(procycling.no): I procycling.nos forhåndsanalyse av den olympiske landeveisfellesstarten skrev vår mann «har ofte slitt med å ta det siste steget øverst på pallen i de store rittene» om Greg Van Avermaet. Den påstanden skulle belgieren gjøre fullstendig til skamme.
Forøvrig er ikke påstanden uriktig, men da Vincenzo Nibali og Sergio Henao endte sine olympiske leker hodestups i asfalten grep belgieren muligheten. Sammen med Jakob Fuglsang støtet han seg avgårde fra en jagende gruppe, og duoen tok opp jakten på Rafal Majka, som hadde unngått velten til Henao og Nibali.
Da de med halvannen kilometer til mål tok igjen polakken var det liten tvil om hvem som kom til å triumfere. Da Van Avermaet, som til daglig sykler for BMC, åpnet spurten var ingen på samme bølgelengde. Fuglsang prøvde, men maktet ikke. Majka var allerede kokt. Dermed kunne den evige toer endelig ta steget opp til den øverste plassen på pallen.
– Det var et veldig fint øyeblikk. Jeg har ganske ofte vært nær, akkurat ikke vunnet, men dette gjør opp for det, fortalte han Het Nieuwsblad etter målgang.
Riktignok har det blitt noen store seire på Van Avermaet de siste årene. I fjor tok han karrierens største seier da han vant den 13. etappen i Tour de France. I år fulgte han opp med nok en etappeseier, på den svært tøffe 5. etappen til Le Lioran. Han har også tilføyd seier i Omloop Het Nieuwsblad og sammenlagtseier i Tirreno-Adriatico til sin palmarés i år.
At Van Avermaet skulle vinne lørdagens ritt var nok for noen drømmetenkning. På forhånd var det spådd at de beste klatrerne som Froome, Valverde og Nibali skulle kjempe om seieren. Men belgieren gikk avgårde på den første av tre Vista Chinesa-runder, og slet seg med i gruppen bak Henao, Majka og Nibali over toppen siste gang.
– Jeg vet jeg ikke kan klatre med ryttere som Nibali og Valverde. For å vinne må alle brikkene falle på plass til rett tid og det skjedde i dag. Jeg var kanskje ikke den sterkeste mannen i rittet, men det er det fine med sykling.
31-åringen så én etter én falle på de siste rundene og bestemte seg for å kjøre kontrollert og behersket.
– Alle ville vinne i dag. Hvis du ønsker å bli olympisk mester da er noen villig til å gå over grensen, men da risikerer du å gå for fort og misse en sving. Personlig tok jeg noe risiko, men ikke for mye. Hvis du faller er løpet over.
Rittet utspilte seg til slutt perfekt for Van Avermaet, som spurtet inn til seier på verdensberømte Copacabana. Å vinne OL henger personlig meget høyt for ham. Faren syklet nemlig OL i Moskva i 1980, og giftet seg visstnok i OL-drakten sin.
– Det er uvirkelig. At man kommer inn i karrieren med to eller tre sjanser til å bli olympiske mester viser bare hvor vanskelig det er. Å kunne stå her på podiet på Copacabana er fantastisk. Olympisk mester er man livet ut. Bedre enn dette er det ikke, det er høydepunktet i min karriere, fastslår han.
