(procycling.no): Etter hjemreisen fra Sanremo for en drøy måned siden, ventet 14 dagers karantene hjemme hos mor og far i Asker for Vegard Stake Laengen.
– I starten kunne jeg sykle ute i Italia, og da var det greit nok. Da det ble slik at man måtte holde seg inne og ikke kunne gå ut, ble det heller slik at man lette etter et sted man fremdeles kunne sykle. For min del var Norge det eneste alternativet, så da var jo valget ganske greit, sier Vegard Stake Laengen til procycling.no.
For tre dager siden la han ut på en sekstimers treningsøkt, og onsdag ble det hele seks og én halv times arbeidsdag.
– Jeg tar det egentlig litt som en treningsleir, og prøver å få lagt ned mye mengde. I etterkant står maten ferdig på bordet og det er full service. Det er kanskje ikke det man drømmer om når man har passert 30 år, men akkurat nå stortrives jeg med å være hjemme, sier Asker-mannen som har hatt adresse i både Nice og Sanremo de siste sesongene.
– Er nok noen som har gått opp noen kilo
Han er vant til å klare seg selv, og setter vanligvis pris på alt som følger med livet til en omreisende sykkelproff innebærer.
Etter storstilt spredning av COVID-19-viruset, og kanskje spesielt i de nordlige delene av Italia, har sykkelsporten stanset fullstendig opp. Stake Laengen holder litt kontakt med bekjente i Sanremo og lagkamerater fra UAE-Team Emirates.
– Hva sier de om forholdene i Sanremo eller Italia nå?
– Folk har ikke så mye å si, egentlig. De prøver å trene litt, men vil heller ikke drepe seg helt på rulla. Det er nok noen som har gått opp noen kilo. Det er typisk italiensk å henge seg litt opp i slike ting. Mange føler seg nok litt i off season, og de går nok rundt og småkjeder seg litt, forteller han.
– Hva merket du til smittevernstiltakene mens du fremdeles var der nede?
– Ikke så veldig mye, egentlig. Folk var ganske rolige. Rett før jeg reiste var det en del politikontroller ute, og de ansatte i butikkene hadde på seg både munnbind og plastikkhansker. Det var pleksiglass foran dem og teip som viste hvor man skulle stå i køen. Slik som vi også har fått her hjemme. Det var restriksjoner på hvor mange som kunne være inne i butikken samtidig. Jeg tror ikke det var mer enn 5-10 kunder, og så måtte resten stå utenfor. Så det var en del køer. Jeg tror det folk tenkte mest på var det økonomiske. Italia er en stor turistdestinasjon. Selv om det er lavsesong nå, så forventer man jo årlig et storinnrykk av turister langs kysten utover sommeren.
Etter at nordmannen skrev under en ny toårskontrakt i oktober 2018, har foreløpig ikke 2020-sesongen stått helt til forventningene.
– Jeg er inne i mitt siste kontraktsår, så det er ikke noe særlig bra timing. Det er kanskje litt derfor jeg føler meg kjempemotivert og trener på, også. Jeg håper på det beste. Foreløpig vet vi ikke når de første rittene blir til høsten, men jeg velger å tenke på årene som kommer og. Dersom man helt slutter å trene, tror jeg det kan slå negativt ut. Jeg tror jevn og god grunntrening er bra. Jeg har en trener som har fulgt meg opp hele veien, men han legger ikke inn de harde intervalløktene lenger. Han sier mer: Tren lystbetont og gjør det du har lyst til.
«Hektisk høst» fremdeles i det blå
Det internasjonale sykkelforbundet varslet i forrige uke at de jobber med å få gjennomført Tour de France med oppstart den 29. august i Nice.
Utover høsten, på en plan som er langt ifra ferdigspikra, jobbet det også med å få til Giro d’Italia, La Vuelta og en hel del av de største éndagsrittene.
Man får likevel følelsen av at hele opplegget henger litt i det blå så lenge restriksjonene fra de respektive land og myndigheter fremdeles holdes i hevd.
– Har du klart å se for deg hva du ideelt sett ønsker å få ut av høstsesongen, dersom de aktive sykkelrittene blir startet opp igjen?
– Jeg synes det er litt vanskelig å si for min del. Det går vel mest på at jeg har håp om å sykle ritt igjen og at myndighetene åpner litt opp rundt restriksjonene de har innført. Jeg er ikke en rytter som bare kan velge løp fra øverste hylle. Jeg må se an litt hva laget ønsker og hva slags ritt det er mulig å opprettholde utover høsten. Dersom det bare skulle ende opp med én Grand Tour, skal det godt gjøres om jeg får innpass i den, for eksempel.
– Hva tenkte du da du så forslaget UCI sendte ut?
– Jeg synes det er bra at man klekker ut en alternativ plan for det hele. Det gjør at man blir litt mindre usikker på hva som kommer til å skje. Det er fortsatt langt fram i tid og jeg er optimistisk når det gjelder å sykle noen løp. Hvis det åpnes mer opp i Europa utover, vil det gi litt flere steg. Man er nødt til å ta det steg for steg. Land som Spania, Frankrike og Italia er blitt hardt rammet, så jeg vet ikke om det ville skape flokkimmunitet etter hvert i de landene, men akkurat nå får man bare ta tiden til hjelp og vente.
