FIKK KLEM: Boonen takket fansen personlig etter sitt siste Paris-Roubaix Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Boonen: En av få ting jeg angrer på

Espen J. Lee
Tips meg @espenjlee

Publisert 7.12.17 12:30

Del på    

Legenden glemmer ikke sitt siste Flandern rundt.

(procycling.no): Bare åtte måneder etter at han la sykkelskoene på hyllen sier Tom Boonen at hans lange og innholdsrike karriere virker som en «fjern fortid».

Den 37-årige flamske legenden bremset opp for fullt etter et siste forsøk på å vinne Paris-Roubaix i april. QuickStep-rytteren Boonen la opp med tre Flandern rundt- og fire Roubaix-titler på samvittigheten.

– Det virker som et tidligere liv. Det er utrolig hvor fort man klarer å legge slike ting bak seg. Syklingen er allerede fjern fortid, sier Boonen i et intervju med belgiske Sporza.

– Jeg var redd for å ha litt for mye fritid og kjede meg etter at jeg tok farvel. Sykling var en god sport, men det er tross alt det eneste her i verden.

– Men kan se på det på to måter: Det kan være et tap, eller en mulighet til å gjøre andre ting. Jeg tar fatt på de mulighetene, sier «Tommeke» videre.

– Når jeg snakker om vårsesongen, virker det som en evighet siden. Jeg må klype meg selv i armen for å innse at dette faktisk var tidligere i år.

Bittert øyeblikk

I en mindre hektisk hverdag har Boonen tilbrakt mer tid med tvillingdøtre, og pleid en av sine lidenskaper ved å konkurrere på motorsport Zolder.

Boonen sier at han har et avslappet forhold til sykkelkarriere som nå ligger bak ham. Men øyeblikket da lagkamerat Philippe Gilbert syklet ifra favorittgruppen under årets Flandern rundt ser han tilbake på med anger.

– Det er en av få ting jeg angrer på, sier Boonen.

– Jeg dro inn mot foten av Kwaremont for å tynne ut gruppen. Phil hadde ikke som intensjon om å sykle ifra – Démare, Vanmarcke og Trentin satt fremdeles foran meg. Phil fikk luke, men det var ikke jeg som skulle tette den. Luken ble større, husker Boonen.

– Jeg angrer på at jeg ikke gikk med. Da kunne vi kanskje ha jobbet sammen, men jeg ga Phil sjansen til å gå solo, siden Trentin og jeg satt med forfølgerne.

En uke senere satte han punktum for en 16 år lang karriere i Paris-Roubaix. Uten særlig fanfare eller nostalgi.

– Jeg krysset målstreken, syklet til bussen og da slo det meg: Det er over. Jeg hadde ingen tårer i øyene.

Tagget med: , ,

Les også disse