(procycling.no): Veien oppover i sykkelsportens hierarki er lang og nådeløs. For Sindre Skjøstad Lunke startet den hos den lokale klubben TVK i Trondheim. I 2013 tok han steget opp til kontinentalnivå, da han signerte med Team Plussbank (nå Sparebanken Sør). Videre gikk reisen til Team Joker i 2015, før Giant-Alpecin plukket opp ham foran 2016-sesongen. I dag stod trønderen foran mektige Piazza Duomo i Milano, som en del av Tom Dumoulins historiske seier i Giro d’Italia, og fikk holde Giro-troféet, omringet av entusiastiske fans.
– Jeg tror ikke det helt har gått opp for meg hvor stort det her. Kanskje når jeg kommer hjem til Byneset og kommer i gang med litt trening neste uke, så tenker jeg tilbake på det hvor vanvittig stort det er. Det er fremdeles litt rart og se ned på drakten at jeg er på et profflag, så det er litt uvirkelig fortsatt, forteller han til procycling.no.
For første gang på 37 år står en nederlender på toppen av podiet i enden av en Grand Tour, og for aller første gang i Giro d’Italia. Lunke har vært en vital del av Dumoulins hjelperyttere og bidratt spesielt på de aller tøffeste etappene, selv om det ikke alltid synes på TV-skjermene.
– Jeg har jo ofte fått en jobb tidlig på hver etappe, kanskje en usynlig jobb, som de hjemme ikke ser. Det er mye som skjer før TV-kameraene skrus på. Jeg føler jeg har fått bidratt bra her, selv om det har vært tøft.
Trekker frem samholdet
Lunke hadde en liten sykdomsperiode som overlappet med rittets start på Sardinia for tre uker siden og slet også senere i rittet med en forkjølelse, men alt det er glemt nå.
Rittets siste etappe, en 29.3 kilometer lang, individuell tempo, var for 24-åringens del ubetydelig. Kilometerne mellom den legendariske racerbanen i Monza og Piazza Duomu i Milano var nemlig langt viktigere for hans kaptein. Foran etappen hadde Dumoulin 53 sekunder å ta igjen på Nairo Quintana, men den store forhåndsfavoritten taklet presset mesterlig. Den 100. Giro-utgaven fikk et vanvittig drama til siste slutt, men det var Quintana som måtte resignere, og se Sunweb-rytteren stikke av med seieren, bare med 31 sekunders margin.
– Hvordan har dagen vært?
– Nei det var spesielt, det. For min del var jeg ganske avslappet foran starten og egentlig hele dagen, men innerst inne var jeg vel ganske spent på hvordan Tom kom til å gjøre det.
(artikkelen fortsetter under bildet)
BAMSEKLEM: Sunweb-rytterne omfavner hverandre på podiet i Milano. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)
Det har vært noen dramatiske og neglebitende dager, både for fansen og for Sunweb-rytterne. Etter Dumoulins diaré-problemer på Umbrailpasset har den rosa trøyen sakte, men sikkert sklidd over på Nairo Quintanas spinkle overkropp, og Dumoulin har strevet på de siste klatreetappene.
– Hvordan har stemningen vært de siste dagene?
– Den har egentlig vært sånn som den pleier, egentlig. God stemning og bra liv. Det har egentlig ikke endret noe på det, selv om han mistet ledertrøyen og vi har jobbet som vi pleier. God stemning og syklet for å ha det artig. Det har vært god stemning.
– Det virket som det var en utrolig fellesskapsfølelse når dere stod på podiet sammen?
– Det var vanvittig kult å få være med en så god gjeng. Vi har hatt det artig gjennom tre uker, selv om det har vært beinhardt. Vi har kost oss, og så har vi hatt fokus på det vi skal gjøre på etappene, men jeg tror det er sinnssykt viktig, det samholdet vi har hatt. Både når det gjelder støtteapparat og at vi har hatt grillkvelder på hviledagene, og slappet av mentalt da. Det har vært stort å få være med på.
Rolige dager venter
Når procycling.no snakker med Lunke sitter han fremdeles i Sunweb-bussen og venter på at Dumoulin skal få alle obligatoriske intervjuer og forpliktelser. Sammen med litt god drikke og pizza får han kanskje litt tid til å kontemplere hva han har vært med på, før det trolig blir mer festligheter utover kvelden. Allerede i løpet av de neste dagene går turen hjem til Trondheim, til en langt mer nøktern og normal hverdag.
Nå venter en god rittpause, før han er tilbake i konkurranse til Ster ZLM Toer i midten av juni.
– Jeg tar en god pause nå etter giroen og kjører i gang igjen i ZLM, så kanskje jeg får lurt frem en liten form til NM. Vi får se hvordan det går, men nå er det hvile som er førsteprioritet.
I år er Norgesmesterskapet nærmest lagt til Lunkes bakgård. Fellesstarten går i Stjørdal, den 25. juni, og blir den eneste øvelsen han deltar i og håper derfor å være i grei form.
– Det blir jo spesielt på hjemmebane, så jeg har lyst til å være skarp da også, men det blir litt vanskelig etter giroen. NM er jo spesielt, men vi får se, det er lenge til.
