(procycling.no): I starten av mars ble arrangøren av sykkel-VM i Bergen, selskapet kalt Bergen 2017, slått konkurs. Onsdag formiddag møtte arrangøren til en skiftesamling i Bergen tingrett.
Der ble det lagt frem en midlertidig rapport fra bostyrer Arne Laastad, som viser at arrangøren skylder langt mer penger enn man tidligere antok. Den hevder at man skylder hele 108 millioner kroner.
Da Bergen 2017 ble slått konkurs i mars, anslo man at gjelden lå på mellom 70 og 80 millioner, fordelt på 80 kreditorer som mente de ikke hadde fått pengene de hadde krav på.
Ifølge Laastads rapport er det kommet totalt 107 ulike krav. Den eksakte gjelden er 108.013.365,21 kroner.
Dobbelanmeldte krav
Laastad forteller at den reelle gjelden er mindre enn summen som kommer frem under onsdagens skiftesamling.
– Vi vet også at flere krav er dobbeltanmeldt. Kravet vil nok bli redusert. Det blir en egen øvelse å vurdere samtlige krav ved boets oppgjør, sier Laastad ifølge BA.
Både Statens Vegvesen og Hordaland fylkeskommune skal ha kommet med krav på ti millioner kroner for reetablering av veinett.
Rapporten sier også at det for øyeblikket ikke er mulig å si noe om hvilken utbetaling kreditorene kan vente seg, ei heller når bobehandlingen kan forventes avsluttet.
Utfordrende innhenting av informasjon
En del av arbeid til bostyrer vil nå være å undersøke om det er blitt begått noen straffbare eller karantenebetingende forhold, som å handle på kreditors regning, som flere kreditorer tidligere har påstått.
Ifølge med det har konkursboet bedt om å få oversendt all korrespondanse gjort på e-post og SMS relatert til Bergen 2017. Dette skal ifølge bostyrer ha vært utfordrende, men at han regner med det ordner seg.
Styreleder i Bergen 2017, Mona Hellesnes, var tilstede under skiftesamlingen og hadde følgende å si om korrespondansen:
– Jeg vil på vegne av styret bare presisere at styret er helt åpne, og som det fremgår av innberetningen, er alle sammen innstilte på å samarbeide med bostyrer for å bidra med å få opplyst den informasjonen som vi eventuelt har, i tillegg det allerede foreligger.
Videre ble det et spørsmål omkring relevansen av korrespondansen og hvorvidt man skal gjøre en relevansvurdering. Bostyrer ønsker all korrespondanse, mens Hellesnes mener det bør foreligge en viss vurdering, ettersom noe av den har vært av sosial og privat karakter.
