HAR IMPONERT: Luke Durbridge lå godt an i sammendraget etter gårsdagens etappe, men tapte rittet i sidevinden på dag to. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

– Min feil at jeg tapte De Panne

Espen J. Lee
Tips meg @espenjlee

Publisert 29.03.17 20:30

Del på    

Orica-Scotts «nye» klassikermann avslørt i sidevinden.

KOKSIJDE (procycling.no): Den flamske fansen vet å identifisere en av sine egne. Før start på 2. etappe i De Panne var det derfor ikke overraskende å finne Luke Durbridge omringet av aldrende husfruer med autografboken i den ene hånden og fotokamera i den andre.

På stotrende engelsk roper de høflig «Luke! Luke!». Oricas nyeste klassikermann klatrer av sykkelen, stiller seg opp til fotografering og forsikrer seg flere ganger at han skriver navnene deres riktig. Som en av åpenbaringene denne vårsesongen så langt, må Durbridge venne seg til den økte oppmerksomheten i sykkelfrelste Belgia.

– Stemning i Flandern er helt spesiell og det finnes ikke noe som minner om atmosfæren her. Folkene har skikkelig peiling på sykling og det merkes, sier Durbridge til procycling.no.

25-åringen, en meritert temporytter med banebakgrunn, har alltid hatt en forkjærlighet for de flamske klassikerne. 2.plassen fra De Panne Tredagers i 2014 vitnet om talent, men tre sesonger senere har resultatene begynt å komme for alvor i de store endagsrittene også.

4.plassene i Dwaars Door Vlaanderen (Waregem) og E3 Harelbeke sist uke, viser australierens betydelige fremgang. Han var også i første gruppe i Kuurne-Brussel-Kuurne og langt fremme Strade Bianche (6.plass).

2.plassen bak Philippe Gilbert (Quick-Step) på åpningsetappen i årets De Panne – den sedvanlige kongeetappen pepret med elleve tøffe berg og flere røffe brosteinsparti – bekreftet at Orica-rytteren blir en styrke å regne med i de kommende brosteinsmonumentene.

– Dette er den type sykling jeg alltid har drømt om å gjøre. Derfor tok jeg en beslutning for tre år siden å komme til Gent. Jeg bor alltid her denne måneden, leier en leilighet. Sammen med treneren min utforsker jeg alle de viktigste veiene. Han kjører scooter og jeg bak ham, sier Durbrigde – som forklarer fremgangen på resultatlistene med økende kjennskap til veiene i Flandern.

– Nå kjenner jeg veiene bedre og bedre, og vet hva som kreves i disse rittene. Men jeg har fortsatt mye å lære og må hele tiden forbedre meg. Læringsprosessen stopper ikke.

Dårlig dag i sidevinden

Gilbert, en av vårens formryttere, var tilsynelatende i en egen klasse da han støtet seg bort fra Durbridge og de andre konkurrentene på Muuren tirsdag. Bak den suverene belgiske veteranen var Durbridge nærmeste forfølger. Bare 17 sekunder skilte Durbridge og Gilbert i sammendraget.

Men på onsdagens 2. etappe til Koksijde, fikk han seg en veritabel flamsk sidevindleksjon av klassikerspesialistene Gilbert og Alexander Kristoff (Katusha-Alpecin). Da vordende etappevinner Kristoff og Trek-Segafredos Edward Theuns tok initiativet, ble feltet sprengt utover veien.

Tatt på sengen ute av posisjon, ble Durbridge distansert til andre gruppe. Isolert fra lagkameratene måtte han selv ta opp jakten. Jobben han gjorde var heroisk, men viste seg til slutt fånyttes. Parasittene til Katusha skulle gjøre sitt for å ødelegge rytmen i gruppen, og alliansen med Wanty Groupe lite utslagsgivende.

Med 17 kilometer igjen, og avstanden over ett minutt, resignerer Orica-rytteren.

– Det var min feil. Jeg burde vært i en bedre posisjon. Jeg tapte De Panne på grunn av det. Nå må jeg bare glemme det og ser fremover, sier Durbridge – som nevner at han manglet lagkamerater (Orica startet etappen bare med fire ryttere) i den febrilske jakten.

– Dagen var faktisk egentlig ikke så hardt. Jeg hadde foretrukket en hardere dag. Men med vinden fra den vinkelen og stresset som kom med, ble det et bingoløp. Et hardere løp med flere bakker hadde gitt en større utskillelse og sterkere gruppe i front, sier Durbridge.

Før etappen var han favoritt til å vinne sammenlagt. Tempospesialisten Durbridge – som er tre ganger nasjonal mester på tempo, samt U23-verdensmester i øvelsen – så frem til den avsluttende etappen torsdag ettermiddag, en 14 kilometer lang tempo i De Panne. Nå ligger han som nummer tolv, drøye tre minutter bak Gilbert.

Et klassikerlag i emning

Men prestasjonene i årets klassikersesong gjør Durbridge ikke bare til en favoritt til et ritt som De Panne Tredagers. Med Flandern rundt og favoritt-rittet Paris-Roubaix i vente, vil Peter Sagan, Greg Van Avermaet et al gjøre en potensielt fatal feil hvis de undervurderer Oricas nye klassikermann, trass i dagens faux pas.

– Det er klart at vi ikke lenger er et underdog-type lag i klassikerne. Jeg tror vi ser frem til Flandern rundt mer nå enn før. Det er helt klart. I fremtiden ser vi frem til å bygge videre på de unge rytterne vi har. Med tanke på brosteinsklassikerne, bruker jeg å si at vi kan bli en australsk versjon av Quick-Step, sier Lorenzo Lapage, sportsdirektør i Orica-Scott.

– Men det er ikke bare Durbridge du må se på. Jens Keukeleire ble nummer to i Gent-Wevelgem og vi har (Matt) Hayman som vår mann i Paris-Roubaix. Er man god i Waregem som Durbridge, så er man nok god i Roubaix også, smiler Lapage.

Durbridge er nok enig. Den lange og kraftfulle tempo- og klassikerspesialisten (78 kg, 1.87m) føler egenskapene hans kommer best til sin rett i Helvete i Nord. Måten lagkameraten Matt Hayman vant rittet på i 2016, var også inspirerende å se for en outsider som Durbridge.

– Roubaix er kanskje mer tilpasset mine egenskaper, da det er mye klatring i Flandern. Et par tusen meter med klatring faktisk, sier Durbridge.

– Det var veldig inspirerende for meg å se hva Hayman gjorde i det rittet i fjor. Han var ikke noen favoritt og var likevel der i finalen og klarte å vinne. Det tror jeg er spesielt med det rittet. Alt kan egentlig skje.

Tagget med: , ,

Les også disse