(procycling.no): Dimension Data, Team Sky, Team Sunweb og Vital Concept var blant lagene som ønsket at den første etappen av Tour de Yorkshire skulle ende i en massespurt.
Spesielt Mark Cavendish virket å mane sine hjelperyttere til fronten av hovedfeltet. Briten har hatt en brutal sesong så langt, preget av velt.
Men drømmecomebacket ble langt fra en realitet for 32-åringen.
Kontinentalryttere holder unna
Tidlig på etappen gikk en seksmannsgruppe avgårde, en formalitet på de fleste etapper, men i det man nærmet seg målbyen Doncaster ble det mer og mer tydelig at dette kom til å bli alt annet enn enkelt.
Den eneste prokontinentalrytteren i bruddet, Axel Journiaux (Direct Energie), måtte slippe med 15 kilometer til mål, mens fem motiverte kontinentalryttere fortsatte ferden.
Kvintetten samarbeidet fantastisk og til tross for intens mobilisering i hovedfeltet maktet de knapt å komme nærmere. Inn på den siste kilometeren hadde de fremdeles 20 sekunder og kunne begynne å spille litt taktisk.
Vinner på hjemmebane
Bakerst i gruppen hadde Harry Tanfield (Canyon Eisberg) plassert seg. Briten hadde slitt på de siste kilometerne, men på mirakuløst vis maktet han å ta seieren på oppløpet i Doncaster.
Mens de andre i bruddet reiste seg og spurtet, ble den høyreste 23-åringen sittende på sykkelen og kom seg forbi de fire andre.
(artikkelen fortsetter under bildet)
I LEDERTRØYEN: Med etappeseieren får Harry Tanfield sykle morgendagens etappe som sammenlagtleder av Tour de Yorkshire. FOTO: Michael Steele/Getty Images
Til slutt kunne han ta seg god tid til å feire og tok en enorm seier på hjemmebane. Han kommer nemlig fra Great Ayton, nord i Yorkshire.
– Alle var kokt
I seiersintervjuet, vist på TV 2, skrøt han av sine bruddkamerater og fortalte hvordan han hadde skreket til og motivert de andre, og takket de for seieren.
– Kan du tro det?
– Nei, å komme over linjen… Vi spurtet… Jeg tror Tom åpnet med 500 meter til mål. Jeg så kvinnenes finale og jeg så at det var langt fra svingen (og til mål). Og det var åpenbart motvind og gikk ganske sakt. Alle var kokt, alle var slitne. De siste fem kilometerne var ordentlig harde og ingen hadde noe igjen. Jeg kom bakfra, syklet «tempo» til målstreken og strakte hendene i været.
– Du er fra Yorkshire og vinner i Yorkshire.
– Ja. Jeg hadde en topp ti-plassering i en spurt i 2015, i fjor vant jeg prisen for mest agressive rytter på den andre etappen. Så ja, det er en drøm som går i oppfyllelse. Det var mange som ropte navnet mitt langs løypen og støtten var helt crazy.
LES OGSÅ: Andersen slukt på oppløpet i Tour de Yorkshire
Slik gikk det til:
Den første halvdelen av den 182 kilometer lange etappen mellom Beverley og Doncaster gikk i kupert terreng, før Cote de Baggaby Hill markerte et tydelig skille etter 89 kilometer. Fra dagens eneste kategoriserte stigning og til mål var det tilnærmet paddeflatt.
Axel Journiaux (Direct Energie), Michael Cuming (Madison Genesis), Alistair Slater (JLT Condor), Tom Baylis (ONE Pro Cycling), Emerson Oronte (Rally Cycling) og Harry Tanfield (Canyon Eisberg) maktet å slite seg løs og etablerte dagens brudd tidlig på etappen.
Over den 1,9 kilometer lange stigningen, med 4,6 prosent i snitt, var det Cuming som var førstemann og med det sikret han seg klatretrøyen etter den første etappen.
I det man nærmet seg Doncaster måtte det flere lag til fronten for å prøve og hente inn utbryterne, som gav ordentlig god motstand i front. Med omtrent 15 kilometer til mål var det stopp for Journiaux, men de resterende rytterne holdt koken. Med 12 kilometer til mål hadde de fremdeles en luke på halvannet minutt.
Dimension Data mobilserte i front av feltet, tydelig på Mark Cavendishs kommando og la virkelig ned en solid jobb . Det samme gjorde Team Sky, mens flere lag flyttet seg oppover i feltet, i det man entret de siste fem kilometerne, men da hadde kvintetteten foran fremdeles 35 sekunders ledelse.
I front kjørte de knallhardt og samarbeidet strålende, og med én kilometer til mål hadde de fremdeles 30 sekunder. Dermed var det tydelig at det kom til å holde inn, spørsmålet var bare hvem som hadde krefter til å ta seieren.
Inne på den siste kilometeren begynte de å lure på hverandre, men til slutt åpnet de spurten. Det så lenge ut til at det var Oronte som skulle ta det, men fra sittende posisjon kjempet Harry Tanfield tappert og tok til slutt en overlegen seier.
