(procycling.no): – Man er alltid usikker før det starter, sier Stein Ørn til procycling.no og snakker om vårens høydepunkt, nemlig klassikerne.
LIVE: Følg hvert tråkk av Milano-Sanremo hos procycling.no!
Vi er kun to dager unna Milano-Sanremo, og Alexander Kristoff har sammen med Sven Erik Bystrøm unnagjort de siste bakkedragene opp Seldalsbakken i Sandnes.
Den er litt over sju kilometer lang og stiger rundt fem prosent i snitt. Ikke ulikt det som venter i nest siste bakke under det 291 kilometer lange rittet, opp ryggen av Cipressa.
– Det er Cipressa som er hardest av de to bakkene. Poggio blir såpass krevende fordi kroppen er utslitt. Det fine med Alexander er at han trives etter at det har blitt kjørt hardt. Han stimuleres av hard kjøring. Men etter å ha sett ham på trening i dag, er jeg mer beroliget, fortsetter Ørn.
Oppkjøringen har ikke stått til forventningene
I oppkjøringen til klassikerne reiser 30-åringen fra Stavanger land og strand rundt for å finne nettopp det: Et hardkjør som bidrar til å fintune kroppen hans til de tøffeste endagsrittene som finnes.
Les også: Kristoffs dristige plan inspirert av Cancellara og Valverde
Så langt har den reisen vært preget av turbulens.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
PODIET I FJOR: Michal Kwiatkowski, Peter Sagan og Julian Alaphilippe holdt unna for Kristoff & Co nedover Via Roma. FOTO: AFP PHOTO / YANN COATSALIOU
Kristoff tråkket i sporene etter Alejandro Valverde og Fabian Cancellara da han prikket ut tre etapperitt i Midtøsten som oppkjøring til Paris-Nice.
– I sum har det ikke blitt hardt nok. Tour of Oman er et bra ritt for oss, men både Dubai Tour og Abu Dhabi ble rett og slett for enkelt for ham. Fraværet av sidevind, slik han var godt vant med fra Tour of Qatar var mangelvare. Neste år er vi nødt til å se over denne oppkjøringen på nytt og gjerne finne et annet ritt i stedet for Dubai Tour.
– Sagan er helt rå, altså!
Sykdom har vært en annen hemmende faktor. Noe han ofte har vært forskånet for, men i år har den blusset opp ved to tilfeller.
Det gjorde også sitt til at både Abu Dhabi Tour og Paris-Nice har foregått utenfor wattverdiene Team Kristoff helst hadde ønsket seg.
– Jeg kjenner litt på usikkerheten i år, innrømmer Ørn.
– Og det hjelper ikke til når du ser hvor sterk Peter Sagan og Michal Kwiatkowski er. Den spurten Sagan gjør i Tirreno … Det skal jo egentlig ikke være mulig å komme seg opp igjen fra hans posisjon noen kilometer tidligere. Men det er ikke bare måten han gjør det på, men også at han klarer å pushe Marcel Kittel helt fram til streken, i en spurt som egentlig passer tyskeren svært godt. Sagan er helt rå, altså!
Kommer ikke til å savne Gaviria
I fjor stakk Sagan, Kwiatkowski og Julian Alaphilippe av opp Poggio og hadde, etter utforkjøringen, 15 sekunder tilbake til det jaktende hovedfeltet.
Kristoff endte opp med å kjempe om smulene, men satte samtidig toppspurterne Fernando Gaviria, Arnaud Démare, John Degenkolb og Elia Viviani på plass i spurten.
Det er derfor heller ikke vanskelig å finne gode momenter bak nordmannens kandidatur i jakten på karrierens tredje seier i monumentene.
– Det er et røft løp mot slutten der. Alexander vet hvordan han skal vinne i Sanremo, og det er en stor fordel. En annen fordel er at Fernando Gaviria er ute med skade. Han kunne vært en alvorlig trussel på lørdag, mener Ørn.
– Vi kan vel anta at Sagan og Kwiatkowski stikker av igjen mot slutten?
