sitt nye lag, er det etter sjeldent få seirer, men etter en sesong hvor han er rangert som nummer fire på UCIs World Ranking, kun slått av Greg Van Avermaet, Chris Froome og Peter Sagan.
Selv om han da gjerne skulle ønsket at den ene etappeseieren i Tour of Oman var byttet ut med Milano-Sanremo, Ronde van Vlaanderen og VM, kan man ikke si annet enn at han forlater Katusha etter nok en meget god sesong.
