(procycling.no): I fjor ble det et historisk jevnt Giro d’Italia, med fire ryttere innenfor minuttet, foran den siste, avgjørende tempoetappen i Milano.
For rittdirektør Mauro Vegni er årets utgave en våt drøm. Han har endelig klart å lokke denne generasjonens største Grand Tour-rytter, Chris Froome, til giroen. Samtidig stiller fjorårsvinner Tom Dumoulin, mannen mange mener er den som kan vippe briten av tronen.
Samtidig følger en rekke, unge utfordrere bak.
Fjorårets utgave, den hundrede, ble omtalt som en utgave for klatrerne, men det var likevel en tempospesialist som stakk av med maglia rosa. I år er det dog totalt 44.000 høydemeter med klatring, et par tusen mer enn fjorårets.
Totalt er det bare 45 kilometer med individuell tempo, mens de store fjelletappene og mellomharde bakkeetappene kommer på samlebånd. Det ligger an til å bli en svært krevende Giro for rytterne og vi kan trolig forvente et svært dynamisk ritt, og en jevn kamp om seieren.
procycling.no tar deg igjennom de aller største favorittene til å løfte Trofeo Senza Fine i Roma, søndag om tre uker.
Chris Froome (Team Sky)
Kallenavn: «Tarantellaen»
Da Froome meldte sin deltagelse under presentasjonen av årets Giro-rute, i slutten av november i fjor, hadde han nok sett for seg en helt annerledes oppkjøringen til rittet. Like etterpå ble det kjent at det ble gjort en Adverse Analytical Finding (AAF) for det dobbelte av den tillate dosen av astmamedisinen salbutamol.
Siden den gang har stormen rast rundt Team Sky og Froome, og han går inn i rittet på helt andre premisser enn konkurrentene, ettersom en konklusjon ennå ikke har falt i saken. Derfor har mange, deriblant UCI-president David Lappartient, har bedt 32-åringen om å ikke sykle giroen. Han har likevel valgt å stille til start.
Briten har vunnet de tre seneste utgavene av Tour de France og har totalt fire seire i La Grand Boucle, men har aldri gjort et forsøk på Giro d’Italia. Etter han vant Vuelta a España i fjor mente mange at en Giro-deltakelse var på sin plass, som den eneste manglende biten i Froomes Grand Tour-palmarès.
(artikkelen fortsetter under bildet)
FIRE GANGER: Chris Froome har mottatt hyllest som Tour de France-vinner på Champs-Élysées ved fire anledninger. FOTO: Tim de Waele/Corbis via Getty Images
Froome har stadig bedyret at Tour de France er hans viktigste fokus, men velger likevel å stille i giroen, selv om det trolig svekker sjansen hans i juli. Men med Tour-starten én uke senere i år, grunnet fotball-VM, er det en gyllen anledning til å bli historisk for Team Sky-rytteren og det trigger den møysommelige mesteren. Han sitter allerede som den regjerende vinneren av Tour de France og Vuelta a España, og jager nå trippelen. Samtidig kan han også vinne den umulige Giro/Tour-dobbelen, som utallige ryttere har mislyktes med. Klarer Froome én av bragdene vil han virkelig skrive seg inn i historibøkene som en av de aller største, gitt at det ikke faller en dom mot ham i salbutamol-saken.
«Før vant han nærmest hvert ritt han stilte opp i»
Tidligere sesonger har Froome vært svært dominant i oppkjøringen til touren og vant nærmest hvert ritt han stilte opp i. Fjorårets og årets sesong har imidlertid vært en helt annen sak. I fjor vant han ikke et eneste ritt i oppkjøringen til touren og vant ei heller en eneste etappe på vei mot seier i Paris.
Heller ikke i år har det vært noen stor suksess for Froome. I Ruta del Sol og Tirreno-Adriatico var han langt unna noen store resultater. I Tour of The Alps var han riktignok toneangivende, men måtte se seg slått av Giro-konkurrenter som Thibaut Pinot og Miguel Ángel López.
Froome har vært langt fra overbevisende denne sesongen og spørsmålet er om han kan nærme seg toppnivået sitt nok til å slå konkurrentene, som i stor grad har giroen som sitt viktigste sesongmål. Han har også bare syklet giroen ved to anledninger, i 2009 og 2010, og er et ubeskrevet blad i den italienske Grand Touren. Rittet har en helt annen dynamikk enn sin franske ekvivalent.
32-åringen har dog et utrolig sterkt lag rundt seg, trolig det sterkeste i rittet, med Wout Poels, David de la Cruz, Kenny Elissonde, Sergio Henao, Vasil Kiryienka, Christian Knees og Salvatore Puccio i rekkene. Han er en spesialist på å time formen riktig og årets tempoetappe er såpass flat og enkel at det er begrenset hvor mye tid han taper til tempoverdensmester Tom Dumoulin. Samtidig skal Froome være en bedre klatrer, spesielt når det blir virkelig bratt.
