VIKTIG HJELPER: Tyler Hamilton hjalp Armstrong i Tour de France 2000 og 2001.

Podkast🎙️: «Det var første gang jeg gjorde en blodoverføring»

Theis Magelssen
Tips meg @TheisMagelssen

Publisert 31.07.20 08:39

Del på    

Tyler Hamilton er gjest i «Tidenes Tour de France». Amerikaneren var blant Lance Armstrongs viktigste hjelpere på starten av 2000-tallet.

(procycling.no): Tidenes Tour de France er en artikkelserie i samarbeid med podkasten med samme navn.

Gjennom sommeren dykker vi ned i de beste og mest dramatiske utgavene i den moderne Tour de France-historien.

Tyler Hamilton er neste gjest i «Tidenes Tour de France». Amerikaneren var en av Lance Armstrongs viktigste hjelpere i flere år og var blant dem som til slutt styrtet ham. Tour de France 2000 er tema i episoden: Året Armstrong for første gang stilte som tittelforsvarer i verdens største sykkelritt.

Sjekk ut Tidenes Tour de France der du hører podkast for å få stagget sykkelabstinensene gjennom sommeren.

Podkasten finner du blant annet her i Apple Podcasts og her i Spotify. Sjekk også ut seriens hjemmeside på Tidenespod.no.

Tour de France 2000 – del 1

Et dynasti er i ferd med å vokse. Tour de France skal bli preget av amerikanske krefter i mange år fremover.

Først i 2013 skal Lance Armstrong innrømme hele sannheten bak de syv strake gule trøyene han kapret i verdens største sykkelritt.

Men i 2000 er innrømmelsen langt unna. I 2000 er Lance Armstrong på jakt etter et bevis. Et bevis på at 1999, hans første gule trøye, ikke var noen tilfeldighet. 

– Noen kunne si at 1999 var litt flaks. Men i 2000 så viste vi at vi var et lag som var til å regne med, sier Tyler Hamilton i den nyeste episoden av «Tidenes Tour de France».

Amerikaneren er nå 49 år gammel og lever av coaching og finansrådgivning den dag i dag. For 20 år siden var han en av Armstrongs aller nærmeste.

I 1999 hadde mannen fra Texas vunnet suverent. Syv minutter var avstanden ned til sveitsiske Alex Zülle på andreplass, men det var en betydelig asterisk ved triumfen.

– Ullrich manglet. Pantani manglet. Alex Zulle var den store konkurrenten. Kanskje hadde vi det litt lettere i 1999, men i 2000 måtte vi virkelig bevise hva vi kunne

Året i forveien manglet vinneren fra 1998: Den italienske klatrekongen Marco Pantani. Jan Ullrich, vinneren fra 1997 og andremann fra 1998, var også borte i 1999.

Man kan ikke gjøre annet enn å slå de man møter. Og det gjorde Armstrong og US Postal Service-laget i 1999 med god margin. Sjefen vant prologen og tre etapper. Den gule trøya var aldri truet.

I 2000 måtte både Armstrong, lagsjef Johan Bruyneel og US Postal bevise hva de var laget av med Ullrich og Pantani tilbake.

– Jeg tror ikke Lance likte det, men jeg har alltid likt å være underdog men å ha en lavmeldt selvtillit. Vi fryktet begge to, konstaterer Hamilton.

Artikkelen fortsetter under bildet!

MER TRØBBEL: Fire år har gått siden Lance Armstrong ble fratatt sine sju Tour de France-titler. Nå rettes nye mistanker mot den kontroversielle amerikaneren. FOTO: EPA/OLIVIER HOSLET

SYV GANGER: Lance Armstrong tok syv gule trøyer, men mistet alle seirene da sannheten etter hvert kom fram. FOTO: EPA/OLIVIER HOSLET

Prinsen som slo kongen

Critérium du Dauphiné 2000. Det viktigste oppladningsrittet til Tour de France 2000. Armtsrong vinner tempoetappen på rittets fjerde dag.

På den femte venter Mont Ventoux. Tyler Hamiltons oppgave: Hjelp Lance.

