BERGEN (procycling.no): Tre på rad er ikke enkelt. Peter Sagan får det derimot til å se slik ut.
Å vinne i sykling krever hardt arbeid, dedikasjon og smerte. Men med Sagan minner det mer en lettvint og bekymringsløs glede. Når slovaken rykker i bakker og bør skjære grimaser, er det med ansiktsuttrykket til en bedagelig hipster sittende på en solfylt parkbenk.
Når Sagan skrur opp tempo og bringer rivalene til randen av utmattelse, legger han bare armene frem pent og pyntelig over styret, som om ingen ting har skjedd.
Og når han søndag ettermiddag i Bergen plutselig spretter fremover og posisjonerer seg perfekt før spurten, etter 267 kilometer, gjør han det med den største selvfølgelighet – nesten rutinemessig og tilsynelatende uanstrengt.
Sagan var nærmest usynlig i seks og halv time under herrenes VM-fellesstart. Før han som troll ut av ekse dukket opp på bakhjulet til Alexander Kristoff da 350 meter gjensto. Slik fikk han tredjeposisjon gjennom siste sving og inn på oppløpet – posisjonen Kristoff selv stemplet som ideell to dager tidligere.
– Det var riktig posisjon, ja helt klart… Tusen takk, sier Sagan og gliser mot sølvmedaljøren Kristoff, som sitter på hans høyre siden under pressekonferansen i Grieghallen.
Da en 30-rytter stor gruppe samlet seg på Bryggen på de siste kilometerne, var det tydelig Sagan som hadde disponert kreftene best foran spurten. Kristoff tettet nemlig luken opp til Gianni Moscon og Julien Alaphilippe. Bronsemedaljør Michael Matthews ble også utålmodig og kastet seg inn i angrepsfesten i Laksebakken på tolvte runde. Sagan var det imidlertid ingen som hadde sett.
– Vi så ikke et fnugg av han gjennom hele rittet egentlig, og begynte nesten å tro at han ikke brydde seg, sier Heinrich Haussler – som bisto sin australske kaptein Matthews helt til siste runde.
Flaks eller god taktikk?
Taktisk sett så det ut til at Sagan holdt hodet kaldere enn rivalene og gjorde alt riktig. En lav profil kledde den ellers flamboyante slovaken.
– Jeg hadde ingen strategi, bedyrer Sagan – som ikke hadde rekognosert løypen på forhånd.
– Jeg tror ikke man kan planlegge så mye. Det man gjør i finalen besluttes i løpet av få sekunder. Instinkter og bevegelser som man bestemmer seg fort for. Det er ikke noe jeg drømmer om på natten.
– Det var vanskelig å spå utfallet i dag. Man har egentlig bare et forsøk i en sånn løype, 267 kilometer lang. Man kan angripe, gå i brudd, men da har man ikke kraft i beina til å spurte. Ikke før siste kilometer visste vi at det skulle ende i en spurt, sier Sagan – som mente seieren var tuftet mer på flaks enn god taktikk.
– Karma kanskje? Jeg er veldig glad og dette er utrolig. Det er mange store ritt på kalenderen og dette er et veldig spesielt ett. Man behøver mye flaks og på slutten er dette som et lotteri.
Historiske Sagan
Sagan har i så fall trukket vinnerloddet tre ganger. Nå er han historisk som den eneste med tre strake VM-titler. Han er også à jour med de mestvinnende i VM-historien: Alfredo Binda, Rik Van Steenbergen, Óscar Freire og Eddy Merckx (Merckx har en amatørtittel i tillegg).
– Alle titlene mine er spesielle på sin egen måte og for meg personlig. Den første var uventet, den andre også uventet. Denne gang forventet alle at jeg skulle vinne. Men det er ikke lett å være med i teten. Dette var en spesiell dag og jeg tror denne var vanskeligst å vinne, innrømmer slovaken.
Som i fjor var Sagan syk i oppkjøringen til VM. Bora-hansgrohe-rytteren ble også diskvalifisert fra Tour de France, etter det som ble stemplet som en uregelmessig spurt mot Mark Cavendish på den fjerde etappen. Dette etter en vårsesong uten store triumfer i de flamske klassikerne.
En turbulent inngang til høstsesongen og sykdommen til tross, Sagan sa han hadde en rolig og behagelig oppkjøring til VM uten betydelig press Tour de France-disken ga han dessuten mulighet til å tilbringe ekstra tid med familien.
– Tour de France lå aldri i tankene mine, og (utkastelsen) var ikke så tungt for meg, sier Sagan.
– Når vanskelige ting skjer i livet, må man fokusere på det positive. En såpass optimistisk holdning må man ha. Man kan tross alt ikke være trist. Nå skal vi jo vise frem både den europeiske metertrøyen og verdensmestertrøyen (neste sesong), flirer Sagan og gliser på nytt mot sidemannen Kristoff – den europeiske mesteren.
Norsk Sagan-skole
Mer filosofisk og svevende enn vanlig, Sagan ville ikke si hva som ble hans neste ritt i den ferske VM-trøyen. Eller om hans nært forestående farskap ville skjære ned på hans travle rittprogram neste sesong.
– Jeg lever fra dag til dag. Hvem vet hva som skjer i morgen.
Selv om han ankom Bergen så sent som fredag Sagan fått inntrykk av et vellykket arrangement med mye tilskuere. I tillegg til den norske entusiasmen bet han seg også merke i det store antallet slovakiske fans. Og norske Sagan-fans.
– Jeg hørte om et fly fra Krakow, som var halvparten Sagan-fans og halvparten Kwiatkowski-fans. Og norske var fantastiske. De heiet på oss også.
– Jeg hørte at en hel her i Norge hadde kommet bare for å heie på meg. Det er galskap, sier Sagan – sykkelsportene eneste sanne superstjerne.