Tom Dumoulin (Team Sunweb)
Kallenavn: «Major Tom»
Mot et arsenal av klatrere gjorde Tom Dumoulin det umulige i fjorårets Giro og ble den første nederlenderen gjennom historien til å vinne rittet. Mens alle ivret etter å se Dumoulin utfordre Froome i Tour de France velger nederlenderen i stedet å dra tilbake til giroen, for å forsvare den historiske seieren. Dermed får folket duellen de ønsket.
På samme måte som det er en del usikkerhet rundt Froome gjelder det også Maastricht-mannen. Han gikk på en liten smell med overtrening i vinter og våren har vært preget av velt og andre problemer. Totalt har han bare tolv rittdager i år, syv færre enn Froome. Hans beste resultat kom for et par uker siden i Liège-Bastogne-Liège, da han ble nummer 15. Før det hadde han ikke konkurrert siden Milano-Sanremo, men har i stedet for valgt å tilbringe tid i høyden.
(artikkelen fortsetter under bildet)
OVERRASKET: Tom Dumoulin sjokkerte da han vant toppfinishen til Oropa på den 14. etappen i fjorårets Giro. FOTO: AFP PHOTO / Luk BENIES
I år det også hele 25 kilometer mindre tempo enn det var i fjorårets utgave, hvor 27-åringen hentet svært mye tid. At Dumoulin kommer til å ta tid på de tempokilometerne som faktisk er, er det få som bestrider, men spørsmålet er hvor godt han kan henge med på stupbratte klatringer som Monte Zoncolan. Han er ingen naturlig klatrer. Selv om han blir bedre og bedre for hvert år, så er han helt klart ikke i sitt element her og har flere kilo å drasse på enn de fleste konkurrentene.
Han har imidlertid svært verdifull erfaring med seg fra fjorårets utgave, hvor han måtte håndtere presset ved å lede rittet, være isolert og under angrep fra øvrige favoritter – en uvurderlig bagasje. Han viste da en enorm standhaftighet og endte til slutt på toppen i Milano.
Han lider likevel under noe av de samme tingene som i fjor. Han har fremdeles ikke et spesielt sterkt lag rundt seg og spesielt om man sammenligner med Team Sky, så kommer Team Sunwebs utvalgte til kort. Isolasjonen var nær å koste ham seieren i fjor og det kan bli tøft å stå i mot angrepene til Team Sky og øvrige konkurrenter.
Thibaut Pinot (Groupama-FDJ)
Kallenavn: «Søtingen» (La Bouille*) * kallenavn som liten
En franskmann som velger Giro d’Italia over Tour de France er relativt uvanlig, men Thibaut Pinot velger å gå litt motstrøms. Han har tidvis slitt voldsomt under touren, selv om han også har hatt noen imponerende prestasjoner der. I Italia virker det som han er langt mer komfortabel med seg selv og har levert gode resultater her gjennom helle karrieren.
Han endte utenfor podiet i fjorårets ritt, men tok med seg en etappeseier og viste en lovende stabilitet. Da han prøvde seg i touren en drøy måned senere falt korthuset sammen igjen og han måtte kaste inn håndkleet underveis. Derfor var nok valget enklere for Pinot og lagets sjef, Marc Madiot, med å sende ham tilbake til giroen. Samtidig kommer touren som nevnt også en uke senere i år, som gjør det enklere med tanke på å komme tilbake på et høyt nivå.
(artikkelen fortsetter under bildet)
VANT TOUR OF THE ALPS: Thibaut Pinot jubler over sammenlagtseier i det siste oppkjøringsrittet til Giro d ‘Italia. FOTO: AFP PHOTO / APA AND EXPA / Johann GRODER / Austria OUT
Han har etter hvert vist seg som en mer avbalansert rytter, ikke bare en ren klatrer. Han har i stor grad kommet seg forbi utfordringene på temposykkelen og spesielt i utforkjøringene. Sammenlagtseieren i Tour of The Alps viste en franskmann som strutter av selvtillit og har formen inne. I de italienske fjellene kommer han også til sin rett. Kjent for å slite i den ekstreme varmen Tour de France ofte har å by på, trives han bedre under kjøligere, italienske forhold.
Laget har også plassert noen brukbare klatrere rundt ham i Sebastien Reichenbach, Steve Morabito og Georg Preidler. Pinot har uttalt at i første omgang er målet hans podiet og det er nok fornuftig. Det er mange fallgruver underveis, både i selve rittet og hva gjelder ham selv. En behersket 27-åring vil ha en naturlig plass på podiet i Roma. Formen er det ingenting å si på og fortsetter han den fine trenden på italienske veier kan det blir en veldig fin Giro for Groupama-FDJ-rytteren.
Fabio Aru (UAE Team Emirates)
Kallenavn: «Den Sardinske Ridderen» (Il cavaliere dei quattro mori)
Fabio Aru er som formet ut av den italienske tifosiens bilde. Han sykler med lidenskap og panaché, og er aldri redd for å angripe. Selv om han har blitt kjørt av kommer han ofte tilbake og angriper, i stedet for å bare følge med de andre. Kanskje kan man kalle det ungdommelig naivitet, men det er utvilsomt underholdende. Likefullt koster det ofte mer enn det smaker, selv om han flere ganger har lyktes med den offensive kjørestilen, som under Giro d’Italia i 2015, da han ble nummer to i sammendraget, eller Vuelta a España samme år – som han vant.
