FRAMSTÅR SAMLET: Edvald og Amund kjører med frihet, Carl Fredrik som ren hjelper, Alex er spurteren i samlet gruppe, Sven Erik skal sitte i nærheten av ham og Vegard er mannen som trolig skal først i aksjon for Norge. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no

Slik blir den norske rollefordelingen i Yorkshire

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 28.09.19 20:11

Del på    

Boasson Hagen og Grøndahl Jansen kjører med frihet, mens Kristoff håper på samling til slutt.

WEETWOOD HALL LEEDS (procycling.no): Den norske troppen virker samkjørt og samstemt foran søndagens fellesstart langs sauegjerder, grønner åskammer og lave murer i landlige Yorkshire.

Utad skapes det inntrykk av det, i det minste. Vi skal dog ikke lengre tilbake enn til Richmond ’15 og Doha ’16 da uklare beskjeder og interne stridigheter frarøvet oss relativt oppnåelige VM-medaljer til de involverte rytternes (og mange andres) store irritasjon.

På amerikansk jord var det Edvald Boasson Hagen som satt på skuddhold av det helt store, da han plutselig slo ut til venstre med Greg Van Avermaet på bakhjulet og proklamerte for en hel sykkelverden at hans lojalitet lå hos alltid resultathungrige Alexander Kristoff.

For lojal? Taktisk blunder? Stallorde?

Enden på visa den gangen var at ’Dyret fra Storhaug’ ble nummer fire, Peter Sagan vant og en svært slukøret Boasson Hagen ble slukt av hovedfeltet på vei inn til mål nedover 23rd Street.

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

– Jeg fulgte taktikken, var frasen han gjentok flest ganger etter rittet.

Det var ikke et eneste smil å spore på ham den dagen.

– Han ble fortalt at han skulle følge angrepene, men ikke dra, sa Kristoff flankert av trener og daværende landslagslege, Stein Ørn.

Samlet til strategimøte

I etterkant av en sju timer lang rolig treningsøkt i den lille og store runden av VM-løypas innledende del, kalte landslagssjef Stig Kristiansen inn til det første strategimøtet holdt i den norske campen i England.

Ifølge rytterne fikk alle muligheten til å fortelle hvilke forventninger de hadde, hva de hadde lyst til å gjøre og hvordan de ønsket å løse søndagens fellesstart. Deretter skal de ha blitt enige om hovedtrekkene i strategien.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FÅR FRIHET: Amund Grøndahl Jansen kan infiltrere en mindre gruppe, men skal i utgangspunktet ikke jobbe der framme. Grøndahl Jansen sier at den begrensningen ikke vil gjelde hvis han føler han kjemper om medalje. Foto: Jarle Fredagsvik/procycling.no

Det synes klart at både Grøndahl Jansen og Boasson Hagen vil få muligheten til å infiltrere mindre grupper dersom rittet åpner seg inne i de avsluttende rundene. I tillegg skal Norge være oppmerksomme på tidlige brudd, dersom noen av de største nasjonene åpner ballet. Vegard Stake Laengen blir trolig førstemann i ilden, enten det dreier seg om jobbing i front eller brudd. Sven Erik Bystrøm skal holde seg i nærheten av Alexander Kristoff så langt det går, mens Carl Fredrik Hagen står til disposisjon som en ren hjelper når rittutviklingen krever det.

– Det kan bli et åpent løp. Blir det veldig offensiv kjøring på runden fra forskjellige lag, så tror jeg det åpner seg muligheter for flere enn bare Alex. Er det en spurt til slutt, så får jeg stille meg bak han, sier Grøndahl Jansen til procycling.no.

Håper på hjelp fra Nederland eller Italia

Etter rekognoseringen virker de norske rytterne rimelig samstemte i at bakkene underveis på den 285 kilometer lange fellesstarten ikke er avskrekkende.

Fellesstartene både i junior- og U23-klassen har dog vist oss at det går an å gjøre rittet mer enn hardt nok hvis du kaster alt du har av hjelpere i front av feltet.

I gutteklassen på juniorsiden ankom Quinn Simmons målområdet alene, det samme gjorde sølvmedaljør Alessio Martinelli – før fire mann gjorde opp om bronsen.

