Blir det en massespurt eller blir det splittet totalt i sidevinden? Det, og varmen i Qatar, har vært de store samtaleemnene i forkant av årets VM-fellesstart.
For etter en rolig start inne i Doha, er det ørkenen rytterne skal besøke. Som den eneste av øvelsene skal herrenes fellesstart få møte den velkjente sidevinden på de åpne veiene i Qatar.
– Blir det sidevindskjøring og spesielt ute på tuppen der, hvor det er ganske liten vei, så er det grenser for hvor mange det er plass til på en liten vifte. Det splitter seg fort i sjumannsgrupper, sa Alexander Kristoff om mulighetene for sidevindskjøring på søndag.
Ørkenlandet er kjent for vinden som har gjort Tour of Qatar til et rent sidevindsritt de siste årene, men med godt over 100 kilometer igjen når man forlater ørkenen og entrer Doha igjen, er rittutviklingen likevel høyst uforutsigbar.
Inne i Doha igjen blir det de nå velkjente rundene rundt The Pearl som skal sykles syv ganger.
Der har varmen vært den største utfordringen så langt i mesterskapet. Værmeldingene for søndag viser at det nok en gang vil bli en utfordring for rytterne, med temperaturer over 35 grader. For sidevindsentusiastene er det også godt nytt, med meldinger om en syv-åtte sekundmeter vind på formiddagen. Og for de som er bekymret for at varmen blir for mye de norske rytterne fra det kalde nord, så er det jo verdt å nevne at både Danmark og Norge har hatt et strålende mesterskap så langt.
Qatars sykkelsjeiker
En som virkelig mestrer vinden i Qatar er Tom Boonen. Med fire sammenlagtseirer og 22 etappeseirer er han den store kongen av Tour of Qatar. Belgia har som vanlig med et strålende mannskap til VM, og vil etter alt å dømme være det laget som er mest interessert i å lage et skikkelig sidevindsritt. Klassikerryttere som Jurgen Roelandts, Jens Debusschere, Jasper Stuyven, Oliver Naesen og Greg Van Avermaet er alle med på det belgiske laget, som anser seg selv som favoritter.
Da er de avhengige av at det blir en kamp ute i ørkenen, for selv om de har mange raske ryttere med til Qatar, er glansdagene over for Boonen. Mannen som ble 36 år på lørdag spurtslo Arnaud Démare og Nacer Bouhanni i kampen om seieren i Bruxelles Cycling Classic tidligere i høst, men det ville i beste fall vært dumdristig å vente på en massespurt mot Greipel, Cavendish, Kristoff og de øvrige toppspurterne.
I Tour de France var det ikke tvil om hvem som var den beste spurteren. Avskrevet av mange, men Mark Cavendish viste seg fra en side man ikke hadde sett fra ham siden 2013. Normalt sett ville også verdensmesteren fra 2011 vært den store favoritten, men helsa har vært et problem for briten den siste måneden. Det viste også resultatene inn mot VM, som var et hakk under hva han har levert tidligere i sesongen.
Med et bunnsolid lag på åtte ryttere rundt seg, kan det bli en reprise fra det britiske toget som tauet ham inn til de siste 200 meterne i København i 2011. Og det skader jo ikke at Cavendish er kjent for å være god i sidevind, og er nummer to på statistikkene fra Tour of Qatar med to sammenlagtseirer og ni etappeseirer.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TETTE OPPGJØR: Alexander Kristoff var hårfint bedre enn Mark Cavendish i spurtene under årets Tour of Qatar. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Alexander Kristoff er en annen som også har gode minner fra Qatar. Seks etappeseirer har det blitt de to siste sesongene, noe som også har gitt to pallplasser sammenlagt i rittet. I årets ritt fikk han to ganger slengt sykkelen noen nødvendige millimetere foran Mark Cavendish, og det samme er nok drømmen til Katusha-rytteren på søndag.
Selv om Kristoff nok en gang har levert en sesong med tosifret antall seirer, har ikke rogalendingen vunnet i WorldTouren siden han vant GP Plouay i fjor. Slått på målstreken av Peter Sagan i Tour de France, og vinner av massespurten bak en utbryter har blitt en slags gjennomgangsmelodi for 29-åringen. De store triumfene har uteblitt, men alle marginene i mot vil fort glemmes om han kan sikre seg regnbuetrøya.
Ser man på Kristoffs møter mot de øvrige toppspurterne i år, er det ikke mye som indikerer at han vil være den beste i en spurt. Men nordmannens store styrke er utholdenheten, og nettopp den kan bli avgjørende i et spurtoppgjør etter 257,5 kilometer.
Norge har ikke det sterkeste laget, men Kristoff har et lag bygget rundt seg. I tillegg har Norge Edvald Boasson Hagen, som kan bli meget viktig. Om det blir som en taktisk brikke, eller som en sisteopptrekker i verdensklasse, er de to en duo som ikke kan undervurderes av andre nasjoner.