– Han slo meg på en tidlig tempo, men på Mont Ventoux-etappen så var Lance i gult. De ba meg dekke angrep tidlig på Ventoux. Det gjorde jeg. Så fulgte jeg bare angrepene. Jeg ventet på at jeg skulle få beskjed på radioen om at Lance var på vei opp. Jeg ventet og ventet, men til slutt sa Johan til meg at Lance ikke følte seg så bra. Så han sa at jeg skulle gå for etappen.

Hamilton vinner med fire sekunder ned til fjorårets andremann fra Tour de France, Alex Zülle. Haimar Zubeldia henger godt med og tar sammenlagtledelsen fra Armstrong. Hamilton klatrer til andreplass med kun tre sekunder opp til baskeren.

Armstrong taper 1:13 og er plutselig 53 sekunder bak på tredjeplass. På neste etappe kjører de to amerikanerne fra alle.

– Neste dag var det en 2. kategori-klatring og så kjørte vi som villmenn i utforkjøringen ned mot byen. Jeg angrep og Lance kom opp og vi ble 1 og 2. Han visste hva som skulle skje i juli.

For Armstrong var det ingen krise. Han lot sin løytnant vinne, men forventet enn oppofrende Hamilton i juli. Relasjonen mellom de to var enda god.

– Forholdet vårt ble mer komplisert etter hvert. Media pratet mer om at jeg kunne bli lagleder en dag. Jeg var fornøyd med å hjelpe ham da og få sjansen i andre ritt. Spoler du fram et år så kunne jeg se meg selv i hans sted, så da dro jeg et annet sted i 2001.

Våpenkappløpet

Lance Armstrong er inne i karrierens lyseste år. Samtidig er sykkelsporten inne i sine aller mørkeste. Dopingen blomstrer. Dopingjegerne er stadig på etterskudd og på jakt etter nye testmetoder. Ryktene gikk om en ny test i 2000.

– Jeg husker jeg hørte om det i våren 2000. Jeg tror hele feltet hørte om det. Jeg tror det ble lekket. Jeg tror lagene ble varslet på forhånd. Vi visste ikke helt sikkert før touren, men det ble utviklet en ny prøve som vi ikke visste om de ville bruke.

EPO var ikke trygt. En ny, men samtidig gammel, metode måtte brukes: Eget blod.

– Dauphiné ble ferdig på en søndag. Det var én etappe igjen og jeg hadde den gule trøya. Jeg var i ferd med å vinne det største rittet i karrieren. Natten før siste etappe kom Johan inn på rommet mitt den siste kvelden. Han sa at vi neste morgen skulle reise til Valencia for å få tappet blod.

Artikkelen fortsetter under bildet!

RIVALENE: Hverken Jan Ullrich eller Lance Armstrong hadde rent mel i posen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

– Jeg hadde ikke hørt om folk som gjorde det før da. Det hendte på 80-tallet, men jeg visste ikke at folk gjorde det da. Jeg visste ingenting om det. Johan sa det skulle være trygt og at det skulle bli gjort skikkelig av lagleger som visste hva de gjorde.

Siste etappen gikk uten dramatikk. Tyler Hamilton tok karrierens største seier, men fikk ikke suge lenge på karamellen.

– Vi vant Dauphiné, dro hjem en i én dag og så dro vi til Valencia. Lance hadde en privat-jet. Det var bare Lance, Kevin og meg. Så vidt jeg vet var det bare oss tre som gjorde det da.

Kevin Livingstone var den andre av Lance sine viktigste hjelpere i fjellene.

– Etter at jeg forlot laget, så tror jeg kanskje det var hele laget som fikk det. En av legene våre jobbet i Valencia, så han hadde alt man trengte. Vi la oss ned på hotellrommet og de trakk ut en liter med blod. Vi dro ut på en treningstur den ettermiddagen og jeg følte meg elendig. Jeg vant Dauphiné noen dager før. Du merker forskjellen når du mister en liter blod.