I U23-klassen satt Tobias Foss godt i det én kilometer før mål, men da fire mann ble til sju sank vinnersjansene hans betraktelig. De fleste trodde Nils Eekhoff spurtet hjem gullet, men det gikk flyttet siden eier til Samuele Batistella. Bak der igjen kom en gruppe på 11 ryttere samlet inn til mål.

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

I proffklassen vil det definitivt være et større felt som inntar de sju avsluttende rundene samlet. Dette kan reduseres om muligheten for sidevindskjøring byr seg i det mer åpne landskapet i etterkant av bakkene  – men Norge er mentalt innstilt på det er de siste 100 kilometerne i Harrogate som vil avgjøre rittet.

Her kan vi altså forvente å se et offensivt, norsk mannskap:

– Vi har ikke tenkt å taue og dra bak for å få det samlet til mål. Vi vil ta en vurdering underveis på om vi kan klare å få det samlet eventuelt med hjelp fra andre nasjoner. Nederland bør være litt interessert i det, og kanskje Italia. Men så er det også en del nasjoner som ikke vil samle det. Jeg tror det beste for oss er at vi sender folk med. Amund, Edvald og kanskje noen av de andre bør gå når Belgia og slike land går av sted. Så får de heller sitte litt passivt med dem og spare litt krefter i front, sier Kristoff til procycling.no.

Offensiv kjøring en god defensiv strategi

Ordlyden minner altså om oppkjøringen til Richmond. Å gå etter i et potensielt farlig brudd er greit, men man skal ikke være med å gå rundt der framme.

Kristoff mener en offensiv strategi er den beste måten å kamuflere defensiv tankegang på i VM.

– Det mest effektive for oss for å få det samlet, er hvis enten Edvald eller Amund sitter med og ikke gjør noe. Da må de andre som sitter foran enten dra med seg en god avslutter inn mot mål, ellers dreper det gruppa og det samler seg igjen. Det er nesten en mer effektiv måte å få det samlet på, enn at vi skal slite ut laget på å taue bak der, forklarer Kristoff.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SPYDSPISS: Alexander Kristoff er en slags VM-garantist og har hovedansvar for å kjøre inn et godt resultat for Norge. Her er han avbildet sammen med Carl Fredrik Hagen. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no

– Så hva slags mandat vil Edvald og Amund kjøre med da?

– De vil ha muligheten til å gå med i grupper når store nasjoner går inne på de lokale rundene, og egentlig langt inn i finalen, melder Kristoff.

Boasson Hagens oppfattelse av søndagens dagorden er ikke ulik:

– Hvis du eller Amund er med i en gruppe foran, så skal dere ikke fram å jobbe fordi Alex sitter bak?

– Vi kan i hvert fall bruke den taktikken og hvile til en viss grad, og prøve å utnytte det så lenge som mulig for å ha en billigst mulig reise, sier gudbrandsdølen.

Sikter seg inn mot de ’nest beste’

Denne høsten har både Grøndahl Jansen og Carl Fredrik Hagen fått mer lovord enn Boasson Hagen. 32-åringen er likevel, trass anonyme opptredener i både Tour de France og Vuelta a Espana, en rytter som vil skape hodebry for konkurrentene om han infiltrerer den rette gruppa.

Grøndahl Jansen har vist imponerende takter denne høsten, og er i tillegg svært kompetent når det gjelder å lese sykkelrittene underveis. Romerikingen sto blant annet for litt av en bragd under et svært krevende GP Plouay i forrige måned, der han spurtet inn til femteplass i selskap med blant andre Michael Valgren, Greg Van Avemaet og Tim Wellens.

– Hva slags rittutvikling trenger du for å kunne plassere deg i medaljeposisjon i løpet av rittets finale?

– Trenger nok et forholdsvis hardt løp hvor det blir litt kaos inne på runden mot slutten, og det angripes litt høyre og venstre. Så må man prøve å komme med i den riktige konstellasjonen, sånn at man kan komme i en gruppe hvor mange store nasjoner er representert og det ikke blir kjørt bak i stor grad. Jeg har gjort meg noen tanker. Det blir noen navn man tenker man skal følge, og så må man se hvem av de som er der. De som ikke er de største kanonene, men akkurat bak – som jeg også føler jeg hørt til blant selv. Det er slike grupper jeg må sikte meg inn på å være med, sier han og trekker fram Oliver Naesen som en slik type.

