Prøv Procycling Pluss idag

GRUS I PREMIE: En bøtte med grus var det de tre beste fikk som premie på podiet etter rittet. Foto: Simon Zetlitz Nessler, procycling.no.

– Det er når du er nærmest du er mest skuffet

Simon Zetlitz Nessler
Tips meg @tastasol

Publisert 2.09.18 18:46

Del på    

Markus Hoelgaard klarte ikke å kopiere seieren fra Norgescupen i Gylne Gutuer.

STANGE (procycling.no): Uno-X Development Weekend ble avsluttet med stil i Stange, med det Strade Bianche-inspirerte rittet som så raskt har oppnådd høy status i det norske sykkelmiljøet. Da rittet sist ble arrangert, som Norgescup-ritt i juni, var det Markus Hoelgaard (Joker Icopal) som stakk av gårde med seieren.

Også denne gang var han glimrende med gjennom hele dagen.

– Det ble et veldig hardt ritt. Vi kom av gårde forholdsvis tidlig. Det var som i Norgescupen, det er en fordel å være i forkant og kjøre rittet i front, sier han til procycling.no etter målgang.

Kunne ikke satse på spurten

Ut på de siste to rundene i Stange var rittet satt – med Hoelgaard som én av 18 ryttere i brudd.

– Hvordan var den siste runden?

– Det var flere ganger jeg trodde jeg hadde kommet av gårde. Da kom jeg opp til de to danskene (Emil Vinjebo og Morten Hulgaard) så trodde jeg det skulle holde, men de var ganske kjørte. Så samlet det seg igjen og da jeg kom unna på slutten med ColoQuick-rytteren (Casper Von Folsach) hadde jeg også håpet det skulle gå. Men da kom det to ryttere opp og jeg er ikke den raskeste i en avslutning. Philipsen er veldig rask.

– Han var vel den verste dere kunne fått opp?

– Ja, så jeg visste at jeg måtte prøve før. Jeg kunne ikke gamble på en spurt med de andre som var der. Jeg prøvde å se på (Cees) Bol og Philipsen og la de tette litt. Jeg håpet det skulle gå da jeg gikk av gårde, men det kom opp to, så det var litt kjipt.

Inn på den siste kilometeren var Hoelgaard sammen med Erik Nordsæter Resell (Uno-X), Jasper Philipsen  (Hagens Berman Axeon) og Casper Von Folsach (ColoQuick). Det hele endte i en spurt mellom de fire, hvor Philipsen tok seieren, mens de to norske alibiene, Hoelgaard og Resell ble nummer tre og fire.

– Tredjeplass er jo et bra resultat, men det er når du er nærmest at du er mest skuffet. Vi kjører for å vinne. Jeg håpet det skulle holde, men når det ble som det ble, så var de to andre raskere, sier Hoelgaard.

BRUDDET: Erik Nordsæter Resell og resten av bruddet på vei over Karl Johan. Foto: Simon Zetlitz Nessler, procycling.no.

Resell skuffet etter at podieplassen glapp

Joker-rytteren klarte akkurat å snike seg foran Resell i kampen om den siste plassen på podiet. Akkurat det var ikke Uno-X-rytteren veldig fornøyd med.

– Jeg skulle gjerne vært enda litt høyere opp. Det er jo bra å være der på slutten, men det er litt kjipt at jeg akkurat ikke kom på pallen, sier han etter målgang.

Resell skryter av jobben lagkamerat Anders Skaarseth gjorde for ham underveis, hvor han satt ham opp slik at han kunne dundre løs den siste gangen over Staur til Søndre Elton, den tøffeste av de fem grussektorene på den avsluttende runden.

Trønderen er en rytter som trives når rittene blir harde og gjerne på skiftende underlag, som da han vant U25-utgaven av Omloop Het Nieuwsblad. Den gang spurtslo han Brent Van Moer i kampen om seieren, men det gikk tråere for ham på oppløpet i Stange.

– Normalt sett har jeg en ganske god spurt, men det var et hardt ritt og jeg måtte jobbe mye for å hente igjen Hoelgaard og ColoQuick-rytteren (Von Folsach). Jeg så at de fikk en luke og det ikke var noe samarbeid, så da gikk jeg etter og fikk med meg Philipsen. Jeg kjente i spurten at kreftene ikke bare gikk ned i pedalene, men i alle retninger.

– Folk blir så redde

Resell har bakgrunn fra terrengsyklingen og var på ingen måte fremmed på de totalt 55,5 kilometerne med grusveier i det 165,1 kilometer lange rittet.

– Det skiller mye på grusen, for folk blir jo så redde. De tenker at det er kjempefarlig å kjøre på grusen, men så lenge du ikke bremser i en sving eller gjør noe «smart» så går det fint. Men det fører til splittelser i feltet og man må sitte langt framme. Det vet alle, så det blir hardt av det også.

– Jeg trives på grusen, så jeg synes det var et jævlig kult ritt, sier han muntert.

STØVETE: Da Anders Skaarseth og resten av feltet kom dundrende over Staur til Søndre Elton for første gang, var det nok av støv som vrimlet opp i lufta. Foto: Simon Zetlitz Nessler, procycling.no.

Beina fulle av syre for seiersherren

En annen som syntes det var moro med Gylne Gutuer var Jasper Philipsen.

– Det var et skikkelig kult ritt. Det var en god opplevelse og jeg ville elsket å komme tilbake en annen gang, sier den 20 år gamle belgieren.

Bakkene i Lillehammer ble akkurat litt for tøffe for Philipsen, men grusveiene på Hedmark passet klassikertalentet bedre.

– Til slutt handlet det bare om å ha beina og være i den rette gruppen, sier han.

I den rette gruppa var han også da det hele skulle avgjøres i spurten. Der var han den store favoritten, og fra front holdt han unna.

– Det var ikke så lett, siden jeg måtte starte spurten fra front. Jeg hadde ikke så mye mer igjen i beina, men det var nok til å ta seieren.

– Det er alltid en annerledes type spurt i slutten av et slikt hardt ritt. Det handler om hvor mye som er igjen i beina, ikke nødvendigvis så mye hvor god du er til å spurte. Du er aldri helt sikker på hvordan de andre føler seg. Beina mine var fulle av syre til slutt, men jeg klarte å holde det oppe til mållinja.

Tagget med: , , ,

Les også disse