Han har imidlertid ikke levd helt opp til potensialet sitt de to siste sesongen. I Tour de France i 2016 brøt han fullstendig sammen på den siste klatreetappen, mens han revansjerte seg noe i fjor, med etappeseier på La Planche des Belles Filles og femteplass i sammendraget, etter han mistet giroen grunnet en skade. Vueltaen på høsten var dog uten mye å skrive hjem om. Kanskje en etterlengtet retur til giroen og Italia kan vært katalysatoren for en ny, stor prestasjon.
(artikkelen fortsetter under bildet)
OFFENSIV: Fabio Aru angriper på vei mot etappeseier på Planche des Belles Filles under fjorårets Tour de France. FOTO: Tim De Waele (TDWSport.com)
Aru vil utvilsomt tape tid på tempoetappen, som han mestrer svært dårlig, ettersom han er en pur klatrer. Men klatring er det heldigvis mye av i årets giro. Han har god erfaring fra giroen tidligere og løftet frem av tifosien kan han utrette store ting. Den 19. og 20. etappen går på veier han har gode minner fra. På førstnevnte skal rytterne over Colle delle Finestere og Sestrière, som var avslutningen på den 19. etappen i 2015, hvor Aru vant. Den påfølgende etappen samme år gikk til Cervinia, noe årets 20. etappe også gjør, hvor han også vant. Dette er veier han kjenner og liker svært godt, og det er naturlig å holde ham som favoritt på disse etappene.
Vi kan også ha et lignende scenario som i 2015. Da jaktet han Alberto Contador som en besatt og sammen med daværende lagkamerat Mikel Landa angrep de som gale, for å riste av seg spanjolen. Til slutt vant dog Contador, med Aru på andre og Landa på tredje. At vi sitter med en lignende situasjon – med Dumoulin eller Froome i ledelsen – etter tempoen på den 16. etappen, er veldig sannsynlig og da er det bare å sette hus og lån på at Aru kommer til å angripe til han faller av sykkelen.
Miguel Ángel López (Astana)
Kallenavn: «Superman López»
«Superman» López er kanskje den mest spennende rytteren i årets Giro d’Italia. Etter han kom fra intet og vant ungdommens Tour de France i 2014, Tour de l’Avenir, har han vært spådd som en fremtidig Grand Tour-vinner, men fikk mye av de første sesongene som proff amputert av velt og skader. Overgangen til europeiske veier skal ha vært ganske tøff for colombianeren, som slet mye med feltkjøringen og det mentale, og fikk på mange måter kultursjokk sammenlignet med Colombia. I løpet av den første delen av hans proffkarriere har han vært i bakken en rekke ganger og hatt flere stygge skader. Likevel vant han Tour de Suisse som andreårsproff i 2016.
Under fjorårets Vuelta a España blomstret han igjen og på overbevisende vis vant han to svært tøffe fjelletapper, foran ryttere som Froome, Nibali, Aru, Contador. Astana-sjef Alexandre Vinokourov har snakket 24-åringen voldsomt opp gjennom vinteren og lovpriset eleven. Den tidligere kazaksthanske proffsyklisten lovet at López skulle få lederansvar under en Grand Tour i 2018 og det får han i Giro d’Italia.
(artikkelen fortsetter under bildet)
VANT: Miguel Ángel López var sterkest på Alpe di Pampeago, på den andre etappen av Tour of The Alps. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)
I år har han to fine seirer allerede. En fra Tour of Oman, hvor han sammen med lagkameratene i Astana pulveriserte konkurrentene opp Green Mountain og den siste fra Tour of The Alps. På rittets andre etappe spurtslo han blant annet Froome og Pinot i kampen om etappeseieren på Alpe di Pampeago og bekreftet at formen er i anmarsj til giroen. Til slutt endte han på tredjeplass sammenlagt i rittet.
Hovedutfordringen til López blir å holde seg på sykkelen og spesielt de to første ukene kan det bli krevende, selv om det også er noen etapper der han kan trives veldig godt på. Starten av en Grand Tour er alltid nervøs, spesielt i massespurtene. Samtidig er det mange mellomharde etapper, på smale, tekniske veier, hvor man kan velte eller tape tid.
24-åringen kommer ordentlig til sin rett fra den 14. etappen til Monte Zoncolan. Han vil helt klart tape tid på tempoen, på den 16. etappen. Med sine 59 kilo sier det seg selv at han har problemer med å holde tritt med Froome og Dumoulin. Men vekten blir også hans forse når man skal over Colle delle Finestere, Sestriere, Pratonevoso, Col Saint Panteléon og så videre. Om han kommer seg helskinnet igjennom de to første ukene, uten noe spesielt tidstap, blir han livsfarlig når man entrer den avgjørende uken.
Outsidere: Michael Woods, George Bennett, Simon Yates, Louis Meintjes, Esteban Chaves
Hvem tror du vinner? Stem her:
[poll id=»12″]