– Kristoff er nær sagt en garantist

Grøndahl Jansens lojalitet overfor Kristoff strekker seg også bare til et visst punkt. Det ligger tross alt en funklende hvit regnbuetrøye i potten.

Det var også drømmen 25-åringen skrev ned på papiret da Lotto-Jumbo i 2016 ba ham fortelle hvor han selv ønsket å havne en vakker dag som proffsyklist.

– I hovedsak er det Kristoff vi lener oss på. Han er nær sagt en garantist i slike løp. Han er den vi ser mest imot for å kjøre inn et resultat, men jeg tror heller ikke vi er tjent med å gå ut å si at vi skal gjøre alt for å lage en spurt for ham og sitte og taue. Det tror jeg ikke vi har noe å tjene på.

ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

Det er fint å ha en god rytter i bakhånd som du kan stole litt på. Er man med i en gruppe foran kan man si at man ikke er med å kjøre fordi Alex kommer bak. Da kan man spille litt på det.

– Hvis du havner i en medaljeposisjon. Tenker du da på han som sitter bak og kanskje tar dere igjen, eller spiller du din egen sjanse?

– Det er VM. Det er ikke så mange muligheter man har i en karriere. Hvis jeg skal havne i podiet … Jeg vil kjøre alt eller ingenting i det løpet her. Hvis det gjelder eget resultat, så går jeg kun for. Jeg vil ikke kjøre med hvis jeg ikke tror jeg kan vinne for å si det sånn da. Så er det klart at man kan tro man kan vinne og bli nummer tre. Men hvis jeg ikke tror jeg kan vinne, så vil jeg heller ikke kjøre for da kaster du bare bort en sjanse.

Småirritert Kristoff

En del vil hevde – som vi også var inne på i starten av denne artikkelen – at Norge nettopp kastet bort noen gode medaljesjanser under VM i Richmond og Qatar for et par-tre år tilbake.

Landslagssjef Stig Kristiansen påpeker at ’selv fotballspillere som skal fram å ta straffe i VM-finalen, bommer innimellom’ og at ’det som ser ut som å være enkel taktikk, ikke er like enkelt for alle ryttere å få til’:

– Richmond kan se ut som stang ut, men den var nok mer utenfor rekkevidde. Der hvor Edvald klarer å følge Van Avermaet – men ikke Sagan. Hadde han hatt masse krefter, hadde han sikkert spurta. Men det gjorde han ikke. Mens i Qatar, der fikk vi ikke det vi skulle ha ut av det. Lagsamarbeidet fungerte bra underveis, men det fungerte ikke de siste 400 meterne. Det kverna oppi hodet mitt lenge, og når man kommer til VM kan det kverne fortsatt. Og det er fordi man ikke liker utfallet. Hadde man vært fornøyd med det, hadde man kanskje ikke brydd seg nok, heller, sier Stig Kristiansen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KRISTOFFS LOJALE STØTTESPILLER: Sven Erik Bystrøm skal sitte i nærheten av Alexander Kristoff underveis og håper å henge med langt, langt, langt inn i VM-finalen i Yorkshire. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no

Så dersom vi igjen skulle sitte med smaken av medalje på gaffelen under søndagens fellesstart, er det viktig at partene vet hvilke regler og forpliktelser det er som faktisk gjelder underveis.

Vi nevner Richmond for Kristoff, og spør ham ’hvor vanskelige disse avgjørelsene og kommunikasjonen er underveis i en VM-fellesstart’, og da blir han nesten irritert:

– De må jo skjønne at om du er med å kjemper om en medalje, så må du være med å gå rundt. Edvald og Amund har begge en avslutning som kan være god nok til medalje og seier i den avslutningen der. Det kommer helt an på hvem de sitter med, så vil de ha muligheter. Vi vil tenke på lagets ve og vel. Er vi i posisjon til å gå for medalje, så vil vi gjøre det, understreker Kristoff.

PS: Edvald om sin rolle i VM: – Litt sidestilt med Amund, at vi kan være med å gå i brudd på slutten når det blir støtecup. Så får man se litt hvordan det utvikler seg, og om man får gå for egne sjanser eller om det samler seg igjen. Hvis det samler seg igjen, er det Alex som er spurteren.

Tagget med: , , , , ,

Les også disse