Flere kapteiner i samme lag
Det har vært en debatt om hvilken rolle Boasson Hagen skal ha i det norske laget, men det har hele tiden vært klart at Kristoff er mannen som satses på i en samlet spurt.
I andre land har imidlertid det vært vanskeligere. I et heller feigt uttak, tok det tyske forbundet ut landets tre spurtsstjerner. Med kun seks ryttere på laget vil derfor være høy stjernefaktor, med André Greipel, Marcel Kittel og John Degenkolb.
Etter en trøblete sesong i 2015, viste Kittel prov på at han var tilbake på gammelt toppnivå. Utover sesongen har det imidlertid blitt relativt stille fra 28-åringen. Mange forventet derfor at han ville bli vraket til VM, men på nåde kom han med som en joker. Kittel er så godt som uslåelig når han får starte spurten sin uhindret, men han er fremdeles uprøvd i harde klassikere over lang distanse.
Derfor var det ingen overraskelse at det var André Greipel som fikk kapteinsansvaret. Tyskeren har vært en livlig figur i vårklassikerne de siste sesongene, og selv om han ikke har de samme resultatene å vise til som John Degenkolb, er toppfarten hans blant de aller ypperste.
For Tyskland vil det være avgjørende at rittet utvikler seg i den retningen de ønsker. Selv med Tony Martin på laget, er det begrenset hva de kan gjøre som lag om de skulle bli hektet av. Hvordan de ender opp med å løse en eventuell spurt er det nok også mange som lurer på. Degenkolb vil etter alle solemerker fungere som en opptrekker, men hva som gjøres hvis Kittel og Greipel begger kommer inn på de siste kilometerne med friske bein er et lite mysterium.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
INTERN DUELL: Greipel har fått kapteinsansvaret i det tyske laget, men Marcel Kittel er nok likevel særdeles interessert i å vise seg frem. Foto: RS (©TDWSport.com)
Tyskland er langt fra alene om å ha et noe splittet lag. Det franske laget er riktignok uten Bryan Coquard, men med erkerivalene Nacer Bouhanni og Arnaud Démare er det lagt opp til to lag bygget rundt hver sin spurtstjerne. Med seier i Milano-San Remo tidligere i år, er det liten tvil om at Démare står både distansen og et hardt ritt. Franskmannen ankommer også Qatar med en god høstsesong, og ser sånn sett ut til å være den sterkeste av de to.
Italia har også et meget spennende lag, med veteranen som Daniel Oss, Daniele Bennati og Jacopo Guarnieri. De skal hjelpe frem spurterne Elia Viviani og Giacomo Nizzolo, en kapteinsduell som enda ikke er helt avgjort. På sine beste dager er Viviani blant de aller, aller raskeste. Italieneren sliter dog ofte med posisjoneringen, noe som sjeldent gjelder for Nizzolo. Klarer de å samarbeide kan det bli et spennende ritt for Italia, som også har en rytter som Matteo Trentin i bakhånd.
Kan Sagan ta to på rad?
Noe mer alene står nok to av rittets kanskje største favoritter. Peter Sagan, den regjerende mesteren, har kun to lagkamerater med seg, mens Fernando Gaviria har seks ryttere som kan hjelpe ham. Kvaliteten på hjelperne er imidlertid ikke den beste, men de to klarer seg ofte veldig bra alene.
Sagan er i enden av en lang sesong som bærer av regnbuetrøya. I Eneco Tour sprudlet likevel slovaken, og sikret seg sammenlagtseiren i WorldTouren. Gaviria har også sprudlet denne høsten, ja, hele sesongen generelt. I sin første proffsesong har han tidvis lekt med konkurrentene, og akkurat som Sagan er han herlig offensiv. Muligens bare en velt unna seieren i Milano-San Remo, bør han ha få problemer med å takle distansen. Da er det nok heller sidevinden som kan bli utfordringen for colombianeren, men 22-åringen har gått i best mulig lære i Etixx-Quick Step.
For Sagan er nok toppfarten den tøffeste utfordringen. Slovaken står distansen glimrende, men han mangler gjerne det siste lille på toppfarten til en rytter som Mark Cavendish. Skulle han vinne blir han den sjette rytteren som forsvarer en VM-tittel. Den siste som gjorde det var Paolo Bettini i 2006-2007.
Et annet lag som takler sidevind bra er Nederland. Med ni ryttere på start, vil en allianse med nabolandet Belgia være naturlig på de sidevindsutsatte områdene i første halvdel av rittet. Men en sterk spurter i 23 år gamle Dylan Groenewegen har også nasjonen et spennende kort i en spurt for første gang på mange år.
procycling.nos stjernerangering:
*****: Ingen
****: André Greipel, Mark Cavendish, Peter Sagan
***: Alexander Kristoff, Arnaud Démare, Fernando Gaviria
**: Elia Viviani, Dylan Groenewegen, Marcel Kittel, Tom Boonen, Nacer Bouhanni
*: Greg Van Avermaet, Caleb Ewan, Michael Matthews, Edvald Boasson Hagen, John Degenkolb, Giacomo Nizzolo, Sam Bennett, Oliver Naesen