– Det blir veldig spennende å se hvordan det utvikler seg. Sagan er den store favoritten og da blir du så til de grader markert. Det merker også han på kroppen. Jeg tror ikke han er interessert i å taue Kwiatkowski til en ny seier, samtidig som han (Kwiatkowski, vår anm.) vet at han taper en spurtduell mot Sagan dersom han blir med å gå rundt. Vi kan igjen ende opp med at de to sitter igjen der framme og er uenige om hvordan de skal samarbeide. Og da kan Sagan også finne på å slå ut med armene å si: I don’t care, og så ender de egentlig opp med å utradere de andre.
Færre ønsker samlet spurt
Et annet moment som vil påvirke utfallet av årets første klassiker er forfall fra Nacer Bouhanni, Giacomo Nizzolo, John Degenkolb og nevnte Gaviria.
Det siste betyr kun at Quick Step har et kort mindre å spille på, men de sitter likevel godt i det med Alaphilippe og Viviani.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
VANT I 2015: Men ikke til start i år. John Degenkolb. FOTO: Tim De Waele (©TDWSport.com
Bli venn med procycling.no på Facebook!
Mer utslagsgivende kan det bli at Trek-Segafredo, med flere andre, ikke vil være interessert i å kjøre for en samlet spurt denne gangen. Det, i tillegg til sykdommen som har skåret igjennom feltet i blant annet Paris-Nice som en kniv, gjør at den 109. utgaven av Milano-Sanremo på papiret ser ut som en ganske åpen affære.
At både Mark Cavendish og Michael Matthews har slitt med skader i oppkjøringen, gjør nok sitt til at eventyrlysten hos rytterne på flere av de andre lagene, bare øker:
– Færre lag vil ønske samling mot slutten, og det er en utfordring, istemmer Ørn.
– Men du har fortsatt en rekke gode grunner til en spurt, sier han og ramser opp Sonny Colbrelli, Arnaud Démare, Viviani og danske Magnus Cort som noen av de viktigste garantistene.
Håper på mindre luke over Poggio
Blant annet med tanke på fjorårets utvikling mot slutten av rittet har Ørn jobbet med å forbedre stesønnens kapasitet i motbakkene.
Arbeidet så meget lovende ut under Tour of Oman, der han presterte bedre enn han har gjort i tidligere utgaver.
Bakkene der borte var også langt tøffere enn de små kneikene han møter langs kyststripa i Liguria-regionen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
IKKE BARE TRØBBEL: Alexander Kristoff fikk en fantastisk åpning på Abu Dhabi Tour da han viste at han fremdeles er blant de beste spurterne i feltet. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)
Utfordringen er at bakkene tidlig i sesongen dukker opp mot slutten av etapper som er 15-17 mil lange. I Milano-Sanremo dukker de opp etter seks timer og over 250 kilometer på sykkelen.
– Har dere jobbet med klatreegenskapene med Milano-Sanremo i tankene?
– Egentlig ikke. Når du har kommet opp i alderen som han har nå, er du ikke like eksplosiv lenger. Det du kan jobbe videre med er seighet og utholdenhet. Dette er noe vi jobbet bevisst med over lang tid. I 30-årene mister du litt av spurten. Skal du gå bedre i bakkene er du nødt til å justere vekten noe, men vi jobber hardt for å gjøre dette i svært kontrollerte former, påpeker Ørn.
Historisk sett er også Milano-Sanremo en scene for yngre, fremadstormende ryttere – om de takler den brutalt lange avstanden, vel å merke. Kristoff gikk til topps her som 26-åring. Den gangen var han en rytter hovedfeltet ikke brydde seg nevneverdig om, til tross for hans giftige avslutning.
– Du kan si litt det samme om John Degenkolb og Arnaud Démare da de vant her. Og det er nye ryttere på vei opp underifra: Magnus Cort er blant disse. Milano-Sanremo kan være et ritt for de som er i ferd med å bryte igjennom. De som er ’up and coming’, påpeker han.