Hamilton merket dog at noe var endret. Det var ikke fritt fram lenger. Det var snakk om en ny EPO-test, at urin-prøver skulle fryses ned og testing utenfor konkurranse.

– Det føltes som om nettet snørte seg sammen. Jeg kjørte i 97 og 98. Før var alt helt åpent. Folk fikk små pakker de skulle ta med hjem. Alt skjedde i det fri. Det var den ville vesten. Men etter Festina-affæren (dopingskandale med start i 98, journ. anm) så ble alt mer lukket, forteller Hamilton.

Var det riktig å gjøre? Hva tenkte egentlig den da 29 år gamle gutten fra Massachusetts?

– Jeg tenkte på det. Men jeg følte jeg var i midten av alt kaoset og klarte ikke snu. Det er mye jeg skulle ønske jeg gjorde annerledes. Når du først er fanget i det så, ja.

– Første gang jeg dopet meg i 97 så ga laglegen meg en liten rød kapsel. En pille med testosteron. Da jeg gikk over den streken, det var små babyskritt. I 2000 var det blodoverføringer. Jeg følte jeg bare fulgte lag-ordrene. Hadde jeg sagt nei til Johan der så hadde jeg ikke blitt tatt med til touren. Lance ville blitt forbanna. Hadde jeg ikke gjort det vil jeg vært persona non grata.

Raseri

Med blodet lagt på kjøl går US Postal Service til verket. Tour de France 2000 starter perfekt for de amerikanske cowboyene.

Armstrong blir nummer to på åpningstempoen bak David Millar. Ullrich er tolv sekunder bak. Pantani kjører elendig. Italieneren taper 2:16. Men det er i fjellene han er fryktet.

– Han var en liten fyr. Jeg husker siste tempoen i 98 da kjørte han veldig bra. Men han var en liten type og de kjører vanligvis ikke så bra. Pantani var en ren klatrer.

En splitt i feltet gjør at Armstrong taper noen sekunder på dag tre, men på lagtempoen har US Postal forventninger om en bedre dag. De er blant favorittene, men Armstrong blir for ivrig.

– Vi hadde en god plan. Det var en lang og ganske flat tempo. Vi sa til Lance at han ikke skulle trekke i bakken på tempoen. Om han havnet i fronten, så skulle han holde seg sittende. Men han ble ivrig og reiste seg og hele laget eksploderte. Han måtte vente på toppen.

Til tross for amerikanerens tabbe så er utfallet godt for US Postal. De blir nummer to, 26 sekunder bak det spanske ONCE-laget. Lauren Jalabert tar trøya. Det er dog ingen i det laget som Armstrong frykter.

Artikkelen fortsetter under bildet!

SJEFENE: Lance Armstrong og lagleder Johan Bruyneel feirer etter Tour de France.

Ullrich taper noen sekunder mens Pantani nesten taper tre minutter. Allerede er den skallede italieneren 5:02 bak Armstrong.

På etappe ti kommer den første virkelige sjansen i fjellene. Hautacam er avslutningen der Armstrong skal vise hva han er kapabel til.

– Jeg husker Lance fant ut kvelden før at det skulle regne. Han danset rundt på hotellet og gledet seg.

Amerikaneren visste at det var i hans favør. Inn i siste bakke åpnet Marco Pantani ballet, men Il Pirata spant ikke av gårde slik han fikk gjøre i 98. Armstrong var den første som angrep sist.

– Han kjørte med mye raseri. Alle som tvilte på ham i 99 da Ullrich og Pantani ikke var der. Det gjorde ham sint. Da han fikk en luke så ville han drepe dem.

Rivalene får fullføre etappen i live, men i sammendraget ser det dødt ut for de fleste. En rytter fra bruddet tar etappen. Armstrong blir nummer to og tråkker seg inn i gult. Det er en regelrett maktdemonstrasjon.

Ullrich taper over tre minutter. Pantani over fem minutter. I sammendraget har Armstrong allerede 4:14 til Ullrich på andreplass.

– Vi hadde en god luke. Etter en sånn etappe så blir det færre folk du må fokusere på. Mange ble fjernet fra lista. Kjørte vi smart så visste vi at vi kunne klare det. Men det var fortsatt langt igjen. Alt kunne skje.

Blodrød hviledag

Etter den 11. etappen er det hviledag. På 12. etappe venter Mont Ventoux. Ingenting overlates til tilfeldighetene.

– Det var den dagen vi fikk blodoverføring igjen. Det var galskap. Det var første gang jeg gjorde en blodoverføring. Jeg husker vi trente ved foten av Mont Ventoux. Så kom vi tilbake og så gjorde de det kjapt. Jeg husker jeg var kald. Blodet var kjølt ned og var kaldt. Så jeg husker jeg var kald i en time etter blodoverføringen. Neste dag var Mont Ventoux.

– Jeg likte aldri å dope meg. Jeg skammet meg fra første dag. Men det var noe laget ba meg gjøre. Så jeg gjorde det bare. Jeg begravde de følelsene dypt inne i meg og taklet de senere. Jeg prøvde å ikke tenke for mye på det. Det var rart.

Det er dog få helgener å finne i toppen av de største sykkelrittene tidlig på 2000-tallet. Går man gjennom de beste i Tour de France 2010 er det veldig få som ikke har noen skjeletter i skapet.

Elefanten på Det skallede fjellet

Mont Ventoux er et fryktet fjell. Selv med gammelt blod innabords igjen er det en virkelig prøvelse. Giganten i Provence skiller seg ut fra landskapet. En ensom topp i et ellers flatt område.

Skogen leder opp de første kilometerne av bakken. Så kommer du inn i et ørkenlandskap. Det er bare deg, asfalten, vinden og sanden igjen.

– Jeg følte meg ikke så bra. Jeg prøvde å gjøre jobben min, men gjorde kanskje ikke en så god jobb. Noen dager har du det. Andre dager har du det ikke.

Til tross for at Hamilton i ettertid erindrer at formen ikke føltes på topp, så var effekten tydelig. Med Hamilton i front satt kun de beste igjen.

Lance Armstrong, Roberto Heras, Santiago Botero, Joseba Beloki, Richard Virenque, Jan Ullrich og Marco Pantani. Sistnevnte satt bakerst i gruppa.

Klatrefenomenet holdt seg ikke der lenge. Med 5 kilometer igjen angriper Pantani. Il Pirata, som var hans kallenavn, fløy fra alle.

Artikkelen fortsetter under bildet!

LOT PANTANI VINNE: Armstrong fulgte klatrepiraten på Mont Ventoux. Foto: Tim De Waele, TDWSport.com

Men én mann tok opp jakten. Armstrong spant med letthet opp til Pantani. Mot slutten virket amerikaneren å roe tempoet. Han utfordrer ikke italieneren skikkelig i kampen om etappen.

På pressekonferansen hevder han at han lot Pantani vinne. Mannen med ring i øret og piratkallenavn liker det dårlig. Men Armstrong drar det for langt.

Han omtaler Pantani som Elefantino. Den lille elefanten. Pantanis mindre flatterende kallenavn som han selv hater. Det er en referanse til hans 172 centimeter og hans store ører.

– Det var feil. Han ga Pantani seieren, men burde holdt munnen lukket. Han burde ikke sagt det, konstaterer Hamilton 20 år senere.

– Han var litt sånn. Jeg tror han angrer på noe av det han gjorde og noe av det han sa. Det skapte mange problemer. Pantani var forbanna. Og det burde han være også. Å kalle ham det var ikke greit. Pantani ga oss store problemer for han var forbanna. Han kom med noen vanvittige angrep senere. Han sprengte hele laget og det var jeg og Kevin som jaget etter han hele dagen. Det kunne ha gått skikkelig ille.

Men til tross for å ha skapt seg enda en fiende: Tour de France 2000 virker å være Lance Armstrongs hule hånd etter den 12. etappen.

Del to av praten med Tyler Hamilton slippes tirsdag 4. august.

Tagget med: , , , ,

Les også disse